Religiøsitet og psykisk helse

Religion har i den senere tid vært hyppig debattert i mediene. Det begynte med Muhammed-tegningene, hvor det ble diskutert i hvilken grad religiøse mennesker har rett til respekt, og hvordan dette stiller seg i forhold til ytringsfriheten.

Publisert Publisert

Atle Roness

I DEBATTEN SKREV forfatteren Niels Chr. Geelmuyden i sin artikkel i BT 26. mars d.å. under tittelen «Apostlenes gærninger» bl.a. følgende: «For min del synes jeg ikke spørsmålet er om vi skal tillate karikaturtegninger. Spørsmålet bør være om vi skal tillate religion. Skadevirkningene ved bruk av religion er påviselig langt mer alvorlig enn ved bruk av tobakk, narkotika og alkohol i kombinasjon.» Kristne mennesker er fordomsfulle og dømmesyke, hevder han, og de har sjelden det man forbinder med humoristisk sans. De uttaler seg belærende om fenomener de ikke har ringeste rede på.

Journalisten Erling Gjelsvik følger i samme spor i sin «påskebetraktning» 15. april d.å. i BA. Ifølge ham «representerer påsken en årlig påminnelse om hvilken fornedrelse av den menneskelige intelligens som kommer til uttrykk i religiøsiteten» ... «Alt dette religiøse vrøvlet, kokt i hop bak pannebrasken på folk man i våre dager utvilsomt ville diagnostisere som tungt psykotiske pasienter, forsetter altså — 2006 år etter Kristi og 1464 år etter Muhammeds fødsel - å sette sitt preg på verdenssituasjonen.»

Flere andre i debatten har uttalt seg på lignende måte. Det er gjennomgående et negativt syn på all religion som forfektes. De hevder at religionen er skadelig, og det beste vi mennesker kan gjøre, er å kvitte oss med den.

La meg understreke at ytterliggående religiøse samfunn med fundamentalistisk tilsnitt og autoritære lederskap kan være uheldig for sinnets helse. Innenfor alle religioner finnes det ekstreme sekter som uten tvil kan skape problemer for menneskers psykiske helse. Men de som er kritisk til religion og spesielt kristen tro, har en tendens til å generalisere og sette alle religiøse samfunn i samme bås.

HVA SIER NYERE FORSKNING om religiøsitet og dens innvirkning på menneskers psykiske helse?

Det meste av den religionspsykologiske forskning er gjort innenfor kristne samfunn. Tidligere ble det utført såkalte kvantitative studier. Man målte troen i form av frekvensen av bibellesning, bønn og kirkegang og korrelerte dette med psykisk helse. Det var i disse studier ingen holdepunkter for at kristne mennesker hadde en dårligere psykisk helse enn andre. Nyere forskning har studert religionen kvalitativt, nemlig i hvilken grad den er integrert og moden hos den enkelte. Undersøkelser viser da at der hvor det dreier seg om en moden og integrert religion, såkalt inderlig tro, er den psykiske helse gjennomgående bedre enn i befolkningen generelt. Der hvor troen bare er noe mennesker griper til i kriser, såkalt nyttereligion, er den psykiske helse dårligere enn hos andre. En inderlig kristen tro er med andre ord sunn og helsefremmende.

Hvordan er det så med erklærte ateister? Har de en sunn psykisk helse? Her er funnene divergerende. Noen finner bedre psykisk helse hos ateister enn hos andre, mens noen finner at helsen er dårligere hos disse enn ellers. Om det er slik at ateister har en bedre psykisk helse enn andre, vil ikke dette være overraskende. Ateister har også en slags tro, bare med negativt fortegn. Det å ha verdier, er nok noe som hjelper mennesker til god psykisk helse. Fra et religionspsykologisk synspunkt kan en kanskje si at det er det samme hva mennesker tror på, bare de tror. Teologer vil neppe kunne underskrive at enhver er salig i sin tro. Det står heller ikke i Bibelen, hvilket noen tror.

HVA BETYR SÅ EN streng tro for sinnets helse? Her kommer også forskningen til forskjellige resultater. Noen studier finner at de som har en streng tro, har mer psykiske problemer enn folk flest, mens andre ikke kan bekrefte dette. Det er ikke sikkert at en streng kristen oppdragelse nødvendigvis er skadelig. Det avgjørende for barnet er hvilken atmosfære oppdragelsen skjer i. Hvor det er varme og omsorg, er det antageligvis ikke så farlig om oppdragelsen blir streng.

