Responstiden til ambulansen er ikke alt

Responstid må regnes fra når pasienten får hjelp fra første ledd i kjeden, ikke når ambulansen kommer frem.

Publisert Publisert

IKKE VURDERT: Noen kommuner har vedtatt å legge kommunens legevakt til en felles legevakt langt unna. Samtidig har de ikke vurdert hvordan de skal oppfylle sitt lov- og forskriftspålagte krav når den nærmeste ambulansen er opptatt, skriver Guttorm Brattebø. Arkivfoto: Jan M. Lillebø

  • Guttorm Brattebø
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Flere kommuner på Vestlandet ligger «milevis bak målet» om responstid for ambulanser, kan vi lese i Bergens Tidende 27. februar. Det er det foreløpig siste i en rekke av oppslag om ambulansetjenestene i Haukeland universitetssykehus (HUS) sitt geografiske område. Oppslagene har stort sett dreid seg om responstid for nærmeste ambulanse.

Leserne kan få inntrykk av at man ikke vil få rask hjelp ved akutt sykdom og skade. Realitetene er annerledes. Den akuttmedisinske kjeden består av flere ledd enn ambulansetjenesten. Helse— og omsorgstjenesteloven slår fast at den enkelte kommun har ansvaret for at de som bor og oppholder seg der får forsvarlige akuttmedisinske tjenester. Akuttmedisinforskriften, som trådte i kraft 1. mai 2015, setter også strenge krav til innholdet og kvaliteten på legevakttjenestene i kommunene. Legevaktlege skal for eksempel umiddelbart kunne rykke ut til syke og skadde, og ha nødvendig utstyr til rådighet. Forskriften stiller også krav til ambulansetjenesten, men ingen krav til responstid.

Flere kommuner ligger milevis bak målet om responstid:

Les også

Her er ambulanse-verstingene på Vestlandet

NOU-rapport 1998:9 foreslo å innføre responstidskravene som kvalitetsindikatoren baserer seg på, men de ble aldri vedtatt av Stortinget — kun anbefalt som veiledende. Saken var oppe igjen i Stortinget i 2007, men heller ikke da ble det innført nasjonale standarder for responstid. Begrunnelsen var blant annet geografiske forskjeller. Samme konklusjonen kom Akuttutvalget til i fjor (NOU 2015:17), men de peker uttrykkelig på behovet for rask lokal respons fra de kommunale ressursene.

Leger slår alarm:

Les også

Pasient ble liggende i én time i rundkjøringen med nakkebrudd før ambulansen kom

Ikke alle akutte tilstander krever like rask ambulansetransport. Akutte magesmerter kan være en livstruende situasjon i noen få tilfeller, men det kan også være et akutt nyresteinsanfall. I første tilfelle vil rask transport være viktig, mens i det andre tilfellet kan medikamentell behandling gitt av lege være å foretrekke.

Responstid burde vært basert på når pasienten får hjelp fra første ledd i kjeden, for eksempel akutthjelpere eller legevaktlege, ikke når ambulansen kommer frem. Et annet metodologisk problem ved den nye kvalitetsindikatoren (som også Helse-Norge.no skriver på sin hjemmeside), er at forskjeller mellom kommuner må tolkes med forsiktighet. Resultatene vil også i mindre kommuner nødvendigvis basere seg på et lite antall oppdrag. Prosentregning på små antall vil feilaktig kunne tyde på forholdsmessig store variasjoner, dersom usikker-heten i estimatet ikke oppgis.

Alvorlig:

Les også

- Det er ingen god følelse å sitte i nødsentralen når det ikke finnes ambulanse

Det er opp til den enkelte kommune å bestemme hvilken form for legevakt-beredskap de skal tilby sine innbyggere. Mange kommuner har gått sammen om felles legevakter, noe som betyr at legevaktlegen i noen tilfeller er langt unna. Her kan ambulansen være med på å kompensere for geografisk avstand, men det er jo egentlig feil å bruke en ambulanse som erstatning for den tunge medisinskfaglige kompetansen som en legevaktlege representerer.

