De hjelpeløses hjelper

I en tid da eutanasi, barmhjertighetsdrap, diskuteres høylytt, bør vi på FNs dag for funksjonshemmede minnes biskop Clemens August von Galen av Münster, mannen som stoppet Hitlers plan for «barmhjertighetsdrap» av de «uproduktive» i samfunnet.

Publisert:

  • Forfatter
  • Historiker
  • Kronikk Av Erik O. Paulsen

I en preken søndag 4. august 1941 i St. Lamberts kirke i Münster, holdt områdets katolske biskop, Clemens August greve von Galen, sin tredje tordnende preken mot naziregimet i Tyskland. Det ble den siste av de berømte «Tre prekenene til biskop von Galen», men den gjorde nytte.

Aktion T4 , var et program for utryddelsen av funksjonshemmede. Programmet er beskrevet i et brev på Hitlers personlige brevpapir datert 1. september 1939: «Riksleder Bouhler og Dr. Brandt er gitt ansvaret for å utvide legenes autoritet, til å registrere med navn (i.e. pasienter Forf. Anm .), for i den hensikt at uhelbredelige i henhold til beste tilgjengelige vurdering ( menslichem Ermessen ) av deres helsetilstand og gi den en nådedød ( Gnadentod )». Phillipp Bouhler var leder for «Stiftelsen for helse— og institusjonsbehandling» med adresse Tiergasse 4 i Berlin, derav T4, og Dr. Hans Brandt var Hitlers egen lege.

De som var valgt ut til å fjernes fra det tyske samfunn var mennesker som hadde Downs syndrom, Huntingtons chorea, barn født med «vannhode», og alle sykdommer eller lyter som ble regnet som arvelige.

Våre brødre og søstre

Hvem var så denne moralske kjempen? Vel, først av alt var han også både fysisk og psykisk en kjempe med hender så bjørnelabber og de dundret i prekestolene rundt om i Münster om biskopen fant snev av urettferdighet. Han stammet fra den eldgammel adel. Von Galen-familien hadde vært baroner, grever og fyrster tilbake til middelalderen. Han var født på familiegodset Burg Dinkerlage i Westfalen 16, mars 1878. Alle hans søsken ble enten prester eller nonner.

«Jeg ber Føreren å beskytte folket mot GESTAPO», telegraferte han til Hitler denne søndagen. «Det er grusomt, urettferdig og en katastrofe når mennesket setter sin vilje over Guds vilje. Vi snakker om menn og kvinner, våre landsmenn, våre brødre og søstre. Fattige uproduktive mennesker om du vil, men betyr det at de har mistet retten til å leve?»

De uproduktive kan drepes

Og han fortsatte: «Hvis uproduktive menn og kvinner kan tilintetgjøres med voldelige midler, ve vår tapre soldater som kommer hjem som krøplinger, som invalide. Om det en gang er tillatt at mennesker har rett til å drepe» «uproduktive» medmennesker - selv om det til nå kun har skjedd med fattigslige, forsvarsløse mentalt syke pasienter - da er veien åpen til å drepe alle uproduktive menn og kvinner: de uhelbredelige syke, de handikappede som ikke er i stand til å arbeide, de som funksjonshemmet i industri eller krig.

Veien er, faktisk, åpen til å myrde oss alle når vi blir gamle og hjelpeløse og dermed uproduktive!» Her stakk von Galen kniven to ganger i regimets politikk. De hadde aldri tenkt å avlive de krigsskadde og de fysisk handikappede (med unntak av nyfødte forkrøplede barn) var heller ikke med.

