Tillit - det er typisk norsk, det

Et raust samfunn, hvor vi ser hverandre og stiller opp for hverandre. Det er et slikt Norge jeg ønsker meg.

Publisert Publisert

STYRKE: Den høye tilliten mellom folk gjør Norge til et bedre samfunn. Den bidrar til å styrke omstillingsevnen og -viljen, og kan også lette integreringen, skriver statsminister Erna Solberg. Arkivfoto: Rune Sævig

  • Erna Solberg
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Et år er i ferd med å gå mot slutten, et nytt står for tur. Det er på tide å gjøre opp status for hva vi har vært gjennom, og hva som venter.

De siste par ukene har avisene vært fulle av lister og rangeringer, men det er ikke alt som kan kvantifiseres i oversikter og regneark, eller for den saks skyld kroner og øre. På nyttårsaften har jeg lyst til å dvele litt ved ett av særtrekkene som både kjennetegner og styrker det norske samfunnet — og som vi bør hegne om for fremtiden. Norge er blant de landene i verden hvor vi har størst tillit til hverandre. Vi stoler på naboer og kolleger, vi stoler på samfunnets institusjoner, og vi stoler på myndighetene. Ja, velgerne stoler også på oss folkevalgte.

Tilliten som preger Norge er en viktig ressurs for oss. Den bidrar ikke bare til å gjøre hverdagen enklere og smidigere - fordi vi slipper å frykte at vi skal bli lurt hele tiden, men er også medvirkende til lavere kriminalitet, bedre helse og et sunnere og mer effektivt byråkrati.

Tilliten bidrar også til at vi kan føle oss trygge. Vi stoler på at politiet og dom-stolene gjør jobben sin, at ambulansen rykker ut når vi trenger det, og at legen vi møter kan sitt fag.

Det blir en livsstil:

Les også

Norske foreldre er skandinaviske mestere i frivillighet

Hva er så grunnlaget for denne sterke tilliten i samfunnet vårt?

Særlig viktig er en velfungerende rettsstat og et sterkt sivilsamfunn som behandler folk likt. Essensielt er også opplevelsen av felles tilhørighet til samfunnet. Tilhørigheten baserer seg på felles verdier, en tro på felles fremtid, og opplevelsen av at samfunnet er rettferdig. Tidligere kunne tro, nasjonsbyggingsprosess og felles historie danne grunnlag for tilhørigheten. I dagens globaliserte verden, hvor folk flytter mer på seg og vi ser mer migrasjon, utfordres dette.

Hvis enkelte grupper føler seg utestengt, svekkes opplevelsen av tilhørig-heten. Et samfunn som ikke gir muligheter for alle, vil derved føre til redusert tillit. Samtidig er det viktig at også staten har tillit til enkeltmennesket og familiene, og stoler på at de er i stand til selv å treffe viktige valg i livet.

Den skandinaviske modellen og den norske velferdsstaten er beundret over hele verden, og også her spiller tillit en nøkkelrolle. Gode universelle ordninger innen familie-, helse— og pensjonspolitikken bidrar til å holde i hevd noen av de strukturene som er avgjørende for at tilliten skal kunne bestå.

Slik taklet de at livet ble snudd opp ned:

Les også

Vendepunktet

Ett særtrekk samfunnsforskere har pekt på, er at høy tillit også henger sammen med betydelig deltakelse i frivillige organisasjoner. Frivilligheten er i aller høyeste grad et felt hvor tilliten mellom folk i Norge kommer til uttrykk. Vi lever i et land med svært mange hverdagshelter, som stiller opp i det daglige og bruker tid og krefter på å hjelpe andre. Det er nettopp et slikt Norge jeg ønsker meg. Et raust samfunn, hvor vi ser hverandre og stiller opp for hverandre, både når ting går som de skal — og ikke minst når det butter litt imot.