Også i Norge er det i den senere tid gjort viktige undersøkelser på dette området. To doktorgradsstudier har vært gjennomført hvor forholdet mellom kristen tro og psykisk helse har vært utforsket. Det er psykiateren Eystein Kaldestad og religionsforskeren Hans Stifoss Hansen som har gjennomført disse forskningsprosjektene. De er kommet til samme resultatet som de internasjonale undersøkelser, nemlig at en inderlig tro er forbundet med god psykisk helse.

Leger og psykologer får gjerne mennesker til behandling som er mer eller mindre forvirret, også på det religiøse området. Det er lett å trekke slutninger om kristne miljøer ut fra slike tilfeller. Men å slutte fra enkeltpersoner til å karakterisere kristne miljøer generelt, blir å generalisere og dermed begå alvorlige feil. Mange av dem som uttaler seg kritisk om kristne miljøer, har aldri vært til stede i disse fellesskapene. Jeg mener selv å kjenne atskillige av disse miljøer og har opplevd mye varme, nærhet og omsorg her. Mange mennesker kan fortelle hva troen har betydd for dem. De har gjerne uttalt: «Hadde jeg ikke hatt min tro og tilhørighet i menigheten, hadde jeg aldri holdt ut.»

I RELIGIONER GENERELT og i kristendommen spesielt fins det sterke mentalhygieniske elementer. Som kristne tror vi på en Gud som er kjærlighet, og som viser den ved å sende sin egen sønn til verden. Han solidariserer seg på denne måten med oss mennesker og går i døden for oss, og tar på seg våre nederlag og vår skyld. Vi er med andre ord godtatt og akseptert slik som vi er, med våre mangler og begrensninger. Vi får del i nåden. Og er det noe vi mennesker trenger i dag, så er det vel nåde. For hvem av oss får det til i livet slik som vi gjerne ville?

Noen sier at de vil bære sin skyld selv, og vil ikke la noen andre bære den for dem. Dette må respekteres. Men det kristne budskap er altså beretningen om at skylden er sonet, slik at vi går fri. Budskapet om syndenes forlatelse har en enorm mentalhygienisk betydning. Det er godt at det fins mulighet for å legge nederlag fra fortiden bak seg og begynne på nytt. I den kristne kirke har vi et middel, nemlig skriftemålet som på en konkret måte demonstrerer forsoningens budskap. Skriftemålet fins også i den lutherske kirke, men praktiseres først og fremst i den katolske kirke. Her går mennesker regelmessig til skrifte hos presten. Ved å bekjenne sin svikt for ham, får de såkalt absolusjon, det vil si tilsigelse av syndenes forlatelse. Det er god mentalhygiene å gå til skrifte. Det har vært postulert at det er færre selvmord hos katolikker enn hos protestanter, og at dette skyldes katolikkenes skriftemålspraksis. Det å få snakke ut med et annet menneske i en aksepterende atmosfære er godt i seg selv. Det er dette som er noe av det virksomme i all form for psykoterapi. I skriftemålet skjer noe mer enn at mennesker får lettet seg. De får tilsigelse av syndenes forlatelse, noe presten gir på Guds vegne.

EN KRISTEN TRO ER forbundet med vissheten om Guds eksistens. Mennesket lever ikke tilfeldig, men livet har mening. Vi mennesker har ikke bare behov for å ha noe å leve av. Vi trenger også noe å leve for, som den kjente psykiater Victor Frankl har formulert det. Som kristne mennesker har vi en Gud som vi kan henvende oss til gjennom bønn, bibellesning og liturgi. I menigheten oppstår det et fellesskap mellom mennesker som kan gi trygghet og kontakt. Vissheten om en forankring i en høyere makt gir perspektiv ikke bare på livet, men også på døden. Det er godt å ha en åpen himmel over sitt liv.

Den kristne etikk kan nok være streng, men taler om tilgivelsens mulighet. At de kristne verdier er forankret i en gudstro, skaper forpliktelse. Utglidningen på det moralske området i dagens samfunn skaper psykiske problemer. De fleste mennesker har behov for normer som kan gi trygghet og forutsigbarhet. Barn som vokser opp uten regler og struktur, vil i samme grad utvikle psykiske lidelser som de som har fått med seg en for streng og autoritær oppdragelse.

Atle Roness er overlege og professor i psykiatri, Haukeland Universitetssykehus. Er også utdannet teolog.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Koronautbrotet i Hardanger: 50 personar skal testast i dag

  2. Rykket ut til åpenlys sex i sentrum

  3. Datter i overgrepssak: – Det verste var at min mor var en del av det

  4. Dagen før dette bildet ble tatt, fikk de dødsdommen

  5. 17 nye Frp-medlemmar i Bergen har fått varsel om eksklusjon frå partiet

  6. Dagpenger kan drøye til slutten av juli