Justisdepartementet har nylig vedtatt en hardere linje overfor personer som har fått avslag på asylsøknaden sin. Endringene innebærer kutt i returstøtte og tidsbegrensning for full pengestøtte. Men er det hensiktsmessig å stramme inn returstøtten for dem som ikke overholder utreisefristen, og hva er konsekvensene av et slikt tiltak? Er tiltaket basert på tilgjengelig kunnskap?

Bakgrunnen for at vi stiller disse spørsmålene er at det meste av forskningen vi kjenner til, herunder vår egen, viser at det er helt andre hensyn som burde tas i returpolitikken.

Les også:

På oppdrag fra UDI har vi nettopp utgitt en rapport om utfordringene med å gi informasjon om assistert retur til personer som har fått avslag på asylsøknaden. Vi intervjuet dem om de hadde informasjon om returprogrammene, hvordan de forsto informasjonen om dem, samt hvordan de forholdt seg til å søke dem.

Problemer med å skape tillit kan forsterkes av ordninger hvor retur blir til et spill om penger.

Vi intervjuet også flere aktører som har erfaring med å gi returinformasjon, inkludert politiet, Noas-ansatte, representanter for innvandrerorganisasjoner og ulike aktivister.

Et av våre funn, som også fremheves i annen forskning, er at mange avviste asylsøkere har begrenset forståelse for asylvedtaket. Svaret på asylsøknaden kommer i et avslagsbrev som er skrevet på det som oppleves som et utilgjengelig juridisk og byråkratisk språk. Brevet er også utformet på norsk, et språk som få asylsøkere mestrer. Siden retten til fri advokathjelp ofte brukes opp i søknadsprosessen, har søkeren minimal assistanse til å forstå avslaget. Og når avslaget er uforståelig, blir det også vanskelig å akseptere.

Etter vår erfaring fortsetter mange arbeidet med å få asyl fordi de mener at avslaget skyldes manglende dokumentasjon, feil eller misforståelser.

Samtidig handler avslaget ikke bare om en juridisk forståelse, men også om en følelsesmessig og mental prosess der migranten må få anledning til å reagere på brutte fremtidshåp og til å revurdere livssituasjonen sin. De fleste av dem vi har intervjuet har satset alt på å komme til Europa, og deres hovedbekymring er egen og familiens sikkerhet samt usikkerheten knyttet til hva som venter dem ved retur.

Les også:

Avviste asylsøkere mangler også tillit til omverdenen, både sosialt og institusjonelt. Flere migranter kommer fra områder med fattigdom, krig eller uro. De er preget av den strabasiøse reisen til Europa, og de opplever sosial avvisning under søknadsprosessen om asyl. Det, kombinert med avslag og trusler om tvangsretur, forsterker mistilliten. Den største utfordringen myndighetene har for å gi returinformasjon ligger i nettopp dette. Hvordan skal myndighetene få asylsøkerne til å stole på at informasjon om retur er riktig? Som en av våre informanter sa: Man stoler ikke på noen som ønsker å kaste deg ut av landet.

Tilliten til at asylsystemet er rettferdig og at saksgangen for asylsøknaden utføres forsvarlig er svært lav hos asylsøkerne og dem som blir avvist. For at avviste asylsøkere skal melde seg til returprogrammene, må det være et minimum av tillit til at asylsøknaden er godt nok håndtert, og tillit til at informasjonen stemmer med virkeligheten som venter dem i returlandet. I dag er det flere fortellinger blant irregulære migranter om returnerte personer som ikke har mottatt den støtten de ble forespeilet. Slike for-tellinger blir ofte tillagt større troverdighet enn fortellingen fra myndighetene om returprogrammene.

Les også:

Problemer med å skape tillit kan forsterkes av ordninger hvor retur blir til et spill om penger. Som en informant fortalte: «Det er ikke bare å betale for at jeg skal dra. Penger er ikke alt. Nordmenn tror at penger er alt, men det er ikke noe man kan ta med seg når man dør.» Samtidig vet vi at pengestøtten er viktig for dem som benytter seg av returordningene.

Når regjeringen mener at retur er den beste løsningen, trengs kompetanse om hvordan man gir informasjon om det slik at den enkelte forstår hva det betyr for dem. Vi ønsker oss også etiske retningslinjer for hvordan man skal utføre et slikt utfordrende arbeid. Før de avviste asylsøkerne vurderer retur, trenger de tid og mulighet til å forstå bakgrunnen for avslaget, og de trenger informasjon de kan stole på. Organisasjoner som Noas har tidligere informert de avviste asylsøkerne om deres sak og annen relevant informasjon, herunder retur. Dette prosjektet var en god start, men er nå lagt på is på grunn av manglende finansiering.

Les også:

Krav om tidlig utreise for å få full returstøtte vil kanskje få enkelte til å søke om retur raskere. Men den harde linjen kan også føre til at situasjonen blir mer fastlåst for dem som ikke finner det mulig å reise innen fristen. Slik bør det vurderes om tiltaket kan virke mot sin hensikt.

Sannsynligvis finnes det ikke tilfredsstillende løsninger på dette feltet. Utfordringen politikerne står overfor kan ikke ses uavhengig av de økende sosiale ulikheter som preger den verden vi lever i. Likevel anbefaler vi at beslutninger som griper så direkte inn i menneskers liv og fremtidsmuligheter også tar inn over seg disse menneskenes perspektiver og ståsted.