Det demokratiske korstoget

Demokratisering av alle verdens stater har for Vesten fått en korstogaktig karakter — nesten som et religiøst kall - og dette korstoget styrer nå mot Kina og sommerens OL.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 14 år gammel

SIMEN ØYEN, lærer ved Universitetet i Bergen

En Amnesty-rapport som nylig ble publisert, viser en svært uheldig pågående politisk utvikling i Kina. Rapporten sier i korthet at politiske overgrep øker på grunn av at Kina skal arrangere OL. Overvåking og sensur er blitt trappet opp, og menneskerettighetsforkjempere og fredelige demonstranter er blitt vilkårlig fengslet. Samtidig øker overgrepene mot den tibetanske befolkning i omfang. Det er liten tvil om at det er et stort demokratisk underskudd i Kina, og at man på en eller annen måte bør forsøke å påvirke myndighetene til å bevege seg i retning av større demokratisering, men mye av kritikken og kravene om at kinesiske myndigheter må etterkomme demokratiske idealer av vestlige standarder, er lite fruktbare. Det er naivt å tro at det i det hele tatt er mulig å integrere vår vestlige modell for demokrati i det kinesiske politiske system.

Mangfoldige statsformer

Med tanke på det mangfoldet av statsformer som eksisterer på den internasjonale politiske scene i dag, må en pluralistisk forståelse av demokratiet ligge til grunn. Hvis vi virkelig tolererer og respekterer kulturelt mangfold, inkludert mangfoldet i politiske kulturer, kan ikke et egenartet konservativt amerikansk og europeisk politisk system være eneste alternativ. Demokratiet vil i vår tid spesielt kjennetegnes av en likhet hvor likt politisk ansvar, formelt like politiske muligheter for innflytelse og en likeberettiget adgang til å delta i lovgivningsprosessen, vil være nødvendige betingelser. Det er ingen nødvendig betingelse at en likeberettiget adgang til kanaler for innflytelse er knyttet til våre vestlige institusjoner og systemer, og at utviklingen av demokrati skje gjennom etableringen av konstitusjonellerettigheter og frie valg. Utviklingen av parallelle og ulike former for demokrati vil kunne innebære nye typer institusjoner med radikalt annerledes karakter, der deltakerrettigheter og positive rettigheter, «opptaksprøver», og lignende kan erstatte negative, individuelle rettigheter og majoritetsstyre.

Demokratiske eksperimenter

Et illustrerende eksempel på at demokratiutvikling kan ta ulike former, er nettopp den politiske utviklingen i Kina. Dagens Kina tilfredsstiller ikke på noen som helst måte kriteriene for å utgjøre et demokrati med tanke på hvordan Kinas Kommunistiske Parti har beslutningsmonopol når det gjelder det juridiske, det lovmessige og de utøvende delene i statsapparatet og over media, markeder og universiteter. Likevel forekommer det parallelt med denne maktkonsentrasjonen visse demokratiske eksperimenter. Eksempler på dette er muligheten til å velge delegater til folkekongressen på kommunenivå på landsbygden, eller på distriktsnivå i byene. Bøndene får utpeke sine egne byledere i valg med minst to kandidater til hver enkelt post og med hemmelig stemmegivning. Samtidig har økonomisk og politisk liberalisering lagt grunnlaget for en demokratisk kultur og politikk, men dette grunnlaget må sees i sammenheng med de kulturelle forutsetninger i den kinesiske sivilisasjonen. Den kulturelle basisen for konkurransedemokratiet i Vesten er troen på det rettferdige i konkurransen om makt mellom sosiale grupper og troen på lovens autoritet.

Kinesisk revolusjon

Den moderne sosiale revolusjonen i det vestlige Europa var i hovedtrekk klassebasert, og vestlig politikk har for det meste vært basert på forståelsen av at samfunnet er inndelt i forskjellige interessegrupper. I Vesten representeres disse interessene gjennom det partipolitiske system gjennom å vinne en relativ majoritet av stemmene. I Kina derimot er dette ikke tilfellet. Partisk politikk — nøkkelen til demokratisk politisk balansering av makt - har ingen naturlig legitimitet i den kinesiske tradisjonen. I den kinesiske tradisjonen er det heller rettferdig lovutøvelse av en nøytral embetsmann som blir ansett som rettferdighet. I tråd med dette har eksaminasjon eller opptaksprøver vært et alternativ til valg. Opptakskravet til høyere embeter er den nasjonale inngangseksamen til universitet. Ikke-valgte embeter har derfor i den kinesiske sosiale konteksten, en tendens til å nyte større respekt enn de valgte, så lenge de styrer i henhold til et prinsipp om rettferdighet eller likhet.Samtidig er betydningen av autoritet, underordning av individuelle rettigheter og interesser, betydningen av konsensus, og generelt at staten er overordnet samfunnet og samfunnet overordnet individet, bestemmende i den konfutsianske tradisjonen som preger Kina. Dette står i sterk kontrast til den vestlige tro på individualisme, konkurranse og maksimering av kortsiktig gevinst.

Demokrati på kinesisk

Helt sentralt i utviklingen av et kinesisk demokrati vil fremveksten av et sivilt samfunn med frivillighetsorganisasjoner og spontant organiserte virksomheter være. En styrket offentlighet vil bidra til å sikre samfunnsborgerens rett til å påvirke offentlige avgjørelser, også utenom de formelle demokratiske beslutningsmyndighetene som Den kinesiske nasjonale folkekongressen og Det kinesiske folkets konsultative konferanse.Dette kan man se tegn til allerede. I Kina er all slik virksomhet tidligere blitt strengt regulert. De senere årene har myndighetene i større grad tolerert at borgerne har organisert grupper, spesielt der hvor regjeringen behøver ekstra frivillig innsats, som til driften av skoler, barnehager og helsetjeneste i fattige områder. Dette har foregått parallelt med at utenlandske organisasjoner i større grad har fått innpass til å drive hjelpearbeid. Denne utviklingen må sees i sammenheng med en økende grad av muligheter for deltagelse i en kritisk offentlighet. En pådriver i denne forbindelse har vært mediegruppen Nanfang og da spesielt avisen Nanfang Zhoumu, som gjentatte ganger har publisert kritiske artikler, blant annet artikler som rapporterer bønders misnøye med ekspropriasjon av mark til fordel for næringsvirksomhet.

Kinas politiske utvikling

I kritikken av Kinas politiske utvikling inngår det visse normative aspekter og føringer som underforstått sier at ikke-vestlige og ikke-demokratiske staters politiske utvikling bør ligne vår vestlige. Rent politisk handler dette om å innføre vestlige institusjoner med partier og parlament. Økonomisk handler det om å basere seg på fri markedsøkonomi.

For å forstå Kinas politiske utvikling, og for å forstå en demokratiutvikling med kinesiske karaktertrekk basert på denne kulturens kollektivisme sivilisasjonsreligiøse kontekst, må en større toleranse generelt og et radikalt nytt demokratibegrep spesielt ligge til grunn.

Kommentarer? Skriv et innlegg under.

FOR OG MOT KINA: Demonstrasjoner følger den olympiske ild jorden rundt, her er det imidlertid kinesiske motdemonstranter som viser sin støtte til Kina idet fakkelen bæres gjennom gatene i Canberra, Australia.
KRONIKKFORFATTER: Simen Øyen, lærer ved Universitetet i Bergen
Publisert