Spillet om Lofoten og Vesterålen

KRONIKK: I Lofoten har kultur og fiske utviklet seg bærekraftig i samspill med de naturgitte forholdene gjennom mer enn 1000 år. Utvikling av oljeindustri i området kan sette uerstattelige verdier på spill.

SÅRBART: Lofoten og Vesterålen er Norges viktigste område for de mest sårbare stadiene for fiskebestandene. FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN

  • Svein Sundby
  • Allan Sande

Bruken av havområdene våre skal forvaltes gjennom demokratiske beslutninger og være basert på oppdatert kunnskap om natur og samfunn. Et slikt forvaltningssystem er forankret i internasjonale avtaler gjennom FN, i grunnloven, havressursloven og naturmangfoldsloven, og binder Norge til kunnskapsbasert bærekraftig bruk og vern av havområdene.

  • Følg @BTmeninger på Instagram

Tilstanden for fisken

I debatten om åpning av Lofoten og Vesterålen for konsekvensutredning for oljeaktivitet har Arbeiderpartiet i regjeringen, og Høyre og Fremskrittspartiet i opposisjon, brutt med disse grunnleggende prinsippene. Disse partiene går til valg på åpning av havområdet for konsekvensutredning etter petroleumslovens § 3 før kunnskapsinnhentingen som Regjeringen selv bestilte i revidert Nasjonalbudsjett 2011 var levert. Da fikk Havforskningsinstituttet nytt oppdrag å utrede tilstanden for fiskeressursene i området. Instituttet leverte ferdig rapport som planlagt i februar i år, men da hadde allerede ministere i tur og orden konkludert med oppstart av konsekvensutredning. Det var olje— og energiministeren, statsministeren og i tillegg ministeren for Fiskeri- og kystdepartementet som bestilte rapporten.

Les også

Bergen bør gå foran

Inntrykket man får er at oljeindustrien har Spar Ess som trumfer alle andre kort. Men er det slik? La oss stoppe opp og se på argumentene som taler for og imot åpning av området og som høstens nye regjering må gå nøye gjennom før den kan hevde å ha gjort kunnskapsbaserte beslutninger:

Argumenter for åpning:

Oljevirksomheten er ryggraden i norsk industri og eksportnæring. Den gir 350 milliarder i statsinntekter og står for 47 prosent av eksporten fra Norge. Å finne nye olje- og gassressurser er en forutsetning for at nasjonen skal kunne opprettholde økonomisk vekst og velferd.

Nordnorsk næringsliv trenger større mangfold og flere ben å stå på. Økt oljevirksomhet kommer de landbaserte servicenæringene til gode, styrker marine næringer og stopper fraflytting.

For Europa er gass en mer klimavennlig energikilde enn kull. For det globale CO2-regnskapet må Europa får lettest mulig tilgang på norsk gass. Derfor må vi sørge for å utnytte mest mulig av gassreservene hvor enn de måtte finnes.

Les også

Takk for nå, Bergen

Argumenter mot åpning:

Lofoten og Vesterålen er Norges viktigste område for de mest sårbare stadiene for fiskebestandene. 70 % av fiskeressursene som høstes fra Norskehavet og Barentshavet passerer gjennom dette avgrensede kystområdet i løpet av den kritiske perioden på våren og sommeren. Selv svært lav risiko for påvirkning fra olje er uakseptabel risiko.

Fiskeriene er også bærebjelke i samfunnet. Norge er verdens nest største sjømateksportør med mer enn 50 milliarder kroner i årlig eksportverdi. Til forskjell fra oljeindustrien er dette fornybare ressurser som Norge har utnyttet i mer enn 1000 år, og som for fremtiden har et tilnærmet evig perspektiv.

Det er også andre særlig sårbare ressurser i området som sjøfugl og kaldtvannskoraller.

Norge har internasjonalt forpliktet seg til å verne 10 % av norske havområder. I dag er kun 0,13 % vernet mot oljevirksomhet. Nye verneområder må komme her hvor behovet er størst.

