Ikke glem globaliseringens vinnerne!

Globalisering har medført større inntektsforskjeller i de rike landene, men mindre forskjeller globalt. Utfordringen er å fordele gevinstene hos oss på en bedre og mer effektiv måte som ikke går på bekostning av utviklingslandene.

Publisert Publisert

KINAS VEKST: Veksten i den kinesiske økonomien er hovedårsaken til at mennesker som lever i ekstrem fattigdom er redusert med en milliard. Denne utviklingen ville ikke kommet uten utenlandske investeringer, skriver artikkelforfatteren. Dette bildet er tatt denne uken på Honda-fabrikken i Wuhan, i Hubei-provinsen. Foto: STR / AFP

  • Rune Jansen Hagen

Brexit og Trump illustrerer at effektene av globalisering er viktige politisk. Den har medført økt handel og økte investeringer i utlandet. Begge deler har medført gevinster for noen og tap for andre. Den teknologiske utviklingen, som gjør det mulig å automatisere enkle oppgaver, rammer også taperne hos oss og gir gevinster for høyt utdannede individer som kan mestre og videreutvikle den. Økt immigrasjon fra utviklingsland kan tenkes å forsterke disse forskjellene. I sum tyder inntektsutviklingen på at vi har kommet ut i pluss, men at fordelingsvirkningene har vært ugunstige i vår del av verden, noe som kan føre til at bremsene settes på.

Når tittelen min inneholder oppfordringen «ikke glem vinnerne,» er det fordi globalisering har gitt store gevinster for mange fattige land.

Veksten i Kina er hovedårsaken til at antallet mennesker i verden som lever i ekstrem fattigdom er redusert med en milliard siden 1990. Og denne fremgangen ville ikke ha kommet uten utenlandske investeringer, hovedsakelig i industriproduksjon ment for eksterne markeder som ble tilgjengelige på grunn av reduserte handelshindringer. Også andre fattige land er blitt «fremvoksende markeder.» Noen har til og med oppnådd status som høyinntektsland.

Men heller ikke i utviklingsland er globalisering et universalmiddel. Innbyggerne i land som Afghanistan, Eritrea og Somalia har ikke vunnet noe på den, mye fordi statene ikke fungerer. Nå banker de på døren hos oss, muligens fordi globalisering gjør destinasjoner langt vekke aktuelle for migrantene. Internett når frem til selv de fjerneste avkroker og viser Europa som en oase av fred og rikdom. Økt flyt av informasjon internasjonalt må forventes å innvirke på effektene av andre former for globalisering.

Les også

Statsminister Erna Solberg: Vi har hatt få kontakter i Trumps innerste krets

Trump vil bygge en mur for å holde mexicanere ute av USA. Den nye amerikanske presidenten ønsker i tillegg å skrinlegge eller reforhandle handelsavtaler. I Europa har vi fått et migrasjonssjokk de senere årene, noe som har resultert i en betydelig innstramming i politikken, inkludert i Norge. Handelsliberalisering står ikke høyt i kurs på denne siden av Atlanteren heller.

De som mistet jobben da den norske tekoindustrien gikk dukken på grunn av konkurranse fra land med lavere lønnskostnader mistet ikke mye inntekt i absolutt forstand. Velferdssystemet sikret de overflødige tekoarbeiderne både på kort og lang sikt, men vi må ikke glemme at en viktig side av dette er at vi har en relativt god omstillingsevne. Vi har erstattet mange manuelle arbeidsplasser med maskiner og selv om det hadde vært vanskeligere uten oljen, styrker dette evnen til å holde inntektsnivået oppe for dem som av en eller annen grunn er ute av arbeidslivet. Vi har i tillegg fått et langt bredere vareutvalg. I et hvilket som helst norsk hjem er forbruksvarene i overveldende grad importerte og de er av en langt høyere kvalitet enn for noen tiår siden. Arbeidsinnvandring fra EØS har vært et viktig bidrag i mange sektorer i den lange oppgangstiden vår. Det har gjort arbeidsmarkedet vårt mer fleksibelt og dermed mindre konjunkturutsatt.

Taperne i land som USA er verre stilt enn i Norge, selv om heller ikke disse har tapt mye i absolutt forstand. Lavinntektsgruppene har sakket mer etter høyinntektsgruppene i eget land. Opplevelsen er nok forsterket av større usikkerhet. Stor ulikhet er ikke bare negativt i et rettferdighetsperspektiv, det har også ofte uheldige konsekvenser for effektiviteten. De politiske rystelsene vi ser nå kan bli et eksempel på det. Det er derfor gode grunner til å se på mulighetene for å fordele gevinstene ved globalisering bedre. Kanskje er disse svekket ved at både kapital og høyt utdannet arbeidskraft er mer mobile. Samtidig ser vi en økende motvilje mot internasjonalt samarbeid, som synes nødvendig for å begrense anledningen til å unngå beskatning ved å flytte på skattegrunnlaget.

Vi må uansett ikke kaste oss på lettvinte løsninger. Proteksjonisme er en svært ineffektiv måte å omfordele på, med større tap enn gevinst for samfunnet som helhet. Effektene på kapital- og migrasjonsstrømmer er dessuten usikre. Klassisk handelsteori predikerer at frihandel vil føre til utjevning av lønn og kapitalavkastning. Således er det plausibelt at ufullstendig handelsliberalisering, og dermed fortsatt store lønnsforskjeller, er en faktor bak både utflytting av arbeidsplasser og automatisering. Kanskje kommer disse tilbake hvis tollmurene reises igjen. Det håper i alle fall Trump. Men samtidig er verden annerledes i dag, med mange middelinntektsland som nå utgjør store markeder. De kan utgjøre like attraktive investeringsmuligheter.

Les også

- Disse åtte eier like mye som halve jordens befolkning

De fleste migranter drar fortsatt til andre regioner enn Europa og Nord-Amerika. Dataene viser at emigrasjon fra utviklingsland er høyere jo rikere de er. Antagelig skyldes det at en får råd til å reise. Hindrer vi dem i å handle med oss, kan det derfor hende at det kommer noen færre fra fattige land som har nytt godt av globalisering. Men samtidig begrenses deres muligheter til å skape et bedre liv. Midlene emigrantene returnerer er blitt en veldig viktig kapitaltilførsel til hjemlandene deres.

De som i liten grad har blitt berørt av økt handel og større kapitalstrømmer kan dessuten tenkes å få sterkere insentiver til å reise hvis de forblir avskåret fra de potensielle gevinstene ved internasjonalt økonomisk samkvem. Noen vil uansett følge etter dem som allerede har kommet fordi de får informasjon om reiseruter og jobbmuligheter og hjelp til å etablere seg. Også her er det behov for mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre.

Proteksjonisme og andre innadvendte tiltak vil motvirke inntektsutjevning globalt. Det er logikk bak det paradoksale faktum at den kinesiske presidenten nå synes å være den fremste talsmannen for internasjonal handel. Vi taper dessuten selv hvis vi velger populistenes enkle forslag til løsninger på de økte ulikhetene i våre land. Begge deler gir grunn til å holde hodet kaldt mens vi forsøker å fordele gevinstene ved globalisering bedre.

Publisert