Legemidler spres i miljøet

En mengde ulike legemidler kommer i dag via bosset eller avløpsvannet ut i naturen, med ukjente konsekvenser for dyr og mennesker.

Publisert Publisert

MEDISINER SOM SKADER: Hvert år får nordmenn i seg over 150 tonn smertestillende. På grunn av den jevne tilførselen, er det et konstant nivå i naturen av stoffene. Det er på tide å drøfte om miljøfarlige legemidler burde være reseptbelagte for å få ned bruken, mener kronikkforfatteren. Foto: FOTO: SCANPIX

  • Ivar Eriksen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Utvikling av nye legemidler har ført til bedre behandlingsalternativer og økt livskvalitet. Kort sagt: Vi lever lenger og har det bedre. Men produksjon og forbruk av legemidler øker dramatisk i hele verden, og med det også legemidlenes inntreden i naturens kretsløp. Konsekvensene av dette vet vi ennå ikke omfanget av.

Det foregår nå forskning i flere land på hva som skjer med legemidlene når de kommer ut i naturen, og det er funnet målbare konsentrasjoner av legemidler både i vassdrag og fjorder, og i organismer som lever i vann som fisk og blåskjell.

Spesialisthelsetjenesten er storforbruker av legemidler, og forbruket er økende. I et miljøperspektiv er det derfor viktig at vi undersøker mulighetene for å redusere utslipp av legemidler. Det må også undersøkes hvordan helseforetakene i Norge, ved sin innkjøpskraft, kan stille relevante miljøkrav til produkter og leverandører i anskaffelsen av legemidler, for på den måten å bidra til redusert utslipp ved produksjon.

Les også:

Les også

Jordas varmeovn har skrudd seg på

Det aller meste av legemidler havner etter hvert i vannet vårt, fordi det skilles ut når vi går på toalettet eller kaster rester i vasken. Noen av virkestoffene vil brytes ned under renseprosessen, andre vil ikke det. De stoffene som ikke brytes ned føres videre til vassdrag, fjorder, eller havner i slammet fra renseanleggene, som blant annet brukes til gjødsling i landbruket.

Ulike forskningsrapporter viser at konsentrasjonen av legemidler i vann er forholdsvis lav, men det som er usikkert er hvordan disse lave konsentrasjonene påvirker vannlevende organismer over tid.

Les også:

Les også

Folk dør av hemmelige bivirkninger

Bruken av smertestillende preparater som Ibux og Paracet har skutt i været, og hvert år får vi i oss over 150 tonn av disse legemidlene, bare i Norge. Ifølge Merete Grung, forsker ved Institutt for vannforskning (NIVA), brytes disse stoffene forholdsvis raskt ned, men på grunn av den jevne tilførselen er det et konstant nivå i naturen.

Vi mener det er på tide å begynne å diskutere om ikke alle miljøfarlige legemidler burde være reseptbelagte for å få ned bruken til det absolutt medisinsk nødvendige. Det bør også fokuseres mer på alternative behandlingsmåter som for eksempel initiativet Grønn resept, som er et tiltak for å øke legenes og pasientenes fokus på behandling av livsstilssykdommer uten bruk av medisiner.

Samtidig er det viktig at både lege og apotek gir god veiledning med hensyn til riktig bruk av reseptfrie legemidler, samt at befolkningen har lett tilgang til innlevering av ubenyttede medikamenter.

Les også:

Les også

Jeg trenger hjelp. Du trenger hjelp.

Den raske utviklingen av antibiotikaresistens globalt er et resultat av utstrakt og ofte uriktig bruk av antibiotika. De siste årene har også antibiotiske rester i miljøet blitt stadig mer anerkjent som en potensiell risikofaktor for utvikling av resistens.

Mangelen på effektiv antibiotika kompliserer og forsinker behandlingen av vanlige infeksjoner på sykehus, og EU og WHO rangerer den raske utviklingen av antibiotikaresistens som en av de tre største truslene mot folkehelsen i dag.

I Norge har man i økende grad blitt oppmerksomme på at det er nødvendig å redusere bruken av antibiotika. Det er svært positivt at helseministeren, gjennom pressen, har oppfordret befolkningen til å være behjelpelige med å begrense bruken av antibiotika til det helt nødvendige.

Legene må være nøye med kun å foreskrive den mengde som ligger tettest opp til det pasienten skal benytte, og de må informere om at ubenyttede medikamenter skal leveres til apotek for destruksjon. Det er også viktig å påpeke at den enkelte pasient har et ansvar for ikke å hente ut flere pakninger enn det er behov for.

For å få lov til å selge et legemiddel i Norge må produsenten søke om en markedsføringstillatelse (MT). I en slik søknad må produsenten dokumentere at nytten av legemiddelet overstiger risikoen ved bruk.

Les også:

Les også

Hjemme hos oss holder til og med meteorologen på å bli værsyk

I søknaden må produsenten dokumentere legemiddelets farmasøytiske kvalitet, sikkerhet og medisinske effekt. Dokumentasjon om miljøpåvirkning må være med for å få et medikament godkjent, men risikoen for negative miljøeffekter vektes ikke inn i risiko/nytte-forholdet, og negativ påvirkning på miljøet kan pr. i dag ikke føre til at et legemiddel ikke blir godkjent for salg i Norge. Det stilles heller ikke konkrete miljøkrav knyttet til emballasje, distribusjon eller produksjon av legemiddelet.

Å stille effektive miljøkrav i anbudssammenheng er en betydelig utfordring. Det krever både kunnskap om produktene og dets ulike komponenter, leverandører, produsenter og markedet, både lokalt og globalt. Det kreves også at det avsettes nok ressurser til arbeidet slik at det er mulig å bygge opp kompetanse som kan utvikles på lang sikt.

I 2013 anskaffet norske sykehus legemidler for ca. 2,9 milliarder kroner målt i netto AUP (apotekets utsalgspris). Vi er dermed en betydelig aktør på markedet, og ved å gå sammen og harmonisere innkjøpsprosessene våre, og samtidig øke vår kompetanse når det gjelder legemidler og miljø, burde vi kunne stille mer virkningsfulle miljøkrav ved anbudskonkurranser på legemidler.

Sverige er et pionérland når det gjelder vurdering av miljøaspektet ved bruk av legemidler. De var det første landet som innførte en frivillig miljøklassifisering av legemiddelsubstanser.

Alle legemidler som har fått markedsføringstillatelse i Norge etter 2006 har informasjon om legemiddelsubstansens miljøpåvirkning. Denne informasjonen må gjøres offentlig tilgjengelig på legemiddelverkets hjemmeside.

I tillegg anbefaler arbeidsgruppen at de regionale helseforetakene kontakter NIVA, slik at de kan kartlegge konsentrasjonsnivåer av de mest utsatte legemiddelsubstanser og undersøke hvordan disse spres i miljøet rundt sykehusene.

Publisert