Se lyset før perlen er ødelagt

Statnett vil bygge luftspenn over vestlandsk land og sjø for å gjøre utbygging og drift mest mulig kostnadseffektiv. Store deler av regnestykket er imidlertid utelatt.

En rekke større petroleumsinvesteringer som Ormen Lange i Møre og Romsdal, oppgradering av Mongstad-raffineriet og elektrifisering av offshoreinstallasjoner har ført til et økende kraftbehov. Samtidig har nedskalering av deler av smelteverksindustrien og investeringer i småkraftanlegg gitt kraftoverskudd andre steder. Produksjon, transport og forbruk av elektrisk kraft skjer samtidig mellom steder, regioner og land.

Med et mer oppgradert nett (bedre dimensjoner på kabler og ledere) kan større kraftmengder transporteres over lange avstander med mindre tap enn tidligere. Dette er bakgrunnen for at Statnett vil utvide ledningskapasiteten mellom Hardanger, Kollsnes og Mongstad og bygge nytt ledningsnett gjennom Sogn og Fjordane til Aukra.

Problemet er at det legges opp til tradisjonelle teknologiske løsninger, basert på luftspenn over land og sjø for å gjøre utbygging og drift mest mulig kostnadseffektiv. Store deler av regnestykket er imidlertid utelatt.

Lære av byplanlegging

Regionale effekter ved visuell forurensning og beslaglegging av betydelige arealer, og som dermed gjør det mindre attraktivt å bo på Vestlandsbygdene, er ikke tatt med i regnestykkene. Vestlandet er en region med fantastisk verdiskaping, men har flere steder knapphet på innbyggere og arbeidskraft. Vi bør lære av moderne byplanlegging hvor fjerning av elektrisitetslinjer i luften er blitt en norm. Den standarden bør vi også tilstrebe i regionene.

Vestlandet er en av verdens vakreste regioner, det er vel kjent, og UNESCO har vurdert fjordverdiene til å være i verdensklasse. Vi vinner National Geographic sine kåringer fordi vi har vakker natur på steder hvor det faktisk bor folk. Nye spørreundersøkelser blant utenlandske turister som besøker Norge viser at de velger dette reisemålet pga. naturen.

Natur og landskap knyttet til reiseliv er viktig for Vestlandet og Norge også på mindre steder som ellers har få arbeidsplasser. Vakre omgivelser og gode betingelser for friluftsliv representerer verdifull velferdskvalitet som gir trivsel og velvære. Store kraftgater inngår ikke i disse verdiene.

Kraftlinjene vil komme i nærheten av en rekke vernede vassdrag og landarealer og ha svært uheldige effekter på rødlistearter som rovfugler og ugler som dør i kollisjoner med ledninger i store luftspenn.

Tilhørighet og tiltakslyst

Lokalsamfunnene med sine landskap representerer en felles identitet og allmennrett som bidrar til tilhørighet, stolthet og tiltakslyst. I kampen om å beholde og tiltrekke seg arbeidskraft og innbyggere til Vestlandet er naturen et svært viktig element både for mange av de som bor i byene og på landet.

Flere av de store selskapene på Vestlandet rapporterer at naturen er viktige komponenter når de skal tiltrekke seg kompetanse fra inn— og utland. Disse landskapene er også rekreasjonsområder for tusenvis av nordmenn fra by og bygd i helger og ferier. Den regionen som vil bli berørt av de store kraftledningene står for betydelige deler av landets verdiskaping.

Vi må løfte i flokk

Hensynet til regionale effekter knyttet til mennesker og natur viser at beslutningen hører under langt flere myndigheter enn de energifaglige. En liten andel av disse verdiene det norske samfunnet har stående på bok, og som faktisk er utledet av den petroleumsindustrien som er en viktig årsak til at vi må oppgradere kraftnettet, bør med god samvittighet investeres i en god og skånsom nettinfrastruktur.

Den regningen vil vi på sikt ta igjen gjennom reiseliv, entreprenørskap, bolyst, helseeffekter og internasjonal merkevarebygging. Det norske samfunnet bør ta denne regningen også med tanke på å verne om verdiene for fremtidens generasjoner. De mange kommunene langs rutenettet har gjennom ulike utredninger allerede gitt sin tilslutning, men nå må vi løfte i flokk.

Også NVE har innsett de store verdiene som ligger i Vestlandslandskapet: «Betydningen av landskapsverdier i vestlandsfjordene og spesielt Hardangerfjorden kan knapt overdrives», heter det i en av NVEs egne rapporter. Den var skrevet før diskusjonen om nye kraftledninger gjennom Hardanger kom opp, men meningen er vel fremdeles den samme?

Skånsomme løsninger

Teknologiske utfordringer gjennom å satse på et mer krevende alternativ som kablingsløsningen representerer, kan gi nye industrielle muligheter som har internasjonale markedsmuligheter. Norge har allerede et internasjonalt renommé som en nasjon med en fremtredende, internasjonal rolle når det gjelder utvikling av energiteknologi. Nye industrier, som for eksempel subseaklyngen, kan delta i arbeidet med å finne de mest skånsomme løsninger for kabling i sjø.

Om vi faktisk er villig til å ta utfordringen med bærekraftig utvikling på alvor og forvalte natur- og kulturlandskap på en mest mulig skånsom måte for fremtiden, bør vi følge oppfordringene fra de mange lokalsamfunnene langs nettverkets rute, og kable langt større strekninger i sjø.

La oss derfor bruke litt av oljeformuen til å gjøre neste generasjons strømnett mer miljøvennlig og fremtidsrettet enn det eksisterende. Det vil være teknologi og infrastruktur vi kan vise frem for verden og overføre til kommende generasjoner med stolthet. Dette er ideen om bærekraftig utvikling omsatt til handling.

Kva konsekvensar får kraftlinjene for turismen på Vestlandet? Diskutér saka.