Slå et slag for Helårskroppen

Helårskroppen kan hoppe inn i en bikini eller badebukse på kort varsel, uten å ha brutt nyttårsforsettet på et uoppnåelig ideal.

Publisert Publisert

ØKT URO: Stadige samtaler om Sommerkroppen 2015 kan bidra til å øke indre uro og bekymringer for om man er slank og attraktiv nok, skriver psykologspesialist Liv Sand. Foto: Odd E. Nerbø

  • Liv Sand
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

**Det er friminutt.** Hun overhører samtalen om planene for slanking fremover. Man må jo forberede sommerkroppen 2015! Én er fornøyd med å ha hoppet over frokosten i dag. Da ser jo magen også fin ut, og helst bør den gå innover med tanke på bikinisesongen. Selv har hun jobbet hardt for å klare å spise opp frokosten i dag. Hun har en spiseplan hun skal følge for å gå opp i vekt. Dette vet svært få, og hun strever med å følge planene om å bli frisk, som står i kontrast til slankeprosjektene til jentene i klassen. Å ha en spiseforstyrrelse er i seg selv forvirrende nok. Hun ønsker på den ene siden å bli kvitt vanskene med maten, men er neste øyeblikk redd for å miste kontroll og bli tykk.

Les også

- Sommerkroppen er «in» hele året

Som psykolog er det urovekkende å høre beretninger fra vanlige skoler der miljøet i ungdomsgruppen er så kropps— og vektfokusert at Sommerkroppen 2015 er en del av dagligtalen. Dette tagges også på sosiale medier i form av sunne matretter, treningsøkter og nærbilder av trente kropper. Verken trening eller sunn mat er et onde i seg selv, men sett i lys av de ekstreme kroppsidealene som er rådende for unge jenter og gutter i dag kan et så stort fokus på slanke- og treningsprosjekter øke presset for å endre figur og vekt.

Fra forskning om kroppsbilde og spisevansker blant barn og unge vet vi at det er stadig flere som viser unormale tanker og holdninger til mat, selv om de ikke nødvendigvis tilfredsstiller diagnostiske krav til en spiseforstyrrelse. En betydelig andel av dem som viser slike spisevansker vil trenge profesjonell hjelp. Dette gjelder fortsatt flest jenter, men en ser at stadig flere gutter viser kroppsmisnøye, usunt matinntak og overdreven trening. Å ha spisevansker er ofte forbundet med en negativ kroppsoppfatning, og da kan stadige samtaler om Sommerkroppen 2015 bidra til å øke indre uro og bekymringer for om man er slank og attraktiv nok.

På en annen del av skolen sitter en jente med romslige klær og lurer på om hun skal gå inn i gymtimen eller ikke. Flere i familien er overvektige, og hun er kraftig bygd. Den siste tiden har hun også gått opp i vekt, og maten blir noen ganger brukt som trøst når livet er vanskelig. Hun blir sliten av fysisk aktivitet, og er redd for at andre skal le hvis hun prøver å bevege seg. Hun spøker ofte til de andre og sier at hun ikke er laget for trening. Samtidig kjennes det feil å lure seg unna gym siden trening er noe av det hun trenger aller mest.

Denne jenten tilhører en annen gruppe som kan ha et problematisk forhold til Sommerkroppen 2015. Overvekt har økt på tvers av aldersgrupper, og også i Norge ser man at stadig flere jenter og gutter viser kroppsmasseindeks (KMI) som tilsvarer overvekt eller fedme. Det er ikke alle i denne gruppen som er bevisst på at de har et vektproblem. Flere studier viser at en relativt stor andel barn og ungdommer med overvekt undervurderer egen vektstatus og dermed står i fare for å gjøre lite for å endre spisevaner. Denne trenden forsterkes av at en betydelig andel av foreldre, og i noen studier innebærer dette over halvparten, undervurderer vektstatusen til overvektige barn.

