Flørter med fundamentalister

Norske toppolitikere bidrar til å legitimere et middelaldersk samfunnssyn ved å delta på vårens verdikonservative stormønstring.

EVENTYR: Kristenfolket mangler gjennomslag i Norge fordi idéen om å bygge et samfunn på religiøse dogmer og to tusen år gamle folkeeventyr er havnet på historiens skraphaug. William Blake er mester for dette maleriet av skapelsen (1795). FOTO: Wikimedia commons

  • Uib
  • Medisinstudentar
  • Yngvar Haaskjold
  • Ingebjørn Bleie

Verdikonservative krefter samles for å diskutere aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt på Oslo Symposium. Konferansen har som mål å samle den kristne grasroten, som en motvekt mot rødgrønn devaluering av kristne verdier i det norske samfunnet.

En rekke kjente navn fra politikk, media, næringsliv og kristne grupperinger står på talerlisten: Siv Jensen, Erna Solberg, Knut Arild Hareide, Ola Borten Moe, Per Edgar Kokkvold, Olav Thon, med flere. Hovedarrangørene er organisasjonene Kristenfolket og Internasjonale Kristne ambassader Jerusalem (ICEJ).

Mistror vitenskapen

Kristenfolket er en grasrotbevegelse som ledes av Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø. Organisasjonen har som formål å drive politisk påvirkning gjennom å mobilisere kristne til økt samfunnsengasjement.

Kristenfolket har et grunnsyn preget av generell skepsis til vitenskap og forskning.

Evolusjonsskepsis

På organisasjonens nettsider skriver Ystebø: «Hvorfor skal vi tro på dem som forteller om menneskeskapte klimaendringer, [...] når alt de kan by oss er halvkvedede viser om at vi stammer fra apene? Hvorfor finnes det forresten fortsatt aper? Skulle de ikke for lengst vært utviklet til mennesker? Vitenskapsfolkene har sikkert et svar på det også, men jeg vil ikke høre det.»

Han skriver videre om vitenskapsfolk «at han føler sorg over deres gudløse paradigmer».

Kristenfolkets leder er ikke den eneste på Symposiet med slike holdninger. Leder i Bergen KrF, Tomas Moltu, har offentlig gått ut og erklært seg som evolusjonsskeptiker.

Underlig nok har Moltu en fortid som byråd for skole i Bergen, en posisjon man skulle anta krevde en viss tillit til vitenskapen.

Den homomuslimske fare

På det samme nettstedet hevdes det at «den politiske venstresiden har to favorittgrupper i befolkningen; muslimer og homofile». Homofile ønsker å skape et «homoparadis» i Norge, og står fremst i kampen for å avkristne landet. I tillegg finnes det visstnok en paradoksal, gudløs allianse mellom homofile og muslimer som vil ødelegge den norske samfunnsstrukturen.

Islam blir av Kristenfolket regnet som den største trusselen mot det kristne idealsamfunnet. Muslimenes «viktigste ledere» vil at de som ikke føyer seg etter sharialoven «skal straffes med pisk, lemlestelse eller død». Siv Jensens beryktede begrep «snikislamisering» er ikke lenger dekkende i følge Ystebø. Vi ser nå en åpen islamisering og fortrenging av kristne verdier.

Israel for alltid

Den andre organisasjonen som står bak Oslo Symposium er ICEJ. De baserer sin midtøstenpolitikk på en bokstavtro tolkning av Bibelen. Deres utgangspunkt er at Israel må ha de samme grensene som på Kong Davids tid for at Jesus skal komme tilbake som frelser. Dette gjør enhver deling av land med palestinerne utenkelig, fordi det strider mot bibelens ord.

I en artikkel i Dagbladet beskriver religonshistoriker Terje Emberland ved HL-senteret ICEJ slik: «De satser på at dette er Guds plan. Da kan de ikke ha noe som helst sympati og forståelse for en fredsprosess i Midt-Østen. Man kan ikke ødelegge Guds plan ved å forsøke å skape fred.»

