Hvorfor lykkes vi ikke med IKT i skolen?

I forbindelse med at Stortinget behandlet stortingsmeldingen «Tid for læring» i februar hadde Bergens Tidende en artikkelserie om tidsbruk i skolen, uten å nevne det mest effektive verktøyet for effektivisering: IKT.

  • Forretningsutvikler I It's Learning
  • Journalist
  • Tidligere Lærer
  • Roger Stjernberg
Publisert:

Norge er verdensledende når det gjelder å legge til rette for å bruke informasjons— og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen. I grunnskolen øker PC-tettheten, og i videregående skole har nå alle elever bærbar PC. I tillegg har nesten alle norske skoler har i dag bredbånd og bruker en digital, internettbasert læringsplattform.

Samtidig har vi en skole der kritt, rettebunke, meldebok og veggavis fremdeles rår grunnen, og der elever må vise sine Powerpoint-presentasjoner på overheadprojektorer. Stortingsmeldingen «Tid for læring» konstaterer også at IKT påfører lærerne ekstraarbeid siden lærerne nå må laste ned, skrive ut og kopiere elektronisk læremateriell. Med tanke på hvordan vi på andre områder i samfunnet har tatt i bruk IKT for å forbedre og effektivisere oss, er dette et relativt snevert syn på teknologiens muligheter, og en sak BTs gravende journalister kanskje burde kikke nærmere på.

Stort potensial

Satsing på IKT i skolen er veldig tydelig nedfelt både i nasjonale læreplaner og lokale handlingsplaner i mange av kommunene våre. Til tross for dette er mediene til tider fulle av historier om elevers misbruk av teknologi. I stedet for å bruke IKT for å gi skolen et løft, skaper moderne former for spill, filmer, musikk og sosiale medier uro og problemer, og en svakere norsk skole.

Samtidig viser FAFO-undersøkelsen «Tidstyvene» fra 2009 at lærerne bruker mesteparten av arbeidstiden utenom undervisningen til å kopiere læremidler, praktisk tilrettelegging av undervisningen og rettearbeid.

Det er nettopp her ny teknologi i form av digitale kartleggingsprøver og internettbaserte læremidler kan spare lærerne for masse tid. Samtidig kan det gjøre læringen bedre og mer motiverende for elevene gjennom simulering, interaktivitet og engasjerende grafisk design.

I norsk skole har en usunn skepsis til ny teknologi fått lov til å utvikle seg

Stort sprik blant lærere

I norsk skole har en usunn skepsis til ny teknologi fått lov til å utvikle seg altfor lenge. Lærere har derfor generelt lite erfaring i bruk av digitale tavler, læringsplattformer og digitale læringsressurser.

De mange innovative lærere som prøver å implementere ny teknologi i undervisningen sliter også ofte både med manglende støtte i skolekollegiet og manglende tilgang til tilfredsstillende digitale læremidler. Hvorfor klarer vi ikke å støtte disse lærerne bedre?

Tause, misnøyde foreldre

Mens vi dag har aksjesparing og gamle klassekamerater bare et tastetrykk unna, går det flere måneder mellom hver gang man får oversikt over hvordan det går med barna våre på skolen.

En undersøkelse i bergensskolen, som lenge har vært regnet som ledende på IKT-bruk i Norge, viste i 2007 at 44 % av foreldrene var lite fornøyd med skolens bruk av IKT. Det er liten grunn til å tro at tallene er bedre nå, verken i Bergen eller andre steder i landet. Får skolen vite om denne misnøyen?

Forlagene og havresekken

At seks av syv lærere daglig eller flere ganger i uken bruker tid på å kopiere læremidler, bør først og fremst være et signal til forlagene om at de ikke klarer å levere gode nok læremidler. Norske lærere er historisk sett veldig forlagstro, og legger i meget stor grad opp undervisningen etter progresjonen i forlagenes læremidler.

De største forlagene i Norge leverer årlig lærebøker til norske skoler i milliardklassen, noe som kanskje gjør forlagene til den aktøren med størst påvirkningskraft i skoleverket. En overgang til digitale læremidler vil påføre forlagene enorme inntektstap. Tror vi at forlagene er de rette å satse på for å endre på lærernes teknologivegring?

Mer ansvar på skoleeier

Det finnes i dag mange mindre leverandører som leverer gode digitale læremidler. Det er derfor viktig at skoleeier i form av enkeltskoler, kommuner og fylkeskommuner er sitt innkjøpsansvar bevisst og stiller krav til leverandører av læremidler. Her er mekanismene svært enkle: Undervisningsindustrien utvikler og leverer ut fra etterspørsel.

Det finnes i dag mange mindre leverandører som leverer gode digitale læremidler. En viktig endring i læremiddelindustrien er også internasjonaliseringen. På samme måte som de norske læringsplattformene «It's learning» og «Fronter» også er blitt sentrale aktører internasjonalt, finnes det mange spennende utenlandske leverandører som enkelt kan oversette sine læremidler til norsk. Sannsynligvis er internasjonalisering også løsningen for norske forlag og programvareselskap dersom de fortsatt skal ha en vesentlig posisjon i fremtidens skole.

Løfte etter nakkeskinnet

Skal vi klare å utnytte forspranget vi har til resten av verden når det gjelder IKT-støttet læring, må vi løfte i flokk. Da trenger vi tydelige ledere som ser gevinstene ved den nye teknologien og som noen ganger våger å ta tøffe beslutninger. I privatskolekjeden Akademiet ble for eksempel digitale tavler innført ved at alle skolens gamle tavler i romjulen ble erstattet med digitale. Da lærerne kom på jobb mandag, fikk de tilbud om opplæring og måtte så i fellesskap finne ut hvordan de nye tavlene fungerte.

Vi må la alle læreplaner og handlingsplaner få følge av overkommelig rapporteringsplikt og tydelige suksesskriterier i alle ledd slik at man kan avgjøre om politikere, skoleeiere, rektorer og lærere har lykkes med det de driver med.

Alle må«løfte seg selv etter nakkeskinnet» og sørge for at man til enhver tid er komfortabel med teknologien rundt seg, slik at man ikke bare kan oppfylle læreplanens krav om grunnleggende digitale ferdigheter, men også skape en effektiv og god skole.

Still krav til journalistene

Tilsvarende krav må også gjelde BT-journalistene. Mediene ivaretar viktige oppgaver som informasjon og samfunnskritikk. Utdanning er en viktig samfunnets pillar i vårt samfunn, og det er viktig at journalister er teknologisk oppdatert for å kunne avdekke hva som er kritikkverdige forhold.

Norsk skole har et stort teknologisk forsprang til resten av verden som bør kunne utnyttes til å skape en skole i verdensklasse. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi har på de fleste områder endret samfunnet vårt betydelig de siste årene. Altfor mange i norsk skole har bygget murer mot denne forandringens vind. Nå er det på tide at vi sammen står opp og bygger vindmøller.

Diskuter saken under: