Velkommen til boligfest!

KRONIKK: Det som noen kaller «boligfest», er ikke annet enn et økonomisk fyllekalas.

Publisert Publisert

DYRT: Ungdom og andre med svak økonomi har små muligheter til å få seg et rimelig sted å bo. Å leie en bolig er blitt nesten like dyrt som å skaffe seg en innskuddsleilighet. Foto: BJØRN ERIK LARSEN

  • Dag Sletten
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Ideen om evig økonomisk og materiell vekst fortoner seg som en forestilling fra urtiden. Den er både urealistisk og farlig. Grunnlaget for ideen er at ting ordner seg etter hvert, og at problemer og tilbakeslag i veksten er midlertidige. «Noe» vil gripe inn.

Den skotske økonomen Adam Smith (1723-90) kalte dette for «Den usynlige hånd». Denne hånden er de utilsiktede, gode bivirkningene av enhver økonomisk handling. Ideen synes å forutsette noe overjordisk som griper inn når menneskene ikke er dyktige nok. Som i dagens boligpolitikk.

Å ha boliger til alle er en konkret, grunnleggende nødvendighet i et velfungerende samfunn. Menneskerettighetskonvensjonens § 25 handler om retten til en levestandard som gjør individer og familier i stand til å skaffe seg blant annet en bolig. Men i det ekstremt rike Norge er det neppe politisk flertall for at dette skal være en selvfølge. Og de som administrerer kjøp og salg av boliger, har skrytt av sine stadig stigende priser. I de fleste andre former for handel er det konkurranse om å gi kjøperne gunstige tilbud.

Tosidig mål

I medlemsbladet for Garanti/Vest-Bo skrev man før sommeren om borettslagenes tosidige formål og arbeid, nemlig å skaffe medlemmene boliger ved forkjøpsrett, og å ekspedere salg. Men noen av boliglagene er også meglere. De hjelper hvem som helst — medlem eller ikke - til å få høyest mulig pris for boligene deres. I bladet sier daglig leder for Garanti: «Den store massen presser markedet videre i takt med den generelle prisstigningen.» Men han legger til: «Det er bare én faktor som er viktigere enn noe annet når man går for prisrekord, det er å ha rett megler.» Slik tenkte man neppe da ideen om boligbyggelag ble unnfanget.

Garantis daglige leder sier videre: «Mange kjøpere tenker at markedet vil stige fremover, så det er viktig å komme seg inn i markedet før det blir enda dyrere. Et godt argument da markedet er forventet å stige med rundt 5-6 prosent i 2013», sier han.

Meglernes selvskryt

BT-nett hadde 2. april i år et oppslag om boligpriser i Bergen, hvor det sto: «Her stiger prisene mest. Fyllingsdalen og Laksevåg er vinnerne.» Megleres og mediers talemåter kan lokke oss til å tro at «boligmarkedet» er et sted hvor vinnerne er, og at det gjelder å komme seg dit før inngangsbilletten blir for dyr. En slik formaning er det spesielt underlig å få fra meglere som skryter av at de selv er det viktigste pådrivet i prisstigningen.

Å være på et marked er å ha en fast beskjeftigelse i vareomsetninger, og ikke som kunde å ha kjøpt eller solgt noe en gang iblant. Men meglerstanden synes å ville ha oss til å se tilværelsen vår som en ustoppelig kjede av kjøp og salg av boliger, og til å tro at prisstigningen gjør oss rikere for hver gang vi skifter ut hjemmene våre. Også andre boliger har steget i pris liksom vår egen, der vi har sittet og betalt skjorten av oss for å være på boligmarkedet.

DNBs BT-bilag 9. august har et oppslag om synkende omsetning av boliger denne sommeren. Forsideoppslaget er «Sunn utvikling i boligmarkedet». Redaktøren sier så at «justeringen» kan bidra til en bedre balanse her. Har balansen altså ikke vært god nok? Uansett uttaler salgsdirektøren i DNB Eiendom at «vi fortsatt har et velfungerende boligmarked».