Les også

Du er fin nok

En måte å forstå dette på er at den generelle økningen av overvekt har endret oppfatningen av hva som er normal vekt. Da skulle en kanskje også tro at det ble mindre belastende å være overvektig. Dette ser imidlertid ikke ut til å stemme. Sosiale stigmaer knyttet til overvekt ser ut til å leve i beste velgående sammen med negative stereotyper av overvektige. For dem som erkjenner egen overvekt er det derfor sannsynlig at Sommerkroppen 2015 må føles som et uoverkommelig prosjekt, i hvert fall hvis målsettingen settes ved dagens slanke og trente ideal.

Med så ulike risikogrupper er det lett å bomme med forebyggende tiltak. En er redd for å skape mer kroppsmisnøye blant barn og unge med spisevansker som ofte har en lav eller normal vekt, men likevel opplever seg som for tykke. En er også redd for at barn og unge med overvekt ikke får med seg budskapet, fordi verken de selv eller foreldrene er bevisste på vektproblemet og dermed ikke ser behovet for livsstilsendringer.

Nyere forskning viser også sammenhenger mellom foreldre og barns vektstatus, og sosiale skillelinjer mellom familiers kunnskapsnivå om helse og påfølgende holdninger til mat og fysisk aktivitet blir stadig tydeligere. Et skritt i å forebygge overdrevet slanking på den ene siden og overvekt på den andre siden, er å kartlegge hvordan barn og unge i kjente risikogrupper faktisk opplever egen kroppsvekt— og størrelse. Da vil en lettere kunne tilpasse tiltak og forståelse til den enkelte uten å ta for gitt at en realistisk kroppsoppfatning ligger til grunn. Slik er kroppsbilde blitt en viktig faktor for å forstå sammenhengen mellom KMI og spiseatferd i lave aldersgrupper, og en tidlig oppdagelse av over- eller undervurdering av egen vekt kan bidra til å forebygge unødig slanking og kronisk overvekt på hver sin ytterkant.

Sosiale stigmaer knyttet til overvekt ser ut til å leve i beste velgående sammen med negative stereotyper av overvektige.

I tillegg er det fristende å utfordre prosjektet rundt Sommerkroppen 2015. Grunnen til at denne helst skal være annerledes enn Vår-, Vinter- og Høstkroppen må jo være at den blir mer tilgjengelig for andres blikk når bekledningen blir mer avslørende. Den sosiale presentasjonen og andres bifall, heller enn den naturlige sultfølelsen og indre tilfredsheten med eget utseende, er det som blir styrende for hvor mye der er greit å spise på en dag. Dette er stikk i strid med det en vet er riktig for et positivt kroppsbilde og god selvfølelse. Studier viser at unge som har et bredt anlagt selvbilde, og i liten grad har internalisert de rådende kroppsidealene, er bedre rustet til å håndtere kroppspress og endringer i egen figur.

Kanskje en skulle slå et slag for Helårskroppen. Den som finner sin egen rytme og fasong ut fra hva som er naturlig for den enkelte heller enn hvor mye omgivelsene kan se. Den som sier fra og blir hørt når den er sulten heller enn å følge strenge dietter, og som trener fordi det kjennes bra heller enn for å fremstå som slankere eller mer muskuløs. Helårskroppen kan også hoppe inn i en bikini eller badebukse på kort varsel uten å ha brutt nyttårsforsettet på å komme nærmere et mer eller mindre uoppnåelig ideal.

Uansett vil det kunne hjelpe å ha en kritisk røst til kroppspresset som formidles i friminuttene, på treningssenteret og på sosiale medier, slik at de som strever med ekstra vanskelige tanker om mat og vekt kan ha noen å veksle blikk med og lettere huske hva som egentlig er sunt.

Liv Sand er psykologspesialist tilknyttet Uni Research Helse og BUPA Stavanger. Hun har nylig ferdigstilt en doktorgrad om kroppsbildeforstyrrelser og spisevansker blant barn og unge som en del av Barn i Bergen-studiet ved RKBU Vest.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. #sommerkroppen2014

  2. Helt passe

  3. «Sommerkroppen 2013»