Guds suverene sannhet

Dette stemmer overens med det ICEJ selv skriver på sine nettsider:«Vi verdsetter den israelske regjeringens forsøk på å arbeide for fred. Guds Sannheter er imidlertid suverene, og det er skrevet at Landet som Han lovte sitt folk ikke må deles». Det er verdt å merke seg at ICEJ vil holde Israel samlet for at de selv skal bli frelst ved Jesu tilbakekomst. Sympati med jødene er ikke en viktig faktor.

I Midtøstenspørsmål er også Kristenfolket svært kategoriske i sin støtte til Israel. Konsekvensene den israelske sikkerhetsmuren får for det palestinske folk blir omtalt som å «bli avskåret fra en åker eller å måtte gå en time ekstra til jobb».

Toppene stiller

En rekke personer fra hovedstrømmen i norsk politikk og samfunnsliv deltar altså på denne konferansen. Dette er selvsagt på ingen måte galt i seg selv. Det er bra og viktig å møte fundamentalistiske holdninger i åpen debatt. Spørsmålet er hvilke mål de har med å være der, og hvordan de møter de mer ekstreme elementene i forsamlingen.

Klarer en seriøs forsker som Henrik Syse å holde latteren unna når ICEJ påstår at Al Quaeda, Det muslimske brorskap og Iran, som i all hovedsak er fiender , vil slå seg sammen og danne et islamsk imperium? Er en pragmatisk sentrumspolitiker som Ola Borten Moe fornøyd med å dele scene med grupper som utøver en tydelig motstand mot abort og homofile? Kommer KrFs nye leder, Knut Arild Hareide, til å gå ut mot et ICEJ som beinharde motstandere av enhver palestinsk stat? Kommer Torbjørn Røe Isaksen, fra «skolepartiet» Høyre, til å kritisere at Bergens tidligere skolebyråd betviler evolusjonsteorien?

Dogme vs dogme

Det er dessverre lite sannsynlig at det blir store konfrontasjoner på Oslo Symposium. Vi kommer til å få høre fine ord om hvor viktig den kristne kulturarv er for det norske samfunn, og hvor godt det kan være for et menneske å ha gudstro i livet sitt. Dette er harmløse selvsagtheter i hverdagen, men de kan bli direkte farlige når de løftes frem i en politisk kampanje.

Argumenter bygd på sitater fra Koranen eller Bibelen, er per definisjon er uimotsigelige. Det skaper økt polarisering i samfunnet når man på denne måten møter dogme med dogme. Vi har bedre måter å forme samfunnet på i dag. Innvandrere som kommer til Norge med middelalderske holdninger til kvinner skal bli møtt med likestillingsloven, ikke bibelvers.

Det er viktig at de mer ekstreme holdningene på Oslo Symposium møtes med aktiv og engasjert debatt fra våre folkevalgte. De må konfronteres med den fulle tyngde av bevisene som er mot dem.

Ingen kjettersk konspirasjon

Det er ikke ofte synspunktene som finnes på Oslo Symposium blir fremført for et bredt publikum i Norge, og det med god grunn. Når Kristenfolket føler seg marginalisert, så er det fordi de er marginale.

Det er ikke på grunn av en kjettersk konspirasjon mellom SV-stemmende journalister og verdinihilister i Arbeiderpartiet. Det er ikke fordi de to-tre prosentene av Norges befolkning som er muslimer har en hemmelig plan om å overta landet.

På skraphaugen

Og selv om Kristenfolket hevder at «Alle som stiller spørsmål står på dødslisten til vitenskapsfolkene», er det neppe landets biologiprofessorer som er skyld i at vi har færre kirkegjengere nå enn før.

Kristenfolket mangler gjennomslag i Norge simpelthen fordi idéen om å bygge et samfunn på religiøse dogmer og to tusen år gamle folkeeventyr er havnet på historiens skraphaug. Våre fremste politikere burde holde seg for gode til å late som om de er interessert i resirkulering.

Enig med kronikkforfatteren? Si din mening.