Å gjøre en frivillig innsats eller bistå noen ved å strekke ut en hånd, er godt ikke bare for den som blir hjulpet, men også for den som hjelper. Også i julen har mange stilt opp og gjort noe for andre. Jeg er sikker på at det samme vil være tilfellet i kveld, når det settes punktum for 2015. Året som nå er over, har på mange måter vært krevende - for Norge, Europa og verden. Nyhetsbildet har ofte har vært preget av kriser, trusler og terror. Flere av verdens uløste konflikter har på sett og vis kommet nærmere Norge. Bare i løpet av 2015 har én million flyktninger og migranter krysset Europas grenser, viser tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Ved inngangen til dette året hadde vi ikke forutsett hvor mange asylsøkere som ville komme til Norge.

De møttes på fotballbanen og gjennom frivillig arbeid:

Les også

Fem historier om vennskap

Med uro, krig og økonomisk usikkerhet som bakteppe, og et internasjonalt samfunn som ikke alltid klarer å stille opp, er det forståelig at familier og enkeltpersoner drømmer om en lysere fremtid i andre områder. Det ligger i menneskets natur.

Jeg får stadig se bevis på at dugnads-ånden fortsatt står sterkt her i landet, og vi skal ta vare på den. Frivillig innsats og likepersonsarbeid bidrar til å gjøre Norge større. Den har også kimen til i fremtiden å bygge tilhørighet til samfunnet. I møte med innvandringen trenger vi å knytte nye bånd og utvide tilliten i vårt samfunn.

Det er derfor viktig at mange ønsker å delta i frivillig arbeid for å bidra til integrering og inkludering. Mulighetene er mange, for eksempel flyktningguider, leksehjelp og verger til å sikre at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter i tråd med målene i regjeringens handlingsplan mot barnefattigdom.

Samfunn som bygges nedenfra, er gode samfunn og kjennetegnes ved at mennesker tar ansvar for hverandre. Dette er en helt sentral del av regjeringens verdigrunnlag. Vi ønsker å bygge vår politikk på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten. Vi ønsker å skape et større rom for frivillige initiativ. Det offentlige skal være en medspiller for deres aktiviteter, ikke en motspiller.

Les også

Må du minne barna dine om å takke for julegavene, kan det allerede være for sent

I året som går mot slutten, er det ikke til å legge skjul på at den fallende oljeprisen har skapt usikkerhet. Å spå hvordan den vil utvikle seg, er ikke lett, men utsiktene er sprikende. Mange står uten arbeid. Behovet for å omstille den norske økonomien har kommet raskere og med større tyngde enn antatt. Her kommer jeg igjen tilbake til tillit, som er en viktig verdi også i omstillingen. Fordi vi vanligvis ikke kaster bort tiden på mistillit, er omstillingsviljen og -evnen høy i Norge.

Å skape flere jobber og få folk i arbeid vil være blant regjeringens viktigste mål i det nye året. Petroleumsindustrien vil fortsatt være viktig for oss i lang tid, men oljen vil ikke lenger være den samme motoren i veksten. Vi trenger derfor flere jobber med høy lønns— og skatteevne, slik at fremtidens velferd kan sikres.

I årene som kommer skal vi fortsette å bygge landet. Vi skal bygge nye veier, ny jernbane, utvikle nye ideer, skape nye produkter og flere klimavennlige løsninger. Vi skal forske enda mer, og støtte ytterligere utvikling og nyskaping i bedriftene. De ledige hendene skal kobles med de uløste oppgavene. For dem som kanskje har mistet jobben eller lever med usikkerhet, kan utfordringene virke store.

Men utgangspunktet er slett ikke verst. Den norske befolkningen er godt utdannet, vi har kompetanse i verdensklasse på flere områder, vi besitter rike naturressurser og har et godt samarbeid i arbeidslivet.

Og ikke minst, vi stoler på hverandre.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. En annen lørdag

  2. Freyja (14) ble vraket fra laget etter Marine Harvest-kritikk

  3. De som faller utenfor

  4. AFP-bestemødre får kvinner i jobb