Goebbels hadde klumpfot

Å ta opp de krigsskadde kunne føre til at Hæren vendte seg mot regimet. Og ytringen om de fysisk handikappede var blinkskudd nummer to. To av de mektigste mennene i Riket hadde begge lyter, propagandaminister Joseph Goebbels hadde en lett synbar klumpfot og lederen av T4, Riksleder Bouhler var bevegelseshemmet p.g.a. gamle krigsskader. Von Galen sendte alle sine skrifter direkte til Hitler og de ble spredd over hele Tyskland, og over bl.a. østfronten av britiske fly. Ett kom i hendene på studenten Karol Wojtyla i Krakow, senere pave Johannes Paul II. Paven ba ved von Galens grav i 1978. «Løven fra Münster» var nå blitt Hitlers farligste fiende. Selv ikke GESTAPO eller sikkerhetstjenesten SD kunne gjøre noe der. I Hof i det gjennomkatolske Bayern ble Hitler «buet ut» - den eneste gangen i hans 12 år med makten. Forfatteren Robert Lifton hevder i sin bok «THE NAZI DOCTORS: Medical killing and the Psychology of Genocide»: «Denne kraftfulle, populistiske prekenen .... hadde sannsynligvis større innflytelse enn noen annen på anti-euthanasia-oppfatningen.»

Hitler møtte sin overmann

Ulike toppledere i Nazi-Tyskland måtte nå gå til Hitler og advare mot programmet. Riksfører SS, Heinrich Himmler, sa klart ut at nå da det var blitt offentlig kjent kunne han ikke lenger garantere for sikkerheten i Westfalen og andre områder i Tyskland. Hitlers nærmeste medarbeidere partkontorleder Bormann, og Joseph Goebbels sa det samme.

Biskop von Galen holdt sin siste preken om eutanasi 4. august 1941. 24. august beordret Hitler at Aktion T4 skulle opphøre og gauleiterne, de lokale partisjefene, fikk streng ordre om å ikke å provosere kirken. I «Løven fra Münster» hadde Hitler møtt sin overmann.

Galen kan bli skytshelgen

I 1946 utnevnte pave Pius XII ham til kardinal. På vei hjem fikk von Galen tannpine som ble en stor infeksjon. Hans venn, den britiske brigadegeneral Robert L. Sedgwick, i okkupasjonsstyrken i Nord-Tyskland greide å få det nye penicillinet, men det var for sent. Infeksjonen spredde seg til hjernen og han døde av hjernebetennelse 22. mars 1946. 19. oktober 1956 startet hans etterfølger som biskop, Monsignor Keller, bispedømmets prosess for en helgenkåring av von Galen. Som kjent tar slike saker lang tid, men 9. oktober 2005 ble han beatifisert av pave Benedikt XVI.

Det som nå gjenstår er å arbeide med mirakler mennesker har opplevd ved å be om forbønn fra den avdøde kardinalen, og når disse er grundig dokumentert (bevist som menneskelig uforklarlig) vil han bli kanonisert som en ny helgen. Han vil da, ganske sikkert, bli skytshelgen for de funksjonshemmede og spesielt de psykisk utviklingshemmede blant verdens en milliard katolikker.

Hundretusener ble drept

Forskjellige historikere har forsøkt å anslå hvor mange funksjonshemmede som ble drept under Aktion T4 frem til 1941, ikke minst barn som var en særlig utsatt gruppe som «måtte forhindres fra å bringe dårlig arvemateriale videre». Historikeren Christopher Browning oppgir i sin bok «The Origins of the Final Solution» antallet til å være over fem tusen. Nürnberg-domstolen førte bevis i 1946 for at under hele T4-programmet ble 275.000 funksjonshemmede drept, fortrinnsvis i medisinske institusjoner. Jødeutryddelsen er ikke med i dette tallet.

Det er også et faktum at selv om T4 ble nedlagt på Hitlers ordre, fortsatte enkelte lokale og regionale partiledere med slike utryddelser, men dette antallet er lite i forhold til hvor mange som ble tilintetgjort frem til 1941. Verden over sirkulerer det nå en offisiell bønn om at kardinal von Galen skal bli kanonisert. Bare tiden vil vise om det skjer, men med beatifiseringen i orden er man kommet langt på den veien.

Kommentarer? Vennligst bruk feltet under!

Publisert: