Alle mot alle i Syria

Før kunne vi snakke om to eller tre partar i krigen. I dag er det fire ulike partar, og kvar av dei er mot dei tre andre.

Publisert Publisert

<strong>AVSPERRA:</strong> Regimestyrkar eller deira allierte har bomba sivile sjukehus med fleire skadde i Aleppo. Den opprørske halvdelen av storbyen Aleppo er no avsperra, og ingen slepp inn eller ut. FOTO: SCANPIX

  • Knut Vikør
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Situasjonen i Syria har tatt eit steg til det verre (igjen), ved at den opprørske halvdelen av storbyen Aleppo nå er avsperra, og ingen slepp inn eller ut. Regimestyrkar eller deira allierte har bomba sivile sjukehus med fleire skadde. Dei fleste trur at regimestyrkane ikkje vil gå inn og kjempe gate for gate, men i staden beleire byen og svelte han ut — slik dei gjorde i Homs for to år sidan. Dette kan føre til nye store lidingar for dei sivile som er innesperra.

Dette skjer samtidig som Russland og USA viser optimisme framfor oppstarten av ein ny forhandlingsrunde i Genève, trass i at ingen av dei førre rundane har ført til noen merkbare resultat. Men situasjonen er noe endra sidan førre runde for eit halvår sidan.Ali Watti i Den norske Syriakomité:

Les også

Aleppo dør alene

Diverre kjem det av at konflikten er blitt endå meir komplisert. Før kunne vi snakke om to eller tre partar i krigen: Regimet til president Assad, og opprørarane delt i ulike grupper, IS mellom dei. I dag bør vi heller snakke om fire ulike partar, der hovudprinsippet er at kvar av dei er mot dei tre andre:

  • Assads regime har hatt klar militær framgang i det seinare, med støtte frå Russland og Iran. Dei tok tilbake Palmyra frå IS, og står altså nær til å få kontroll over Syrias største by og økonomiske sentrum, Aleppo. Men dette er langt frå å gi dei full seier i krigen. Dei kjemper først og fremst mot opprørarane, men også mot IS.
  • Opprørarane — samla og delt i ulike alliansar, noen er islamsk orienterte, andre meir sekulære - kjempar først og fremst mot Assad, men også mot IS. Dei har også kjempa hardt mot kurdarane, sidan dei legg stor vekt på Syrias arabiske einskap. Dei ulike gruppene får støtte frå ulike land, mellom dei Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar.
  • IS er greie, dei er mot alt og alle: Andre opprørarar, kurdarar og Assad-regimet.
  • Det nye er at kurdarane, som har etablert seg i ein eigen provins (Rojava) i nord, nå er aktive også utanfor dette området gjennom ein front kalla Syrias demokratiske styrkar (SDF). Den får sterk støtte frå USA, og er nok dei som har tilført IS størst tap. Kurdarane er altså erkefiendar av IS, men også av opprørsgruppene. Leiaren av SDF uttalte nyleg at han ikkje såg seg som del av noen felles kamp mot Assad. Deira sjølvstyrekrav blir ikkje godtatt av regimet, men på slagmarka har kurdarane og regimet ofte vore nøytrale overfor kvarandre, mot felles fiendar i IS og i opprørsgruppene. I gruppa av «nye» kan vi kanskje også rekne den optimistisk kalla Nye syriske hær som er bygd opp av USA i sør og aust, og som Norge også gir støtte til. Dei har ikkje gjort så mykje av seg på bakken enno, og har ingen uttalt oppfatning om borgarkrigen og Assad-regimet.

Til Genève er berre dei to første, Assad-regimet og opprørarane, invitert. IS er naturlegvis ikkje der, men heller ikkje kurdarane eller dei USA-støtta gruppene. Og kanskje dei inviterte heller ikkje kjem. Opprørarane er samla i eit Høgre forhandlingsråd (HNC) som boikotta førre runde, og seier dei vil boikotte også denne. Dei krev at det skal bli reell våpenstillstand og slutt på angrepa på sivile. Det jo er akkurat det motsette som skjer i Aleppo no, så det er vanskeleg å sjå at dei skal skifte meining om ikkje regimet gir opp beleiringa. Det vil neppe skje med det første. Om det er nokon som kan påverke opprørarane til å delta, så er det Saudi-Arabia som pressa fram samlinga i Forhandlingsrådet. Men Saudi-Arabia uroar seg for USAs planar for Syria-krigen.

