Dyr og villedende markedsføring

For et par uker siden fikk en av oss en personlig adressert brosjyre fra Orange Helse AS. Navn og adresse kunne fylles inn på siste side under teksten «Ja takk, til gratis hjemmesykepleie» og sendes tilbake med porto allerede betalt.

Publisert Publisert

COLOURBOX1064704.jpg Foto: COLORBOX

  • Uib
  • Sosiologisk Instututt
  • Kari Wærness
  • Karen Christensen
iconDenne artikkelen er over ni år gammel

Orange Helse er en kommersiell markedsaktør som i dag har kontrakt med Bergen kommune om å tilby hjemmesykepleietjenester i flere bydeler i Bergen. Hjemmesykepleie som er innvilget av kommunen, er gratis for brukerne.

Kommunen betaler denne hjelpen enten det er den kommunale hjemmesykepleietjenesten eller Orange Helse som yter den. Brukerne skal kunne velge fritt mellom disse tilbyderne.

Vi kan kan vi anslå at det er mindre enn to prosent av den norske befolkningen under 80 år, og omtrent åtte prosent av de som er over 80 som er så pleietrengende at de har behov for og rett til å få gratis hjemmesykepleie, slik den i dag er utformet (Kilde: Den norske levekårsundersøkelsen fra 2008).

Selv om andelen i vår befolkning som trenger denne tjenesten er relativt liten, er den likevel kostbar, behovsvurderingen er streng og omfanget av hjelpen knapp.

Orange går bredt ut

Mange brukere ønsker seg nok mer hjelp enn de får, og det finnes sikkert flere som trenger slik hjelp, men som ikke har søkt eller som har fått avslag på en slik søknad. Selv om vi ikke vet hvor mange dette gjelder, vet vi likevel at antallet må være svært lite i forhold til det totale antall mennesker i befolkningen.

Hvorfor velger da en kommersiell aktør som Orange Helse som i hovedsak skal konkurrere med den kommunale hjemmesykepleien om denne strengt behovsprøvede gratistjenesten, å gå ut med et slikt tilbud til et mer eller mindre tilfeldig utvalg av Bergens befolkning, et utvalg der knapt mer enn to av hundre på dette tidspunktet har bruk for tilbudet? (Det koster jo ikke helt lite å sende slike individuelle brev i posten).

Indirekte kritikk

Kanskje noen pårørende til hjelpetrengende finner tilbudet interessant. Likevel, det kan ikke være vurderinger om umiddelbart å få en stor etterspørsel etter hjemmesykepleie som ligger bak denne markedsføringen fra Orange Helse.

Hvilke andre vurderinger kan det så være snakk om? Kan en vurdering være at Orange Helse på denne måten indirekte får fremmet en sterk kritikk av den kommunale hjemmesykepleien, og regner med at dette vil føre til at flere brukere etter hvert vil velge dette kommersialiserte tilbudet?

Ved at det i brosjyren fremheves at hjelperne fra Orange kommer presis til avtalt tid, og at de ikke bytter på hvem som kommer hjem til bruker, fremstår det som at dette er kvaliteter den kommunale tjenesten overhodet ikke har, eller ikke bryr seg om å oppfylle. For de som ennå ikke har hatt behov for pleie i hverdagen, kan denne indirekte kritikken bidra til en mental forberedelse på at når hjelpebehovet oppstår, må en for all del unngå den kommunale tjenesten.

Tilbyr betal-tjenester

En annen vurdering som kan ligge bak denne utsendingen, er at Orange Helse også får informert om at de kan yte en rekke tilleggstjenester som den kommunale hjemmesykepleien ikke tilbyr, og som brukerne må betale for. Det står med liten skrift i brosjyren at det finnes en egen prisliste for tilleggstjenestene.

Vi tror at disse tilleggstjenestene kan være en potensiell viktig inntektskilde for en kommersiell aktør, og at det kan finnes et marked for disse tjenestene, både blant dem som har fått innvilget hjemmesykepleie og blant eldre som er noe mindre hjelpetrengende.

