Lånekassen diskriminerer

Studenter med dysleksi forteller at de ofte må velge mellom et anstendig liv, eller anstendige resultater til eksamen.

URETTFERDIG PRAKSIS: Studenter med god økonomi, eller foreldre med god råd, kan lettere skaffe seg ekstrastipend fra Statens lånekasse. ARKIVFOTO: RUNE MEYER BERENTSEN

  • Madli Kvamme Hannisdal
  • Maria Abusdal Tveit

Nå er det studiestart, og entusiastiske og forventningsfulle studenter staker ut kursen for fremtiden. Dette er en fin tid for mange, men noen studenter opplever studietiden som å svømme i motstrøm. Det er utmattende og vanskelig å komme seg fremover. Dette gjelder ikke minst studenter med dysleksi.

Dysleksi, eller spesifikke lese— og skrivevansker, er vansker med å lese og stave ord riktig. Dette skaper problemer med å fungere normalt, siden det meste i dagens samfunn legger opp til at man må beherske skriftspråk. Tenk bare på å sende en jobbsøknad, eller forfatte et leserinnlegg.

Utfordringene mennesker med dysleksi møter, kan være sammensatte. En ting er at det kan ta uforholdsmessig mye tid og krefter å komme seg gjennom skrevet tekst. I tillegg kommer følelsen av å ikke strekke til, manglende mestring, og opplevelsen av stadige nederlag.

Studenter med dysleksi trenger ofte mye lenger tid enn andre på å bearbeide pensum. Mange studenter med dysleksi forteller at de ofte må velge mellom et anstendig liv, eller anstendige resultater til eksamen. Bakgrunnen for det er konflikten mellom tid til studier, og tid til lønnet arbeid ved siden av studiene. Få studenter kan leve utelukkende av studiestøtten fra Statens Lånekasse for utdanning. De aller fleste må ha arbeid ved siden av - med mindre de får hjelp av foreldre med god råd.

Studenter med dysleksi, som ikke har mulighet til økonomisk støtte fra foreldre, må ofte velge mellom å ha tilstrekkelig tid til studier eller ha noe økonomisk trygghet. Vi kan hevde at de noen ganger må velge mellom livskvalitet eller studiekvalitet. Det kan være et vanskelig valg.

Erna Solberg:

Les også

«Jeg har dysleksi og skriver selv»

Heldigvis finnes det velferdsordninger i Norge som skal utjevne sosiale forskjeller, bidra til å fjerne ulikhet og fremme likestilling, slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, økonomisk eller sosial situasjon. Støtteordninger som skal sikre at alle som ønsker får muligheter til å skaffe seg høyere utdanning. Gjennom Statens Lånekasse for utdanning kan studenter for eksempel søke om ekstrastipend på bakgrunn av en dysleksidiagnose og vansker med å ha lønnet arbeid. Dette ekstrastipendet reduserer behovet for lønnet arbeid ved siden av studier, og gir studentene med dysleksi litt mer tid til rådighet.

For at dyslektikere skal få ekstrastipend, trenger studentene dokumentasjon på diagnosen og behovet. I tillegg trengs en underskrift på et søknadsskjema av lege, logoped eller annen fagperson med særlig kjennskap til studenten og diagnosen.

Les også:

Les også

Dysleksi inga hindring for hekkeløparen

Ved NLA Høgskolen kartlegges studenter med mistanke om dysleksi for å sikre dem rettigheter med tanke på tilrettelegging av undervisning og eksamen. Kartleggingen gjennomføres av høgskolelektorer med spisskompetanse på dysleksi. Vi bruker det samme materialet som logopeder ved Logopedisk senter i Trondheim benytter for å kartlegge slike vansker.

Likevel blir ikke dokumentasjonen på kartleggingen ved NLA Høgskolen akseptert av Lånekassen som tilstrekkelig. Lånekassen forteller oss at de ønsker dokumentasjon fra lege eller logoped for å tildele disse stipendene.

Vi stiller oss undrende til Lånekassens underkjennelse av vår kompetanse. Gjennom praksis og utdanning har vi jobbet med kartlegging både i skole og barnehage gjennom mange år. Våre masteravhandlinger er knyttet opp mot elever med dysleksi, og vi har derfor spisskompetanse både gjennom teori og praksis. Vi har med andre ord god kompetanse til å vurdere hvilket behov denne studentgruppen har.

Fikk dysleksi på timeplanen:

Les også

Nå vet Thomas (14) hvorfor han ikke klarte å konsentrere seg

Mange studenter oppsøker lege for å få den nødvendige underskriften på søknaden om ekstrastipend, men svært mange kommer tilbake med uforrettet sak — uten underskrift eller dokumentasjon. Mange forteller at leger ofte vegrer seg mot å signere. Det tvinger studentene til å ta kontakt med logoped, som igjen gjennomfører nøyaktig den samme utredningen som allerede er gjort ved NLA Høgskolen. Denne utredningen blir ofte gjort privat, da det er vanskelig og tidkrevende å komme til hos logoped på annen måte. Dermed blir utredningen ofte kostbar.

Det betyr at studenter som har god økonomi, eller foreldre med god økonomi, lettere kan skaffe seg ekstrastipend hos Lånekassen, enn studenter som ikke har råd til å betale for en privat utredning av vanskene sine. Det gjør at Lånekassens praksis blir grunnleggende urettferdig, og Lånekassen fremmer sosiale forskjeller fremfor å utjevne dem.

Kommentar:

Les også

Er det enklare å seie at ein har lese- og skrivevanskar, enn å seie at ein ikkje er flink i norsk?

Dersom Lånekassen hadde anerkjent vår kompetanse på utredning og diagnostisering av dysleksi, hadde mange studenter unngått betydelige ekstrakostnader med en privatutredning. Studentene hadde også unngått belastningen det er å gjennomgå nye runder med de samme testene — som en ekstra understreking av mangler og vansker.

Det er viktig å understreke at denne studentgruppen representerer viktig kunnskap - om motgang og erfaring med hva som trengs for å lykkes i sine studier. Som representanter for pedagogikk-faget, mener vi at dette er et mangfold vi trenger blant lærerstudenter.

Vi trenger fremtidige grunnskolelærere og barnehagelærere som selv har erfart å svømme i motstrøm - som vet at det nytter å jobbe hardt, og som ikke gir opp. Vi vil derfor oppfordre Statens Lånekasse til å vurdere sin usosiale praksis, slik at studenter ikke gir opp på grunn av umulige valg mellom livskvalitet og studiekvalitet.

Lånekassen har lovet oss å løfte denne saken frem for Kunnskapsdepartementet i en evalueringsprosess av støtteordningen. Vi håper at ordningen i fremtiden kan bli mer rettferdig. Det fortjener denne studentgruppen.