Kostråd er også et spørsmål om pasientsikkerhet

En av de mest seiglivede mytene er at pasientene med kreft bør holde seg helt unna sukker, for å sulte ut kreften.

Publisert Publisert

snop to.jpg Foto: Bjørge Stein J

  • Vegard Lysne

Vi trenger ikke bli hysteriske for sukker, men det er grunn til å vokte seg, mener kreftsykepleier og leder av Kostreform Hordaland Therese H. Elvemo i sitt innlegg i BT 28. februar. Hun viser i tilsvar til Oddrun Gudbrandsen og Aslaug Drotningsvik, forsker og stipendiat ved UiB, til sin egen gjennomgang av litteratur i forbindelse med videreutdanning i kreftsykepleie.

Vi finner det kritikkverdig at Elvemo som autorisert helsepersonell uten forbehold, og uten tanke for at hun både villeder og gjør kreftpasienter og deres pårørende utrygge, serverer en slik rekke av udokumenterte påstander i en riksdekkende avis.

Ernæring er et svært sammensatt fagfelt, og forskning innen ernæring er krevende både å gjennomføre og analysere. Å studere kosthold er ikke som å studere effekten av en pille. Kostholdet utgjør en kompleks sammensetning av virkestoffer, det er vanskelig og presist måle hva folk spiser, folks kosthold endrer seg over tid, og sykdom utvikles over tid. I tillegg til dette er en rekke mekanismer i sving i forbindelse med at maten omsettes i kroppen, noe som krever egne metoder for å kartlegge.

Fortvilet mor:

Les også

Åtvaring: Snop kan gjere barnet ditt sjukt

Moderne ernæringsforskning går mer og mer i retning av å studere sammensatte kostholdsmønstre. Det er mange gode grunner til dette, blant annet fordi mennesker jo spiser en bredde av matvarer hver dag. Vi kjenner til over 40 essensielle næringsstoffer, men ett enkelt måltid kan inneholde over 25.000 næringsstoffer av ulik sort. De fleste kjenner vi ikke effekten av. Et kosthold er altså noe ganske annet enn ett enkelt næringsstoff, og det er totalen av det vi spiser som er av betydning.

Hvorfor skal man absolutt ha sukker i alt:

Les også

Utdaterte kostholdsråd?

Å trekke konklusjoner basert på én type studier alene er ikke tilstrekkelig. Anbefalinger og retningslinjer om kosthold til befolkningen eller enkelte pasientgrupper må bygge på gode kunnskapsoppsummeringer, basert på et bredt spekter av dokumentasjon.

Vi er alle enige i at befolkningen generelt bør begrense inntaket av sukker, men som UiB-forskerne Gudbrandsen og Drotningsvik påpeker, er det ingen grunn til å bli hysteriske. Sukker i moderate mengder kan helt fint inngå i et variert og sunt kosthold. Kosthold og helse er ikke svart-hvitt.

Sykt billig:

Les også

Elisabeth kjøpte 5,5 kilo smågodt

Elvemo er kreftsykepleier og jobber dermed med en pasientgruppe som de siste årene har fått høre litt av hvert når det kommer til hva de bør , og ikke minst ikke bør , spise. Kreftpasienter er en spesielt utsatt pasientgruppe, hvor utilstrekkelig ernæring er en betydelig utfordring, både på grunn av sykdommen selv og som en konsekvens av behandlingen. Mange kreftpasienter har økt energibehov, nedsatt matlyst, endret smakssans, kvalme og oppkast. Som konsekvens av dette, er det mange pasienter som utvikler kreft-kakeksi, en tilstand med nedbrytning av muskelmasse, nedsatt allmenntilstand, svekket immunforsvar, og økt infeksjonsrisiko. Dette gir dårligere prognose.

Folk hamstrer smågodt:

Les også

Eksperter bekymret over smågodtkrigen

Moderne kreftbehandling er god, men både smertefull og tung. Kroppen har et særlig behov for livsnødvendige næringsstoffer for å tåle disse påkjenningene. Et viktig mål under kreftbehandling er derfor å forebygge underernæring ved å legge til rette for at pasientene klarer å få i seg nok mat. Kreftpasienter som får kyndig veiledning og hjelp med ernæring under behandling tolererer behandling bedre, opplever bedre livskvalitet, og har bedre leveutsikter. Det er derfor spesielt uheldig når usanne myter om kosthold får spre om seg, og det enda til fra helsepersonell.

Når man diskuterer om banan kan sammenlignes med Cola, mister man nyansene:

Les også

- Sukker er ikke sunt, men det er heller ikke farlig

En av de mest seiglivede kostholdsmytene er at pasientene med kreft bør holde seg helt unna sukker, for å sulte ut kreften. Dette har ført til at det stilles spørsmål ved at kreftpasientene på sykehus serveres karbohydratrike matvarer som kjeks, kaker, frukt og annen snacks. Problemet er bare at denne hypotesen ikke holder mål hverken molekylært eller i praksis. Vi vet at kreftcellene er svært tilpasningsdyktige, og både evner å øke sitt opptak av sukker fra blodet, i tillegg til å kunne utnytte andre energikilder, både aminosyrer og fett. Vi vet også at kroppen alltid vil ha sukker tilgjengelig i blodet, slik at vi i praksis ikke klarer å hindre kreftcellene fra å ta til seg det de trenger.

Idretten er ambassadør for feil kosthold:

Les også

Rene sukkerfester

Selv om det i dag , som Elvemo ganske riktig påpeker, pågår omfattende forskning på kosthold og kreft, utgjør eksisterende forskning likevel ikke grunnlag for å endre dagens anbefalinger. Gitt dagens kunnskap bør man tvert imot være særdeles forsiktig med å begrense matvareutvalget til kreftpasienter under behandling. Spesielt når det mangler dokumentasjon for at dette har gunstig effekt på sykdomsforløpet. Kjeks, kaker, frukt og annen karbohydratrik snacks kan tilbys og utgjøre en betydelig andel av energiinntaket – i tillegg til vanlige måltider – til kreftpasienter på sykehus. Dette fordi vi vet at for kreftpasienter under aktiv behandling er nok mat langt viktigere enn typen mat.

Som autorisert helsepersonell bærer man et betydelig ansvar overfor pasienten. Pasientsikkerhet må vies høy prioritet. Autorisert helsepersonell som utøver ernæringsbehandling på et faglig sett for svakt grunnlag trår raskt over grensen til å utøve alternativ behandling, og utfordrer egen plikt til å utøve forsvarlig helsehjelp. Her må alle som jobber med pasienter må være sitt ansvar bevisst.

Når pasientene mottar anbefalinger og råd fra helsepersonell, skal de være trygge på at disse rådene er basert på det samlede kunnskapsgrunnlaget; på kunnskapsoppsummeringer som er utarbeidet og kvalitetssikret av eksperter på fagfeltet. Helsepersonell ønsker naturligvis det beste for pasientene de møter. Men når helsepersonell gir råd basert på egne personlige oppfatninger, beveger de seg på kanten av helselovgivningen, og setter med dette pasientsikkerheten på prøve.

Publisert