På flyttefot

Vanlige mennesker bor fordi de må bo, og de fleste er tilfredse med ikke å være på stadig flyttefot. Og det er ikke de som bestemmer reglene i pengegaloppen. I budrunder er det den som har best råd eller størst økonomisk dristighet som vinner og dermed setter prisstandarden. Alle boligsøkere er like fullt tvungne til å henge seg på dette primitive pyramidespillet, der de fleste plutselig vil bli tapere. Psykolog Per Espen Stoknes ved BI uttalte seg kritisk i NRK2s «Verdibørsen» 16.02.13 om «religiøs» markedstenkning. Han hevdet at de fleste av oss ikke vet noe som helst om økonomi eller om hvordan penger fungerer sosialt og psykologisk.

Det som noen kaller «boligfest», er ikke annet enn et økonomisk fyllekalas. Vertskapet er noen diffuse og skiftende blå, grønne og røde skygger. De ligner på regjeringer - ja, på et Storting. De veltalende visevertene er meglere og utlånere. Æresgjestene er de som kan kjøpe boliger som de selv ikke skal benytte, men leie ut eller videreselge. På festen skåler de skrått nedover med dem som har arvet en bolig de ikke har bruk for, og med nyetablerte par som kan selge en av sine. De enfoldigste på kalaset er de som skjønner at de er kommet i feil selskap først idet festen brått er over. Men de aller smarteste er en tenkt gruppe som knapt fins. Dette er de som har solgt boligen sin, betalt banklånet og flyttet ut i telt eller løvhytter i skogen. Der kan de bruke kapitalen sin til noe klokt eller kjekt istedenfor å kjøpe seg enda dypere ned i boliggjørmen.

Små muligheter

Ungdom og andre med svak økonomi har små muligheter til å få seg et rimelig sted å bo. Å leie en bolig er blitt nesten like dyrt som å skaffe seg en innskuddsleilighet. Men langsiktig boligplanlegging er bare for dem som har råd til å ta opp store lån. Mange etablerte familier lever i ringe kår fordi svære deler av inntektene deres går til lånerenter og nedbetaling av overprisete boliger. I tillegg til en god del flaks er den norske velstanden oppstått ved strengt objektiv forskning og konkret, jordnær arbeidsinnsats. Hadde vi i de siste tretti årene hatt en tilsvarende fornuftsstyrt og solidarisk boligpolitikk, kunne familiene ha brukt mer penger på varer og tjenester som i større grad enn boligspekulasjoner ville ha vært til fellesskapets beste.

Lærer ikke

Når boligboblen siger sammen eller sprekker også i Norge, vil det bli harde kår for familier med store lån. Likevel sitter vi avslappet i solnedgangen på altanene våre og leser boligannonser mens vi med en smal glipe av det ene øyet gløtter til hva som har skjedd i andre land. Lært noe har vi neppe. Professor ved NHH Arild Holt-Jensen har hatt flere innlegg i BT om problemene som særlig unge har med å skaffe seg bolig uten å bli ruinerte. En skulle tro at dette var av stor allmenn interesse. Men først i den aller seineste tiden er kritiske syn på norsk boligpolitikk kommet frem i mediene.

Långiverne håper kanskje at de har god sikkerhet i folks nedpantete hjem. Dette trodde en gang også bankene i de kriserammede landene langt der ute i en annen verden enn vår. Å endre boligpolitikken radikalt er svært vanskelig. Men et boligkrakk kan med ett komme til å gjøre hele jobben for oss. Og de som da ikke finner en ledig plass i skogen der de kan bygge seg en løvhytte, får sette sin lit til at Adam Smiths «usynlige hånd» griper inn på guddommelig vis.

Publisert
BT anbefaler

Nå lover han å angripe

Kåre Ingebrigtsen tar over som hovedtrener i Brann. Følg pressekonferansen her.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Et hemmelig møte la grunnlaget for Brann-jobben

  2. Jente (3) døde etter å ha falt i sjøen

  3. Nå lover han å angripe

  4. Kollisjon mellom el-sparkesykkel og bil, kvinne lettare skadd

  5. Etter ni år helt uten venner, tok Steinar grep. Hans metode for å få nye kamerater er blitt kopiert av mange.

  6. Har solgt nesten 40.000 billetter, men får bare lov til å opptre for 200. – Vi har en enorm jobb foran oss.