Ibsen, Brennpunkt og vår tids varslere

I hele verden advarer forskere mot stråling fra mobiltelefon. De blir ikke tatt seriøst. Det kan koste dyrt.

Publisert:

KRONIKK

Ida Solheim, cand.scient.

Sissel Halmøy, Fagansvarlig elektromagnetisk stråling, Norges Miljøvernforbund

NATIONALTHEATRET spiller i disse dager «En Folkefiende», et av Henrik Ibsens realistiske dramaer. Mange kjenner hovedrollen dr. Stockmann, legen som oppdaget at byens kurbad slett ikke var helsebringende, men så forurenset at badegjestenes helse var alvorlig truet. Stockmann varslet om dette, men ble iherdig motarbeidet — og mobbet - av medborgere som ville berge sin prestisje og sin økonomiske gevinst. Dr. Stockmann er riktignok oppdiktet, men hans rollemodell fantes faktisk og inspirerte Ibsen til å skape denne rollen. Etter forestillingen henger det igjen et spørsmål: Kunne dette ha skjedd i dag?

Tør ikke snakke

Med «En Folkefiende» i minnet var det naturlig å bite seg merke i en kommentar på NRK1 tidligere i høst. Programmet Brennpunkt den 23.9. satte søkelyset på de norske grenseverdiene for stråling fra basestasjoner, mobiltelefoner og annet trådløst utstyr. Etter dokumentarfilmen sa programleder Håkon Haugsbø at det finnes norske forskere som ikke vil stå frem med hva de mener om Strålevernet og de norske grenseverdiene, av frykt for å miste både godvilje og penger til forskning.

Mobbing av vitner

Mobbing av sannhetsvitner har skjedd før. Det mest berømte eksemplet innen medisin er trolig Semmelweiss og barselfeberen. Selv om den strenge håndvasken han innførte umiddelbart resulterte i redusert dødelighet på fødeavdelingen, stred forklaringen hans mot den gjengse oppfatning av sykdommers årsaker.

Semmelweiss ble latterliggjort, måtte forlate sin stilling og ble tvunget til å flytte. Sykehusets personale gjenopptok sin slurvete håndvask, og dødeligheten blant barselkvinnene steg igjen. Først etter tyve år begynte verden å forstå verdien av Semmelweiss' arbeid. Det var etter at Louis Pasteur hadde utviklet læren om bakterier. Men da var Semmelweiss for lengst død.

Vår tids Semmelweiss

Dessverre er det lett å dra paralleller til vår tid. Flere av de forskerne som har stått frem og advart mot elektromagnetiske felt har så visst fått smake samme medisin som Semmelweiss. Vi vil her nevne tre blant mange.

Den amerikanske professoren Robert O. Becker var ortopedisk kirurg. Inspirert av russisk forskning begynte han rundt 1960 å undersøke hvordan det kan ha seg at et avkuttet salamanderben vokser ut igjen. Da gjorde han en rekke nye oppdagelser om den svake elektrisiteten i dyrenes nervesystem. Senere forsket han videre på andre dyr og på menneskelige celler. Han fant at levende celler reagerer på magnetfelt og på bestemte elektriske felt, og at de helsemessige følgene kan være meget alvorlige. Men slik kunnskap passet ikke inn i amerikansk medisin. Becker fikk ikke mer forskningspenger og måtte derfor si opp sine ansatte og stenge laboratoriet. Dette skjedde til tross for at han to ganger ble nominert til Nobelprisen i medisin. Selv etter at Becker ble ufrivillig «førtidspensjonert», fortsatte han å forfekte sitt syn og utga bl.a. to bøker om dette.

Ville ikke tie

Den amerikanske folkehelseforskeren George Carlo ble utnevnt til å lede et stort forskningsprosjekt som skulle undersøke mulige helseeffekter av mobiltelefoni. Mobilindustrien betalte prosjektet, og kritikere mistenkte Carlo for å være industriens mann. I løpet av prosjektet (1993-1999) kom det en rekke resultater, og Carlo tok etter hvert bladet fra munnen. Han ville ikke fortie at mange av undersøkelsene hadde konkludert med betydelig helserisiko for brukere av mobiltelefon.

Industrien prøvde på flere måter å få ham til å tie, men lyktes ikke. Carlo måtte gi opp forskningen, men driver i dag egen virksomhet for å opplyse folk om farene ved høyfrekvent stråling.

«Årets förvillare»

Den svenske professoren Olle Johansson er nevrobiolog og tilknyttet Karolinska Institutet og Kungliga Tekniska högskolan. Etter å ha forsket på hud som var blitt utsatt for stråling fra bildeskjermer, utvidet han sin forskning til beslektede problemstillinger, bl.a. fenomenet el-overfølsomhet. Johansson har publisert flere hundre vitenskapelige artikler og rapporter og er medlem i en rekke vitenskapsforeninger. Han er en av forfatterne til den internasjonale BioInitiative Report, som konkluderer med at dagens grenseverdier for elektromagnetiske felt ikke beskytter helsen. EUs miljøbyrå og EU-parlamentet, samt flere nasjonale institusjoner i Europa, har anbefalt landene å ta denne rapporten til følge.

Her i Norge blir rapporten tiet i hjel. I Sverige har Johansson fått svi. Foreningen Vetenskap och Folkbildning utropte ham i 2004 til «Årets förvillare», noe som svensk mobiltelefonindustri og enkelte norske kritikere har gasset seg over.

De vet tydeligvis ikke at denne foreningen selv er blitt skarpt kritisert fra akademisk hold, og at foreningen i 2006 ga den samme «utmerkelsen» til Svenska Dagbladet, en seriøs avis. Også kritikerne er nødt til å konstatere at Johansson har en imponerende record av publikasjoner, og at han stadig inviteres til å forelese på konferanser rundt i verden, sist på Institute of Physics' seminar i London i september i år.

Høy moral

Becker, Carlo og Johansson er eksempler på vitenskapsfolk som tross motstand fra etablerte miljøer, neglisjering fra myndigheter og sverting fra mobilindustrien ikke har forlatt sin overbevisning. Isteden har de utrettelig fortsatt sitt arbeid i folkeopplysningens tjeneste. Man kan spørre seg hva som driver dem. Makt er utelukket, penger likeså. Anseelse får de i noen miljøer, men det holder knapt til forskningsbevilgninger.

Kan drivkraften være noe så enkelt som omsorg for medmennesker, rett og slett høy moral?

Tiden er overmoden

Det tok ca. tyve år fra Semmelweiss ble latterliggjort, til bakteriologien var etablert. I mellomtiden hadde et ukjent antall kvinner dødd av barselfeber. I dag priser vi Semmelweiss for hans innsats, og vi klapper for dr. Stockmann i teatret. Men hvor mange år skal det gå før myndigheter og besserwissere begynner å lytte til vår tids varslere? Partiet Venstre har etter Brennpunkt innkalt helseministeren til interpellasjon i Stortinget. Kristelig Folkeparti har også vist stort engasjement. Vi håper tiden da er moden for at forskere som mener noe annet enn Strålevernet, kan stå frem uten å risikere slik behandling som Becker, Carlo og Johansson er blitt utsatt for.

VÅRE FOLKEFIENDER: Ifølge Brennpunkt vegrer norske forskere for å si hva de mener om Strålevernet og de norske grenseverdiene, skriver artikkelforfatterne. Foto: Bergens Tidende

Publisert: