Kvinner er blitt friskere

Forskjellen i sykefravær øker mellom kvinner og menn, hevder mange. Det skyldes tvilsom bruk av statistikk.

Publisert:

UDRAMATISK: Er en endring i kjønnsforskjellen på 0,1 prosentpoeng over ti år et rimelig grunnlag for påstander om dramatisk økning, spør kronikkforfatterne Jens Christoffer Skogen og Inger Haukenes. Foto: Rune Nielsen

  • Inger Haukenes
  • Jens Christoffer Skogen

**Den økende kjønnsforskjellen** i sykefravær har stått høyt på agendaen den siste tiden. Det som har fått drive debatten, er fremstillingen av forskjellen ved å bruke forholdstall. Vi har hentet frem sykefraværsstatistikken for å vise et annet perspektiv.

Utsagnet om at kvinner nå har 70 prosent høyere sykefravær enn menn, er isolert sett riktig. Det er ingen tvil om at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Slik har det vært de siste 15 år med ca. lik sysselsetting. Debatten dreier seg nå i stor grad om hva som kan forklare en dramatisk økning i kjønnsforskjellen. Men hvor dramatisk er egentlig utviklingen for tiden?

En oversikt over sykefraværet fra 2000-tallet til og med andre kvartal 2014, viser dette:

Store variasjoner i sykefraværet for både menn og kvinner

.

En svak nedadgående trend i sykefraværet for både menn og kvinner

Menn og kvinners sykefravær følger hverandre ganske tett

.
Det siste punktet har vært underkommunisert. Men det svekker debatten om man unnlater å se at det er svært høy grad av samvariasjon mellom menn og kvinners sykefravær. Det betyr at når sykefraværet hos menn går ned, så går også kvinners sykefravær ned. Ifølge en fersk fagbok om sykefravær av professor John Gunnar Mæland, forteller samvariasjonen at menn og kvinners sykefravær i stor grad påvirkes av de samme kreftene.

Forholdstallet påvirkes imidlertid av hvordan sykefraværet utvikler seg. Når sykefraværet til menn og kvinner går opp i noenlunde samme takt, blir forholdstallet mindre. Når sykefraværet til menn og kvinner går ned i noenlunde samme takt, blir forholdstallet større.

For å illustrere poenget har vi satt opp to fremtidsscenarioer. Vi tar utgangspunkt i det faktiske sykefraværet hos menn og kvinner i andre kvartal 2014, der sykefraværet for menn var 5 prosent, for kvinner 8,3 prosent — altså om lag 70 prosent høyere.

Fremtidsscenario 1 : Sykefraværet øker med 3 prosentpoeng hos begge kjønn.

Om det skulle skje, ville forholdstallet mellom menn og kvinners sykefravær vært om lag 40 prosent. Ville en nær halvering av kjønnsforskjellen stått i fokus hvis sykefraværet hadde økt på denne måten? Vi tror heller debatten ville konsentrert seg om «hvordan i alle dager vi skulle få ned det generelle sykefraværet».

Fremtidsscenario 2: Sykefraværet gå ned med 3 prosentpoeng hos begge kjønn.

Det ville ført til mer enn en dobling av det opprinnelige forholdstallet. Med bakgrunn i dagens debatt om kjønnsforskjeller basert på forholdstall, skulle det gi full krisemaksimering og en ytterligere understrekning av at «flinke piker må lære seg å gi blaffen og skyte fra hoften». Det på tross av en nedgang i sykefraværet for både menn OG kvinner.

Les også:

Les også

Den lille forskjellen

Det er rikelig med grunner til å være opptatt av årsaker til sykefravær og hva som gjør at kvinner jevnt over har et høyere sykefravær enn menn. Det er viktige nyanser i hvordan sykefraværet endrer seg for ulike aldersgrupper, arbeidsplasser og for menn og kvinner. Men disse viktige diskusjonene må ikke drives av påstander om «dramatisk økning i kjønnsforskjellen» basert på forholdstall, og i alle fall ikke forholdstall som vokser fordi sykefraværet synker. Krisemaksimering ved ensidig bruk av forholdstall, slik vi har sett i den siste tiden, bringer debatten på avveie. Det stimulerer til en akutt leting etter tegn i samtiden som kan forklare de viktige og vedvarende forskjellene i menn og kvinners sykefravær.

Går vi tilbake til de foreliggende tallene fra SSB, ser vi at forskjellen mellom menn og kvinner i absolutte tall har økt med litt mer enn 0,1 prosentpoeng i kvinners disfavør den siste tiårsperioden (gjennomsnittet for første kvartal 2003 til andre kvartal 2004, mot de siste seks kvartalene i perioden). Er en endring i kjønnsforskjellen på 0,1 prosentpoeng over ti år et rimelig grunnlag for påstander om dramatisk økning?

Om svaret er ja er det bare å rydde spaltemeter. For det generelle sykefraværet veksler ofte mer enn dette fra kvartal til kvartal og fra år til år.

Publisert: