Hva hvis alt går galt?

Tildekking av ubåten utenfor Fedje gir en illusjon av å ha blitt kvitt problemet for alltid. Men en katastrofe kan komme når som helst.

Publisert Publisert

USIKKERT: Vraket av den tyske ubåten U-864 ble funnet utenfor Fedje i 2003, og vrakdelene anses å kunne ha negativ effekt på mennesker og miljø på lang sikt, skriver kronikkforfatterne. Foto: KYSTVERKET

  • Anders Goksøyr
  • Kjell Jørgen Hole
  • Matthias Kaiser
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

**Bergen, 10. mai år 2345.** Tenk deg at du leser denne nyheten i ett eller annet medium:

«Mattilsynet innførte denne uken kostholdsråd og restriksjoner på kommersielt fiske i Nordsjøen og Norskehavet. Årsaken er de høye kvikksølvnivåene som er blitt målt i fisk den siste tiden. Kvikksølvet stammer etter alt å dømme fra vraket av ubåten U-864 utenfor Fedje, som inneholder 67 tonn kvikksølv»

Videre står det i saken anno 2345:

«Myndighetene valgte i 2016 å dekke til ubåtvraket med tykke lag med sand og stein, etter lange utredninger og politiske debatter. Tildekkingen skulle tåle jordskjelv og holde kvikksølvlasten på plass i all fremtid, ifølge ekspertuttalelser den gangen. Den såkalte Fedje-forkastningen i 2206 og de store jordskjelvene i 2213 og 2276 viser seg nå å ha ført til større skader på tildekkingslaget enn først antatt. Kvikksølvet er blitt eksponert og tatt opp i næringskjeden, og har i løpet av det siste hundreåret gradvis ført til høyere nivåer i fisk i området.

**Video:

Les også

Nå begynner arbeidet ved Fedje-ubåten

100.000 tonn sand og stein skal dumpes ved kvikksølvubåten. Se video!**

Det planlagte overvåkingsprogrammet for området rundt ubåten stoppet allerede i 2180. Da var tilstanden stabil, og det var ingen tegn til påvirkning av vraket eller utlekking av kvikksølv. Nasjonaløkonomien var samtidig preget av det store krakket på børsene i 2178, der det såkalte Pensjonsfond Utland tapte 90 prosent av sin verdi. Norsk økonomi var avhengig av dette fondet etter at oljeressursene tok slutt i 2090. Den ustabile værtypen som har preget Nordsjøen og Vestlandet det siste hundreåret, har samtidig gjort det vanskelig å operere fartøy i området med tanke på å reparere skadene i tildekkingslaget. Det viser seg også at klimaendringene med økt temperatur i havet har ført til økte organiske tilførsler til området, og dermed også økt omdanning til den farlige kvikksølvformen metylkvikksølv.

Mattilsynets restriksjoner på kommersielt fiske betyr også at fisk fra området ikke kan brukes til fôr til oppdrettsfisk. Den norske oppdrettsnæringen, som er Norges største eksportnæring, uttrykker bekymring for hvordan den skal kunne opprettholde produksjonen etter dette tiltaket.

300 millioner kroner brukt, uten at noe konkret har skjedd med U-864:

Les også

15 år med gift-ubåt ved Fedje

DNV-GL skriver i en pressemelding at de beklager hvis deres risikoanalyser i forkant av tildekkingsvedtaket i 2014 ble tolket som at en slik hendelse aldri kunne skje. DNV har senere gått bort fra de klassiske risikomatrisene i sine risikovurderinger, og bruker nå konsekvent verstefallsscenarier. Basert på dagens praksis ville en anbefaling om tildekking aldri blitt gitt, understreker DNV-GL.«

Denne historien du nå har lest, er fantasi, en science fiction-fortelling som beskriver et scenario det er vanskelig å forestille seg. Like fullt er det et scenario som kan oppstå dersom alt går galt, et såkalt verstefallsscenario.

Tsunamien som rammet atomkraftverket Fukushima i Japan i 2011, viste at risikoanalyser uten verstefallsscenarier kan bære galt av sted, og at våre teknologiske foretak bør ha en innebygget motstandsdyktighet mot katastrofale naturhendelser — selv om de vurderes som lite sannsynlig.

Klassisk risikoanalyse bruker ikke verstefallsscenarier, men risikomatriser. Her settes mulige hendelser opp i en matrise med fire grader av sannsynligheter mot fire grader av konsekvens. Ifølge vil en lite sannsynlig hendelse med utålelige konsekvenser ha middels risiko. Man kan med andre ord si at matrisen forutsetter at det ikke eksisterer utålelige hendelser.

Miljødirektoratet varsler tiltak:

Les også

Kvikksølvalarm i Høyangsfjorden

Dette er metoden som brukes i DNV sine rapporter om U-864 til Kystverket, og som Kystverket legger til grunn for sine anbefalinger til myndighetene. Konklusjonen her er at en miljørisikovurdering tilsier at tildekking av ubåten er mindre risikofylt enn heving av kvikksølvlasten. Dette kan umulig være riktig siden vi ikke kan leve med en utålelig hendelse.

Verstefallsscenariet beskrevet i historien over, representerer en uholdbar konsekvens. Tildekkingsalternativet kan altså medføre en uholdbar situasjon i fremtiden. En miljørisikoanalyse som anbefaler et tiltak med en mulig uholdbar konsekvens, kan av etiske grunner ikke legges til grunn for politiske beslutninger.

Det alternative tiltaket, heving av last og de mest forurensede sedimentene og tildekking av resterende forurensning, er det bred enighet om kan gjennomføres uten stor miljørisiko. Verstefallsscenariet er at man ikke lykkes og må begynne på nytt, med en begrenset spredning av forurenset sediment som eventuelt resultat. Dette er håndterbare og kontrollerbare konsekvenser.

Vi har etter hvert erfaring nok med risikomodeller og hvor godt de egner seg som beslutningsgrunnlag for tekniske inngrep. Vi vet at enhver slik risikoanalyse innbefatter usikkerhetsmomenter som av og til kan neglisjeres, men aldri når tidsperspektivet går fra noen tiår til flere titusen år. Her er det viktig at vi fatter beslutninger der vi opprettholder en mulighet for nye løsninger når forholdene endrer seg, såkalte adaptive strategier.

Tildekking av ubåten med sement eller sand gir en illusjon av å ha bli kvitt problemet for alltid, eller i det minste for lang tid. Men realiteten er at dette er en illusjon. All erfaring tilsier at en katastrofe vil kunne komme når som helst.

Rapportene fra DNV og Kystverket om U-864 inneholder mye nyttig informasjon, men selve risikoanalysene har altså begrenset verdi til å vurdere konsekvensene av ekstreme hendelser med liten sannsynlighet. Til det trengs det verstefallsscenarier.

Publisert