Sykt effektiv

Det er ikke mye vanlig liv hos de som jobber svært mye. For mange ender det med skilsmisser og personlige tragedier.

Publisert:

ARBEIDSJERN: Familien har sluttet å melde dem savnet. De er totalt forsvunnet inn i jobben, skriver Steinar A. Hopland. Foto: Scanpix

Steinar A. Hopland

Det skulle vært spennende å få se hvordan Generasjon Prestasjon, de som er under 25, vil mestre vektingen mellom jobb og et liv. De to generasjonene før dem har strevd med dette. I «Babyboomer»-generasjonen, i de fleste definisjoner dem som er født mellom 1946 og 1964, er det mange som har vært langt inne i arbeidsnarkomanien. Ofte endte de der uten å være helt klar over det; det skulle jobbes hardt og mye. At det var skadelig å stå på for intenst og for lenge, ble egentlig ikke diskutert før ut på 90-tallet.

Steinar A. Hopland

Disse arbeidstakerne som er 60 pluss blir nå, trass i et ofte tøft arbeidsliv i 40 år, stadig tydeligere bedt om å forlenge sitt yrkesforløp. Det er en målsetting alle politiske partier på Stortinget er enige om. Og argumenter for det finnes absolutt. Samtidig kan vi trekke på smilebåndet av dem i denne gruppen som tidligere har vært opptatt av å sette høyderekord gjennom klatring i hierarkiet — nå skal de også sette lengderekord! Du skal lete lenge på nettsidene til relevante departementer for å finne noe som gjelder et problem mange i dag sliter med: De klarer overhodet ikke å koble av i fritid og på ferie. Gradvis blir de syk av situasjonen, parallelt med at de siste bånd til familien står i fare for å ryke. Den eneste lille flik av diskusjon jeg finner på sidene til våre nasjonale rådgivere, er Arbeidstilsynets gamle artikkel om arbeidsnarkomani. Dette er et tilsyn som ikke akkurat er kjent for å være i front når det gjelder sporing av nye trender i arbeidslivet og hvilke konsekvenser disse fører med seg.

Mobiltrøbbel:

Les også

Derfor er de unge så uhøflige

Den velbrukte listen over symptomer på at vi er milevidt over grensen for hvor mye tid du skal gi til et arbeidsforhold, kan med fordel fornyes. Et Arbeidstilsyn med 650 ansatte kan kanskje også spandere på oss noe informasjon om hvordan forebygge disse forholdene. Det er ikke få skilsmisser og personlige tragedier som har kommet ut av et totalt ubalansert forhold mellom plikten og hvilen. Bærerne av symptomene er 100 prosent sikker på at jobben vil gå til Bloksberg om de ikke mentalt og fysisk tar bolig i den. Så feil tok vi.

Det var den amerikanske forskeren Peter Vajda som kom med begrepet «weisure» for et par år siden, en sammensetning av ordene work og leisure. Vi har verken et ordinært arbeid eller ordentlig fritid i flere og flere yrker, mener han — alt har grodd sammen. Først og fremst på grunn av at vi går med de løpende oppgavene på oss, i smarttelefonen. Større og større deler av arbeidsstyrken er i virkeligheten alltid på jobb.

Hvordan økende PC-avhengighet og de usosiale sosiale medier trekker deg gradvis ned i kvikkleiren, merkes ikke av offeret før det er for sent. Da er det ikke lenger mulig å justere vekten mellom en jobb og et liv som forvitrer stille. Ferien blir så krevende fordi man skal ivareta jobben samtidig med den ofte altfor innholdsrike avkoblingen. Den 30 år gamle spøken blir en korrekt beskrivelse: Ingen trenger ferie mer enn han og hun som akkurat har hatt det! Undertegnede kan føres som tidsvitne. Det skulle en alvorlig kraftanstrengelse til for å komme seg opp av gjørmen.

Les også:

Les også

Arbeidsnarkoman eller bare engasjert i jobben?

Men, vil den statistisk observante leser si, OECD fortalte oss nettopp at nordmenn er blant dem som jobber minst. På en liste med 38 land hvor antall arbeidstimer i uken pr. arbeidstaker er registrert, jobber vi lite. I OECD-området er det 13 prosent som jobber mer enn 50 timer i uken. Tyrkia topper listen med 39 prosent, Island, Mexico og USA ligger nesten like høyt.

Her til lands er det bare tre prosent som opplyser at de har en så tung arbeidsuke. Forklaringen ligger trolig i tradisjonsbaserte og kulturelle faktorer, og at det i mange av landene som er med i undersøkelsen er en i familien som er en ren «homemaker». Heimen holdes sammen selv om den ene part drukner seg i arbeid. I tillegg må faktoren smart-telefonens utbredelse (som målt av Google Mobil Planet nylig) regnes inn.

Norge er land nr. fem i verden på denne listen. De land som jobber mest med fysisk tilstedeværelse på arbeidsstedet, ligger mellom 30. og 40. plass på samme liste. Japan som topper rangeringen i timer på jobben, leder også i «karoshi». Det betyr personer som jobber seg til døde. De kreperer på grunn av utmattelse og får total kollaps på kontoret eller i fabrikken. Eller de begår selvmord hvor etterlatte brev flagger at de verken klarte arbeidspresset eller skammen det medførte å måtte innrømme problemer for sjefen eller familien.

Les også

Truet av omstilling? Sjekk forskerens gode råd

The Bergen Work Addiction Scale, utviklet av Cecilie Andreassen og andre ved UiB for to år siden, måler både dem som står helt på randen av stupet, men også de andre som er på rask vandring dit. Den testede får innblikk i hvordan de i det skjulte prøver å frigjøre enda mer tid til å jobbe ekstra, om de gjør det for å dekke over sin skyldfølelse og angst, om de er kommet der at de nedprioriterer alt de tidligere var glad i, og om de blir mer stresset hvis de ikke får jobbe seg helt ut. Deres studier, som vakte mye positiv oppmerksomhet, ser dessverre allerede ut til å være glemt.

Mange i Generasjon Prestasjon som ser etter gode modeller, kan ikke la være å bli imponert av hun eller han som står frem som årets medarbeider i sin bransje, som trener mens vi andre sover og gjerne tar seg ut som en Ronaldo eller Beyoncé, har bilde av to små hjerteknusere på kontoret i den rette etasje, ble kåret til Årets Fjellgeit i fjor og er nominert til the Globetrotter of the Year nå!

Allerede fra de var tillitsvalgt i barnehagen og frem til karrieretoppen har oppskriften vært hardt arbeid: «Jeg legger kanskje inn noen timer mer enn de fleste», sier de gjerne i intervjuet som de styrer vennlig, men bestemt.

Les også:

Les også

Lurer du på om du er spillavhengig? Test deg selv her. 

Som lederrekrutterer i årevis har jeg av og til forsøkt å komme litt bak fasaden til disse utvalgte arbeidsjernene. På samme måte som at lav korrelasjon mellom mye penger og lykke er slått fast, er det ofte også lite vanlig liv hos den ekstremt arbeidsintense. Vi kan glede oss over de mange fordelene med den nye teknologien. Men mange makter ikke å slukke lyset og legge bort duppedittene.

Da er bruken blitt til en digital forgiftning med en ekstrem, tvangspreget sjekking av e-post og annen jobbkommunikasjon på telefon og Ipad. Giften er ikke mulig å få ut av blodet etter for store doser, for lenge. De har for lengst forsvunnet helt inn i jobben. Familien har sluttet å melde dem savnet. De ledere som ikke ser dette hos sine folk før det er for sent, bør abdisere.

Publisert: