Jeg trenger ikke kurs i å være mamma, Mari Trommald

Jeg vet at jeg er den beste moren for mitt barn.

PROVOSERT: Beate Abbedissen (bildet) er en av mange som lot seg provosere av Bufdir-direktør Mari Trommalds utsagn om norske foreldre i BT torsdag.

  • Beate Abbedissen
    Nybakt mor for første gang (28)

Beate Abbedissen

Når jeg leste de to første setningene i kronikken til Mari Trommald:«7 av 10 foreldre mener de vet hva som er det beste for barnet. Det er bekymringsfullt», trodde jeg at jeg leste feil.For meg er det bekymringsfult at bare 7 av 10 foreldre har troen på sine egne foreldreegenskaper. Samfunnet rundt oss legger mer og mer press på foreldre. Vi trenger ikke enda en kronikk som forteller hva dagens foreldre gjør galt. Hvorfor ikke bruke intusisjonen og magefølelsen? Hvorfor blir det sett på nærmest som noe «alternativt»?

Les også:

Les også

- Nok synsing nå

Jeg vet at jeg er den beste moren for mitt barn, og jeg vet at hun har det bra hos oss. Jeg er ikke imot å ta imot tips og følger generelle retningslinjer, slik som alle burde. Men jeg trenger ikke kurs i å være mamma. Jeg trenger ikke tett oppfølging for at staten skal sjekke om jeg er god nok til å ha barn.

Det er ikke lenge siden en venn av meg fortalte at helsesøster hadde tilbudt henne sinnemestringskurs fordi hun ble sint på barna av og til når de ikke oppførte seg. Er ikke dette en ganske normal reaksjon? Har barn vondt av å se foreldre sint eller lei seg?

Alle foreldre trenger råd og hjelp i noen situasjoner, skriver Trommald i sin kronikk, og da kan de søke hjelp hos fagpersoner og få hjelp. Det er trist at så mange mammaer og pappaer har så liten tro på sine ferdigheter, det gjør meg trist. Blogger, artikler, helsesøster og forskning forteller oss alle hvordan vi skal være som foreldre, ofte er det motstridene. Hvilke råd skal man velge? Hvilken vei skal jeg velge slik at jeg er en god forelder?

Noe av det tristete jeg har hørt var om et par nybakte foreldre som følte seg maktesløse fordi de har hørt at spedbarn ikke skal gråte unødvendig. Barnet deres gråt noen ganger i løpet av dagen, og hver gang barnet gråt, følte de at de ikke gjort jobben sin, at de var dårlige foreldre. Vet legen, psykiateren og psykologen bedre enn andre hva som skal til for å bli en god forelder? Er de bedre foreldre enn helsefagarbeideren, ekspeditøren på Rimi og postmannen? Jeg tror ikke det.

Les også:

Les også

La borna sleppe å velje heim

Det er ingen menneskerett å få barn, men det er mange forskjellige mennesker som får det. Likevel ser det ut til å gå bra i det fleste tilfeller. Trolig har Trommald sett en skyggeside som jeg aldri har sett i og med at hun jobber i barnevernet.

Jeg sier ikke at forskningen på foreldrereskap ikke er nyttig. Det er det så absolutt. Men jeg skal oppdra mine egne barn, vi skal finne ut av det sammen. Gjennom samspillet vårt forstår vi hverandre.

Mitt barn har tross alt 50 prosent av meg i seg, og 50 prosent av mannen min i seg. Ingen andre i verden er nærmere for henne enn det vi er, og vi er på nett. Den dagen vi ikke er det, skal ta jeg ta kontakt.