Den ensidige satsingen på oljeindustrien har gjort Norge til ett av verdens dyreste land og skapt overoppheting i økonomien.

Les også

Ta grep om Mongstad

Les også

- Dette skal komme verden til gode

Det har bidratt til å svekke fastlandsindustrien, fordi oljeindustrien beslaglegger ekspertise, og fordi økte priser reduserer mulighetene for annen eksportindustri. Økt satsing på petroleumsindustri vil hindre Norge i å nå vår andel av de internasjonale målene om utslippsreduksjoner av klimagasser. Økt satsing på petroleumsindustri hindrer oss i å nå målene om videre utvikling og bruk av grønn energi. Åpning av nye oljefelt bidrar til skadelige klimaendringer og økte problemer med havforsuring. Det påvirker særskilt marine organismer som danner kalkskall men også andre organismer i havet.

I Lofoten har kultur og fiske har utviklet seg bærekraftig i samspill med de naturgitte forholdene gjennom mer enn 1000 år.

FN-søknad i fare

Lofoten er kandidat for FNs verdensarvliste og oppfyller fem av ti kriterier for godkjenning. Utvikling av oljeindustri i området kan sette regjeringens ferdig utredede søknad til UNESCO på spill.

Området har hatt stor økning i turisme over de siste årene. Som godkjent verdensarvområde kan turistnæringen få videre økning med større sysselsetting enn oljeindustrien.

Oljeindustri vil svekke verdensarvsøknaden

Til sammenligning gir verdensarvområdet Great Barrier Reef i Australia årlige inntekter på 30 milliarder kroner. Lofoten har tilsvarende potensial.

Oljeindustri vil svekke verdensarvsøknaden

og forringe mulighetene for turistnæringen. Området er så avgrenset at det vil føre til stor arealkonflikt med fiskeriene. Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag har vedtak mot konsekvensutredning. Alle miljøvernorganisasjoner, kirkelige organisasjoner og flertallet i befolkningen er imot oljeboring i Lofoten. Arealkonflikten har et potensial til stort omdømmetap for landet.

Sannsynlighet for utslipp

Største usikkerhet i vurderingen for eller imot oljevirksomhet er sannsynligheten for oljeutslipp. Det er oljeindustrien selv som definerer sannsynligheten. Tidligere hørte vi ofte nullutslipp i den politiske debatten. Med utslipp av produsert vann, oljeholdig vannutslipp fra produksjonen, er det åpenbart at nullutslipp var en overdrivelse, og 20. april 2010 forsvant begrepet fra norsk språkbruk over natten. Da eksploderte plattformen Deepwater Horizon i Mexicogolfen. Verdens største oljekatastrofe var et faktum. De neste 3 månedene strømmet 780 tusen kubikkmeter olje ukontrollert ut i sjøen. Et område mer enn tre ganger størrelsen av Vestfjorden, Lofoten og Vesterålen ble direkte påvirket av utslippet. Ettervirkningene er ennå uklare. Fiskeressursene i Mexicogolfen var bare en brøkdel av Lofoten-Vesterålens. Sjøtemperatur på 28 grader gjorde at nedbrytningen av oljen gikk mye raskere enn den ville ha gjort i Lofoten.

Manglende realisme

Den totale sårbarheten for fiskeressursene i vårt område avhenger både av naturtilstanden og av sannsynligheten for utslipp. Med usikkerheten i anslagene for sannsynlighet vil det være naturlig å ta utgangspunktet i det verst tenkelige tilfellet. Oljeindustrien hevder at Deepwater Horizon-hendelsen er verre enn det verst tenkelig tilfelle for Lofoten-Vesterålen. I OEDs kunnskapsinnhenting i 2012 er det satt til et utslipp på fem dager. Det er ikke realisme i det.

Den nye regjeringen får et tungt ansvar i å ta rett beslutning med avveining av bærekraftig næringsutvikling og vern av havmiljøet. Argumentene er servert og de aller fleste av dem burde være klare nok.

Følg BTmeninger på Facebook!