Andreas Skartveit:

Les også

Blodig drama i Syria i 5000 år

Problemet er inne i denne opprørsfronten. Det er fleire hundre sjølvstendige opprørsgrupper, men vi kan forenkle det til tre hovudgrupper:

  • Frie Syriske Hær, som er ganske stor, men fragmentert. Den omfattar dei fleste sekulære gruppene, men også islamistar, gjerne av det meir moderate slaget.
  • «Salafistane» står nok sterkare. Namnet er sett på grupper som er islamistisk orienterte, gjerne konservative, men som ikkje driv med antivestleg jihad. Tvert om vil dei gjerne ha vestleg støtte, om dei kan få det (den største av desse heiter Ahrar Sham).
  • Nusra-fronten er al Qaidas avdeling av Syria. Dei slåss mot IS, men avviser all vestleg kontakt, og er korkje invitert til eller interessert i Genève-forhandlingane. Tvert om, USA og Russland vil samordne bombinga av denne jihadist-gruppa. Men så er saka at Nusra-fronten og salafistane i Ahrar Sham samarbeider i praksis på bakken. Dei har ulik politikk, men styrer mange frigjorde område i fellesskap. Også grupper i Frie Syriske Hær samarbeider av og til med Nusra-fronten, som nå i Aleppo, sjølv om dei oftare ligg i konflikt. Når desse held til i same område, vil bombing av Nusra-fronten kunne ramme dei andre opprørsgruppene, og dei påstår også at dette har skjedd.

At USA slår til mot al Qaida, er jo ganske forståeleg, men det kan altså føre til at dei gjer alle opprørsgruppene til sine fiendar, også Frie Syriske Hær. Dermed kan deira politikk i Syria kome til å likne ganske mykje på Russland sin, trass i at dei i ord fordømmer Assad-styret.

Saudi-Arabia er også mot IS og Qaida, men vil kanalisere det gjennom dei «akseptable» opprørsgruppene. Og Tyrkia ser jo raudt på at USA støttar kurdarar som er alliert med PKK, som Tyrkia krigar mot.

Les også:

Les også

Ingen tegn til humanitære korridorer i Aleppo

Korleis kan dei løyse den gordiske knuten?

Ein måte er frikjenne Nusra. Dei har nå erklært seg fri frå bandet til al Qaida (med Qaida-leiingas velsigning), og vil i staden samarbeide med andre syriske grupper. Nusra-fronten har så langt ein veit ikkje sjølv drive terror utanfor Syria. Men det er liten grunn til å tru at USA vil ta noe omsyn til denne erklæringa, for fronten vil jo likevel stå for ein ekstrem antivestleg ideologi, innanfor eller utanfor al Qaida.

Større verknad ville det nok ha om salafistane i Ahrar og andre skaper avstand til Nusra-fronten, også geografisk, sidan dei sjølve ikkje står på noen terrorliste eller er i USAs søkjelys. Men dette blir også vanskeleg å gjennomføre i praksis. Trass i at salafistane prøver å skape større politisk avstand til jihadisme og til Nusra, er det igjen spørsmål om kor truverdig deira «liberalisering» er. Ei bestialsk avretting av ein ung gut nyleg viste kor hardhendt desse gruppene ofte går fram, men drapsmennene var i ei gruppe i «liberale» Frie Syriske Hær, ikkje frå dei meir konservative. Amnesty rapporterer om mishandling i mange ulike grupper.

Det er derfor på bakken at vanskane med å finne ei løysing er størst, ikkje i Genève. Eit levedyktig kompromiss kan ein knapt skimte.

  • Har du meninger? Send innlegg tildebatt@bt.noog Følg oss påFacebook!
Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Fire sykehus angrepet i Aleppo

  2. USA-støttede opprørere kappet hodet av tolvåring i Syria

  3. Kurderne er nøkkelen til fred i Midtøsten

  4. Gamle stammer hjelper IS-militsen