Skolen svikter barna

Du som rektor har et ansvar for at barna på din skole ikke mobbes. Hva har du tenkt å gjøre med det?

Publisert Publisert

BAGATELLISERER: Enkelte skoler bagatelliserer tilsynelatende de tilfellene med mobbing som oppstår på deres skoler, eller de unnlater å gjøre det som trengs for å forhindre at mobbing skjer. Gjelder dette også din skole, rektor? ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX

  • Espen Gamlund

Jeg er opprørt. Det samme er antagelig alle som har lest historien om Odin, som ble systematisk mobbet på skolene han gikk på. Det endte på verst tenkelige vis ved at Odin valgte å avslutte livet. Jeg forstår godt at han ikke orket å gå på skolen en eneste dag til. Det er dessverre mange som har det som Odin, selv om det heldigvis er få som gjør slutt på livet sitt av den grunn. Historien om Odin bør få oss alle til å tenke over hva vi kan og bør gjøre for at barn ikke skal oppleve mobbing i skolen. Ettersom du som rektor har ansvaret for barnas trivsel på skolen, henvender jeg meg til deg.

Jeg opplevde selv å bli mobbet på skolen. Ikke på langt nær så ille som i tilfellet med Odin, men likevel, jeg husker det som om det var i går. Redselen for å gå på skolen. Ydmykelsen ved å bli dyttet i bakken, sparket, attpåtil foran jentene. Ertet for utstående tenner. Plagingen skjedde ofte uten at lærerne merket det. Mobbingen påvirket selvfølelsen min. Jeg husker også den manglende oppfølgingen fra skolen. Sviket fra dem som hadde ansvaret for at jeg hadde det bra på skolen. Mobbingen har satt sine spor hos meg, akkurat som den etterlater spor hos andre som opplever å bli mobbet.

Forskningen gir ikke entydige svar på hvilke konsekvenser mobbing har for dem som berøres av det, men mye tyder på at mange kan oppleve at mobbing har alvorlig og langvarig negativ innvirkning på både deres psykiske og fysiske helse. Det vi imidlertid vet er hvordan mobbing påvirker barna mens de går på skolen. Det går utover prestasjonene i klasserommet, og det påvirker generelt trivselen både på og utenfor skolen. Kort sagt så ødelegger det barnas livskvalitet. Og det burde bekymre oss og deg som rektor mer enn det tilsynelatende gjør.

Les også

«Nå starter helvetet igjen»

Mobbing kan ha flere forklaringer, men to viktige grunner til at barn mobber hverandre er et ønske om makt og tilhørighet i en gruppe. Det er altså relativt enkle psykologiske mekanismer i spill som kan forklare hvorfor barn er slemme med hverandre.

Historien med Odin forteller om skoler som har sviktet sitt ansvar overfor en hjelpeløs gutt. Skolene Odin gikk på har ikke oppfylt sitt ansvar som er nedfelt i lovverket. I formålsparagrafen for skolen, opplæringslovens § 9a-1 står det: «Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring». Kort fortalt sier denne bestemmelsen at elever har en rett til ikke å bli mobbet. Videre står det i § 9a-3: «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet». Denne paragrafen angir rammene for skolens ansvar for barnas psykososiale miljø på skolen. I klartekst sier den at skolen har et ansvar for å sørge for at barn ikke opplever mobbing på skolen.

Som rektor har du det overordnede ansvaret for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk med skolemiljøet (§ 9a-4). Hvordan forvalter du til daglig dette ansvaret? Jeg har forståelse for at det ikke alltid er like enkelt å oppdage eller avdekke at det foregår mobbing. Det kan foregå på skoleveien, i garderoben, i friminuttet og på andre mer eller mindre subtile måter som gjør at ingen legger merke til det. I dag har vi også fått digital mobbing. Men dersom du fatter mistanke om at en elev blir mobbet, eller noen, for eksempel foreldre, kontakter deg med sin mistanke, skal du snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. At ikke rektorene ved skolene Odin gikk på gjorde dette, er helt ufattelig og sterkt klanderverdig.

Les også:

Les også

Å se en annen vei

Sakene om mobbing som har vært fremstilt i mediene de siste årene, og særlig saken med Odin og saken ved Høyanger skole i 2013 hvor rektor måtte gå av, etterlater et inntrykk av at en del skoler ikke tar mobbing tilstrekkelig på alvor. Enkelte skoler bagatelliserer tilsynelatende de tilfellene med mobbing som oppstår på deres skoler, eller de unnlater å gjøre det som trengs for å forhindre at mobbing skjer. Gjelder dette også din skole, rektor?

Når mobbing, som i saken med Odin, ender med at et barn velger å avslutte livet, så bør etter min mening de ansvarlige ved skolene — rektorene - stå til rette for dette. Fra en moralsk synsvinkel er skolenes ansvarsfraskrivelse og unnlatenhet i saken med Odin, utilgivelig. De både kunne og burde gjort mer for å forhindre at det skjedde. En beklagelse i etterkant gjør ingenting for å rette opp skadene. En gutt er død.

Det foreligger årlig statistikk over mobbing på de forskjellige skolene rundt om i landet. Jeg så en slik oversikt for ikke lenge siden. Og noen skoler gjør det selvsagt bedre på denne statistikken enn andre. Men ut fra idealet om nulltoleranse for mobbing, er det liten grunn for deg som rektor til å sole deg i glansen fra statistikken som viser at nettopp din skole opplever lite mobbing. For den ene eleven som opplever mobbing ved nettopp din skole, er hverdagen sannsynligvis et helvete. For de skolene som opplever mobbing - og det gjelder dessverre de fleste her i landet - så holder det ikke at du som rektor sier at «vi gjør det bra på statistikken» eller «vi gjør det vi kan». Så lenge mobbing finner sted på skolen din rektor, så har du en jobb å gjøre. Hver eneste dag.

Så lenge mobbing finner sted på skolen din rektor, så har du en jobb å gjøre. Hver eneste dag.

Selv om Norge tidligere har vært et foregangsland i kampen mot mobbing, og Elevundersøkelsen 2013 viser at forekomsten av mobbing går noe ned, så har vi et stort problem så lenge mobbing finner sted. Eller rettere sagt; de som mobbes har et stort problem. De må grue seg til å gå på skolen. Leve med daglig ydmykelse. Dette er uakseptabelt. Vi kan kort og godt ikke godta noe annet enn null mobbing. Hva bør så gjøres? Etikken er relativt enkel: Vi må skape en kultur hjemme, så vel som i barnehagen og på skolen, hvor barn lærer å være snille mot hverandre. Etikken er selvsagt ikke enkel å omsette i praksis, jeg er klar over det.

Hva skal du som rektor gjøre når noen melder fra om mobbing? For det første skal du ta meldingen på alvor, og ikke forsøke å bagatellisere eller bortforklare hendelsen. Foreldrene til de som mobbes må føle seg tatt på alvor. For det andre skal du koble inn foreldre til de som er involvert, kontaktlærer og andre ansatte på skolen for å sørge for at saken blir best mulig opplyst. For det tredje skal du etter beste evne forsøke å få bukt med mobbingen. Dette vil sikkert kreve ytterligere oppfølging fra din og skolens side, helst i tett dialog med foreldrene.

Publisert

Les mer om dette temaet