Du er dum og ubrukelig, du!

Om man dømmer en fisk, for dens ferdigheter til å klatre i et tre, vil den tro at den er dum hele livet.

SKIPPERTAK: – Mange leser ikke til prøver for å lære noe, men for å bestå prøven – gjennom såkalte skippertak. Uken etter en prøve kan man spørre disse elevene om de samme spørsmålene de fikk på prøvene og de husker som regel lite eller ingenting, skriver artikkelforfatteren. Øivind Hovland

  • Emil Richard Allesøe
  • Daniel Theodor Henriksen
  • Knut Kallevik
  • Espen Johannessen

Ifølge nåværende testkultur og ikke minst eksamensform, kommer du til å fortsette å være dum resten av livet, om testkulturen fortsetter i samme spor!

Albert Einstein sa at alle er genier. Men om man dømmer en fisk, for dens ferdigheter til å klatre et tre, vil den tro at den er dum hele livet. Dette gjenspeiler seg også dessverre i skolen den dag i dag. I dagens skole blir elever støtt og stadig målt og testet etter de samme kriteriene. Stadige nederlag fører ikke akkurat til at man føler seg smart, heller tvert imot, elevene føler seg dumme og ubrukelige. Er det dette elevene skal sitte igjen med etter så mange års skolegang?

Utdanningsdirektoratet skiller mellom underveis- og sluttvurdering, der underveisvurdering er all vurdering som skjer underveis i opplæringen, og sluttvurdering er den kompetansen eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

De hevder også at vurdering har stor innvirkning på elevenes læring og utvikling og at god vurderingspraksis motiverer og har læring som mål. Og det har de – både på godt og vondt.

Med andre ord – tester har som mål å fremme læring. Om målet kommer frem, eller om de blir brukt som et redskap for samfunnet til å bedømme hvem som er dumme og ubrukelige og hvem som ikke er det, er vi ikke sikre på.

I Læringsplakaten står det at «skolen skal gi alle elever like gode forutsetninger for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre», og en av de viktigste faktorene for at læring skal forekomme er motivasjon, eller mer presist den indre motivasjonen.

Den indre motivasjonen kommer dessverre ikke helt av seg selv. En vesentlig kilde til indre motivasjon er autentiske mestringsopplevelser – at man ser tilbake til lignende situasjoner hvor man har mestret tidligere.

Paradoksalt nok fører testene (som skal fremme læring) til at mange elever opplever nederlag. Vi tror og mener at gjentatte autentiske opplevelser med feiling og nederlag, vil føre til dårligere indre motivasjon som igjen vil føre til at man til slutt ikke ønsker å lære mer – for å unngå de stadig vedvarende nederlagene.

Kjenner du deg igjen fra barneskolen eller har du kanskje barn som opplever det samme akkurat nå? Og trodde du at du ble påvist dum og ubrukelig bare på barneskolen? Der tok du feil. For i Norge, og ganske mange andre steder i verden, har vi noe som heter eksamen. Her skal elevene testes enten skriftlig eller muntlig, og det er denne ene dagen eller disse dagene som avgjør om du er dum og ubrukelig resten av livet ditt.

Som utdanningsdirektoratet skriver, er eksamen med andre ord en sluttvurderingsform. Det er alt du har lært gjennom 13 år med skolegang. Likevel blir man presentert for snevre oppgaver som tar for seg minimalt av hva du faktisk har gått gjennom, utviklet og lært, opp gjennom årene. Oppgavene varierer, men man får garantert ikke muligheten til å bevise alle kunnskaper og ferdigheter du har tilegnet deg i det aktuelle faget.

Er det sånn at denne ene muntlige kåserifremføringen eller den skriftlige diktanalysen skal frata deg muligheten til bli en av Norges fremste leger, advokater eller arkitekter? Selv om du hadde ferdighetene som skulle til for å bli en god lege, advokat eller arkitekt, har ikke dette noe si, for du klarte nemlig ikke å analysere Henrik Wergelands “Vuggevise” en tidlig tirsdag i 3. klasse på VGS. Du var nemlig dum og ubrukelig på eksamen, og da fortjener du stempelet som dum og ubrukelig resten av livet.

Et av grunnprinsippene i skolen er at elevene skal utvikle en relasjonell forståelse i fag og helst unngå den instrumentelle forståelsen – altså dybdeforståelse fremfor overflatelæring.

Likevel ser vi nå som lærerstudenter, det vi selv opplevde som elever i grunnskolen. Mange leser ikke til prøver for å lære noe, men for å bestå prøven – gjennom såkalte skippertak. Uken etter en prøve kan man spørre disse elevene om de samme spørsmålene de fikk på prøvene og de husker som regel lite eller ingenting. Hva er da hensikten med disse prøvene som skal fremme læring?

Det overordnede målet med tester og prøver er jo å fremme læring og utvikle seg. Men dette er ikke tilfelle for alle. Som sagt vil gjentatt feiling føre til at man mister motivasjon og videre lyst til å lære. Sånn skal det jo absolutt ikke være. Bør man revurdere testing eller la det briste eller bære?

En testform vi har erfart virkelig ikke har noe for seg, er de nasjonale prøvene. Prøvene skal gi innsikt i elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning. Elevene får en kort tilbakemelding om hvordan de har gjort det, men ikke noe særlig mer. Det er en test som ikke fremmer læring, da man ikke har mulighet til å se hvordan elevene har svart, hva de har tenkt og hva de har gjort riktig eller galt

Prøvene dukker opp innimellom og man har forskjellig oppfatning om hvordan disse skal gjennomføres fra skole til skole. Prøveresultatene gjøres tilgjengelig for allmennheten, slik at man kan kritisere eller applaudere den aktuelle skolen. Derfor velger noen skoler å pugge til de nasjonale prøvene, mens andre skoler velger å fokusere på ordinær undervisning. Dermed vil resultatene bli misvisende, ettersom skolene ikke stiller med de samme premissene for gjennomføringen. Og da er det mildt sagt en dum og ubrukelig test.

Vi mener at testkulturen må gjøres noe med. Det er gjort svært få endringer fra da vi gikk i grunnskolen til i dag. Vi har ikke noe fasitsvar på hva som bør gjøres, men vi vet at noe må gjøres. Mange av barna som føler seg dumme og ubrukelige, får ikke muligheten til å vise hvilke evner og talent de har – og det er ikke godt nok. Som en klok mann sa:

Alle er genier. Men om man dømmer en fisk, for dens ferdigheter til å klatre et tre, vil den tro at den er dum hele livet.