Akuttmedisinforskriften nevner såkalte akutthelpere: Personell som kan yte akuttmedisinsk førstehjelp.

Dette kan være brannfolk, hjemmesykepleiere (som ofte allerede er ute på veien, og som kjenner de kronisk syke i kommunen), eller andre. Ved for eksempel hjertestans der tidsfaktoren er kritisk, kan slike førstehjelpere være dem som gir livreddende behandling lenge før legevaktlege og ambulansen kan være på stedet. Slike ordninger er imidlertid ikke en erstatning for en velfungerende legevakt— og ambulansetjeneste, kun et supplement.

Det «sorteringsverktøyet» som benyttes av AMK-sentralene for å avgjøre om en situasjon er tidskritisk eller ikke, Norsk indeks for akuttmedisin, er ganske «liberal» i sine kriterier. Man sender altså ambulanse på utrykning selv om det i ettertid viser seg at det kanskje ikke var nødvendig, for å være på den sikre siden. Det betyr at mange av de hendelsene som får ambulanse med blålys og sirene, heldigvis ikke er så alvorlige som man kunne frykte. På den annen side er det åpenbart at kommunehelsetjenesten i større grad kjenner helsetilstanden til en gitt innbygger. Derfor er førstelinjetjenesten så viktig i akuttmedisinen.

Grunnleggende og god førstehjelp er enkel og kan aldri erstattes med avansert behandling senere i kjeden. Det vet de som bor langt fra nærmeste by eller tettsted, og det er også grunnen til at viljen til å yte førstehjelp blir høyere jo lengre unna nærmeste sykehus man befinner seg. Noen kommuner har vedtatt å legge kommunens legevakt til en felles legevakt langt unna, samtidig som de ikke har vurdert hvordan de skal oppfylle sitt lov- og forskriftspålagte krav når den nærmeste ambulansen er opptatt. Andre kommuner har vist at de er seg dette ansvaret bevisst. Gode eksempler på dette er Os, Samnanger og Askøy.

I fjor ble det nye digitale nødnettet innført i vårt område. Det gir oss en unik anledning til å knytte sammen alle de vaktgående ressursene som kommunene og helseforetaket rår over. Denne muligheten må vi benytte til innbyggernes beste. HUS har derfor vært svært interessert i å bistå de kommunene som ønsker å lage robuste ordninger hvor både akutthjelpere, hjemmesykepleie og legevakt, i tillegg til ambulanse og luftambulanse, sammen gir forsvarlige tjenester.

Budsjettrammene blir satt av politikerne i regjeringen og på Stortinget. Når rammene er satt, er det vi som medisinskfaglige ledere som må foreta prioriteringer basert på faglige kriterier. Det er min viktigste oppgave å vurdere om ambulansetilbudet ved HUS er faglig forsvarlig i henhold til lov og forskrift. Det samme ansvar påhviler kommune-overlegene i enhver kommune. Så er det opp til oss i samarbeid å sy sammen den akutt-medisinske kjede på en måte som gjør at de overordnede helsepolitiske målsettinger oppnås.

Det er min påstand at det er kommunene som har flest uløste oppgaver her. Det burde være i alles interesse at kommunene tar lærdom av hverandre, og at vi møtes i de akuttmedisinske utvalgene heller enn å male et skremmebilde i media.

Det akuttmedisinske tilbudet til befolkningen i vårt område er bra. Men om kommunene og helseforetaket oppfyller sine lov- og forskriftspålagte oppgaver samtidig som vi fortsetter et godt samarbeid, kan det bli enda bedre.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Her svarer han om kvelden alt gikk galt

  2. Bil krasjet i gjerde og husvegg, to til Haukeland

  3. Før kampen pekte bergenseren ut Branns svakheter. Så scoret laget hans fem.

  4. By i Spania stenges ned

  5. Jeg husker frokostene hos pappa annenhver helg

  6. «Dobbelt så god som motsatt back»