Det offtentlige betaler

Til dels overlapper disse tilleggstjenestene med den kommunale tjenesten praktisk bistand/hjemmehjelp som det betales inntektsgraderte egenandeler for og som vi i følge levekårsundersøkelsen kan regne med at 36 prosent av de eldre vil kunne ha behov for. Særlig for de mest velstående blant disse, kan dette private alternativet virke svært forlokkende ettersom det gir større muligheter for selv å bestemme mengde og type hjelp og betale deretter.

Videre fremgår det av brosjyren at Orange Helse kan tilby hjelp med å få gjort behovsvurderinger i den kommunale forvaltningen. (Det fremgår ikke om denne hjelpen er et gratis tilbud, eller om bruker må betale for den). Dermed blir det mulig for en privat kommersiell aktør å initiere at et hjelpebehov vurderes av en offentlig myndighet og deretter få den samme myndighet til å betale for å dekke dette hjelpebehovet.

Godtar kommunen dette?

Velferdsstaten har fra omkring midten av 2000-tallet implementert fritt brukervalg for omsorgstjenester i flere kommuner. Dette markedsføringstiltaket fra Orange Helse reiser på bakgrunn av denne implementeringen flere viktige spørsmål: Vil virkelig kommunen betale kommersielle aktører for tjenester som disse kommersielle selv har initiert?

I så fall, krever ikke konkurransehensyn at også den kommunale tjenesten må reklamere for sine tjenester på tilsvarende måter og i konkurranse med de kommersielle? Og vil kommunen akseptere at kommersielle aktører bruker usaklig kritikk av de kommunale tjenester som grunnlag for å få overta større andeler av den tjenesteytingen som kommunen skal betale for?

Brukervalget fordyrer

Det frie brukervalget og konkurranseutsettingen av offentlige velferdstjenester har allerede vist seg å medføre en del brudd på aksepterte normer og regler i velferdsstaten. Både klassiske og nyere studier av kommersialisering av velferdstjenester dokumenterer slike problemer.

Det vi i denne sammenhengen særlig vil framheve er at for den kommunale hjemmebaserte omsorgen betyr både markedskonkurranse og byråkratisk kontroll at tid og penger blir brukt på tiltak som tar vekk tid fra selve omsorgsvirksomheten ute i hjemmene, og bidrar dermed til at en virksomhet som allerede har knappe tidsbudsjetter, får det enda knappere.

Det er tid som teller

Og ettersom dagens offentlige hjemmesykepleie i all hovedsak handler om å gi verdig behandling og omsorg til pleietrengende og sårbare mennesker som ikke blir uavhengig av hjelpen, men som heller over tid vil trenge mer av den, vil god nok tid fra hjelpere som den hjelpetrengende har tillit til, være det vesentligste kvalitetskriterium.

I en slik tjeneste der det ikke finnes enkle mål for "effektivitet" eller "resultater", men der det handler om å fordele tid og oppmerksomhet ut fra vanskelige skjønnsmessige vurderinger, mener vi at markedskonkurranse ikke vil være egnet som virkemiddel for å få «mer for pengene».

Forsterker problemene

Hensynet til en verdig og god behandling av hjelpemottakere og til rimelige arbeidsbetingelser for hjelperne er vanskelig nok å forene i dagens offentlige velferdstjenester. Kommersialisering av slike tjenester forsterker disse problemene, slik Adecco-skandalen dokumenterte.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. – Vi får sårende spørsmål som ingen andre foreldre får

  2. – At dei torer. Vi føler oss okkupert.

  3. Ingen nattog på Bergensbanen i sommer

  4. Frode Thuen: Dette har koronakrisen gjort med sexlivet vårt

  5. Gutt satte seg fast mellom trær - ble hjulpet løs av brannvesenet

  6. Forskningsgiganten har gått i minus siden starten. Nå må de nedbemanne.