Fanget i egne tanker

Det finnes faktisk gode metoder for å takle sosial angst.

Publisert Publisert

NY FORSKNING: Funnene våre viser at mindfulness ikke er noen mirakelkur, men kan hjelpe mange med sosial angst, skriver Aslak Hjeltnes. Illustrasjonsfoto: BT

  • Aslak Hjeltnes
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Sosial angst er en psykisk lidelse som kan gripe inn i alle områder av livet. BT rettet nylig søkelys mot unges psykiske helse, blant annet i Magasinets hovedsak, lørdag 20. august. Martins historie er viktig, fordi den setter ord på usynlige erfaringer som deles av mange. Studenter som sliter psykisk er ikke alene.

Aslak Hjeltnes

I 2014 viste Studentenes helse— og trivselsundersøkelse (SHOT 2014) at hver femte student i Norge hadde alvorlige psykiske symptomplager. Dette er dobbelt så mange som samme aldersgruppe i befolkningen. En av de mest vanlige psykiske plagene som rammer unge, er sosial angst. Mange av oss kan kjenne oss sjenerte eller usikre når vi befinner oss i nye og ukjente situasjoner. Men for noen kan sosiale situasjoner sette i gang mye grubling, bekymring og fortvilelse. Sosial angstlidelse (eller sosial fobi) innebærer en sterk og intens frykt for å bli ydmyket eller avvist av andre. Den sosiale angsten kan vise seg som hjertebank, svetting, rødming eller sterk uro.

Mange blir svært selvbevisste og føler seg sårbare når de møter andre. Et blikk kan være nok til å fylle resten av dagen med skam og selvforakt. En kan kjenne seg veldig selvkritisk, og dømme seg selv hardt. En kan bekymre seg for å gå ut, eller bli sittende hjemme og gruble over ting en selv sa eller gjorde.

Mange lar være å gå ut for å slippe den verste angsten. Men forsøkene på å bli kvitt angsten gjør ofte problemene verre. En student fortalte: «Det verste er at jeg går glipp av så mye. Det å være sosial er jo nesten det hele livet går ut på.»

Kronikk:

Les også

En klem mot angst

Sosial angstlidelse er en av de vanligste psykiske lidelsene, og rammer 13 prosent av befolkningen i løpet av livet. Tilstanden oppstår typisk i ungdomsårene og tidlig voksen alder. For unge mennesker kan sosial angst gjøre studietiden og overgangen til voksenlivet ekstra vanskelig.

Sosial angst kan gi store vansker med å gjennomføre utdannelse, være i arbeid, få nye venner eller nære relasjoner til andre. Dette gjør det viktig å gi tidlig behandling til utsatte grupper som studenter, for å hindre at disse vanskene skal få negative konsekvenser senere i livet. For mange kan sosial angst bli en kronisk lidelse, men det finnes behandling. Et problem er imidlertid at de fleste med denne lidelsen ikke søker hjelp, fordi de frykter negative reaksjoner fra andre.

Vi trenger nye metoder for å nå ut til de mange unge som sliter. Jeg bestemte meg derfor for å undersøke om en ny, psykologisk tilnærming, kalt mindfulness-basert stressreduksjon, kunne være til hjelp for studenter med sosial angst.

Da jeg for fem år siden startet på en doktorgrad om sosial angst og mindfulness, var dette fortsatt et nytt fenomen i Norge. Nå er mindfulness nesten overalt. Dette har også vakt offentlig debatt mellom dem som er positive og kritiske til mindfulness.

Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, handler om å kunne være bevisst på hva vi opplever her og nå, med en vennlig og nysgjerrig holdning. Vi mennesker er ofte lite oppmerksomme på hva vi opplever i øyeblikket, noe som raskt gjør at vi blir fanget i våre egne tanker og følelser.

Vi tror litt for mye på innholdet i tankene våre, og forsøker å skyve bort vonde følelser. Vi unngår vanskelige situasjoner. For dem som sliter med sosial angst, kan disse menneskelige tendensene gjøre vondt verre. Det kan forsterke bekymring og grubling om hva andre tenker om en selv. Det kan gjøre at følelser som skam og frykt blir overveldende. For mange kan dette skape vonde sirkler av selvkritikk, angst og unngåelse av sosiale situasjoner.

Ble frisk:

Les også

Mindfulness fikk henne på beina igjen.

Mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR) er et åtte ukers kurs som skal styrke evnen til å være oppmerksomt til stede med det vi erfarer — både tanker, følelser og kroppslige fornemmelser. Gjennom mindfulness-øvelser som handler om å bli bevisst på egne opplevelser i øyeblikket, kan deltakerne lære å forholde seg på en friere måte til tanker og følelser, og ta nye valg i vanskelige situasjoner.

Øvelsene kan være utfordrende i starten, men deltakerne lærer gradvis at ved å la det ubehagelige få være der, så går det over. Vi trenger ikke å tro på alt vi tenker, eller å flykte fra våre egne følelser.

Trening i mindfulness kan hjelpe mennesker med sosial angst til å se at negative tanker ikke trenger å være sannheter, og at det er mulig å forholde seg til grubling og bekymringer på mer fleksible måter.

Det kan hjelpe dem til å bli mindre redde for vonde følelser, noe som gjør det lettere å nærme seg andre og ta nye sjanser i hverdagen. Det kan også myke opp den destruktive selvkritikken, slik at de kan behandle seg selv på en mer medfølende og vennlig måte når noe kjennes vanskelig.

I samarbeid med Studentenes Psykiske Helsetjeneste undersøkte vi erfaringene til studenter mens de gikk i mindfulness-basert psykologisk behandling for sosial angstlidelse. Flertallet av deltakerne opplevde store forbedringer i sine angstsymptomer etter å ha fullført kurset. De var mindre deprimerte, og mindre selvkritiske. Deltakerne hadde rett og slett større medfølelse for seg selv. Dette tyder på at å øve systematisk på mindfulness, kan hjelpe mennesker som sliter med sosial angst i hverdagen.

Det kunne også være utfordrende for deltakerne å gjennomføre kurset. For noen var det krevende å delta i en gruppe. Deltakerne som så dette som en mulighet til å kjenne på angsten, som gjorde øvelsene og brukte kurset som treningsarena, fikk det bedre. De som ikke gjorde øvelsene og fortsatte å trekke seg unna utfordrende situasjoner, hadde ikke samme utbytte.

Vi så i denne studien at mindfulness kan være nyttig for unge med sosial angst, men at heller ikke denne metoden passer for alle.

Hva har jeg lært om mindfulness etter disse årene? Forskningen gir nok både entusiastene og kritikerne delvis rett. Funnene våre viser at mindfulness ikke er noen mirakelkur, men at øvelsene kan hjelpe mange med sosial angstlidelse.

Vi trenger mer vitenskapelig kunnskap om hva som skaper eller hindrer endring i psykologisk behandling. Og vi trenger nye metoder for å nå ut til flere. For vi vet at det er mange unge som sliter, uten å bli sett.

Hjeltnes disputerer fredag 26. august ved UiB, med en doktoravhandling om mindfulness-basert psykologisk behandling av sosial angstlidelse.

Publisert