Ørret kan redde Smålungeren

KRONIKK: Lille Lungegårdsvann er forurenset med fosfor og cyanobakterier, men vannet kan bli en ny stolthet for Bergen.

Publisert Publisert

GRØNT: Alger og forurensning setter farge på vannet, skaper vond lukt og farlige bakterier. FOTO: Øivind Ask

  • Petter Larsson
  • Tom Klepaker
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Årets Forskningsdager i regi av Norges forskningsråd har vann og hav som tema. Dette rommer globale problemstillinger som klima, ressurser og biologisk mangfold. Men temaet vann har også lokal betydning, og Bergen har Lille Lungegårdsvann plassert midt i byen. Vannet har stor estetisk verdi, samtidig som at det er viktig at vannkvalitet og kvaliteten som økosystem holder mål.

Derfor har Institutt for biologi satt fokus på Lille Lungegårdsvann under Forskningsdagene. Forskere og biologistudenter har vært engasjert i å gjøre undersøkelser. Konklusjonen er at situasjonen er bekymringsfull, massiv algeoppblomstring og oksygenfritt bunnvann gjør at vannet vurderes til «meget dårlig økologisk status» etter EUs vanndirektiv, og at det i verste fall kan innebære en helserisiko.

Lagt i rør

Lille Lungegårdsvann har lenge vært påvirket av mennesker. Etter bybrannen i 1623 ble skomakerne pålagt å flytte garveriene fra Vågsbunnen og Skostredet til Lille Lungegårdsvann. Med et grunt utløp og dårlig vannutskiftning, førte forurensingen fra garveriene til stank og dårlig vannkvalitet. Bedre ble det neppe av at man på 1700-tallet besluttet å dumpe avfall fra byens gater i vannet.

Les også

Ultralyd hjalp heller ikke. Smålungeren er like grønn

På 1800-tallet ble ubehaget fra forurensningen så påtrengende at man måtte gjøre noe. Garveriene ble på nytt flyttet, og man vedtok å fylle opp «de stinkende fjærer». Det ble bygd murer langs vannet, og rundt 1855 ble utløpet mudret opp og gjort dypere. Dette ble først og fremst gjort for båttrafikken, men det hadde også en merkbar betydning for vannkvaliteten ved at utskiftningen ble bedre. Imidlertid fikk Lille Lungegårdsvann aldri noen stor betydning som havn, og sammen med økt utfylling av nordlige delen av Store Lungegårdsvann ble det på tidlig 1900-tallet besluttet å fylle igjen utløpet og erstatte dette med en kanal under bakken.

Kloakk ut i vannet

Dette arbeidet, sammen med murene slik vi ser dem i dag, ble fullført til den store landsutstillingen i 1928. Disse endringene førte til at vannkvaliteten igjen ble dårligere, og unevnelig lukt kunne legge seg over byen, spesielt om sommeren. Det skulle gå over 50 år før noe ble gjort. I 1983 ble den underjordiske kanalen erstattet med et utløpsrør fra største dyp med en tilbakeslagsventil, slik at sjøvann på bunnen ville strømme ut. Man ville med det gjøre om Lille Lungegårdsvann til rent ferskvann, og tilførte ferskvann fra byens drikkevann.

Dette førte til en klar kvalitetsforbedring, nok til at man på åttitallet fikk utsatt ørret til å trives i vannet. Imidlertid ble det kostbart å bruke renset drikkevann som kilde, så i forbindelse med opprustning av avløpsnettet i 2007, laget man et eget nett for overflatevann som ble ført ut i Lille Lungegårdsvann. Men av en eller annen grunn skjedde det en feilkobling og urenset kloakk rant ut i vannet. Selv om dette førte til en voldsom algevekst utover høsten 2007, tok det flere måneder før feilen ble oppdaget. Siden dette har algeoppblomstring vært et årlig fenomen.

Store mengder fosfor

Algeoppblomstringene skyldes ulike alger, men det som primært gir vannet den grønne fargen er blågrønnalger, eller cyanobakterier. Masseblomstring krever mye næring, spesielt fosfor, og er oftest sett i vann med forurensning fra kloakk eller jordbruk. Våre undersøkelser viser lavt antall tarmbakterier, noe som tyder på at man har lykkes med å skille kloakken fra overflatevannet som tilføres. Men våre målinger viser meget høye fosformengder (250µg/l), 50-100 ganger mer enn vanlig i ferskvann. Denne næringen kommer fra bunnsedimentet hvor «gamle synder» ligger lagret. Noe som ytterligere forsterker problemet er at det fortsatt er et saltvannslag på bunnen. Dette kan skyldes at tilbakeslagsventilen ikke fungerer 100 prosent, eller at saltvann siver inn gjennom grunnen. Uansett er dette et problem fordi det fører til et oksygenfritt bunnlag hvor fosfat fra sedimentet frigjøres raskere.

Men er det så farlig da? Mange synes kanskje at grønnfargen på vannet ikke er så stygg. Problemet er at det er en risiko å ha en vannlokalitet i sentrum med så dårlig kvalitet. En ting er at det kan forårsake luktproblemer på linje med dem man har i Sælenvannet. Men en annen risiko er knyttet til cyanobakteriene. Disse har nemlig evnen til å produsere giftstoffer, spesielt under masseoppblomstringer. Giftstoffene det er snakk om varierer fra å ha en irriterende virkning på huden til nervegifter som i alvorlige tilfeller kan føre til pustevansker, lammelser og i verste fall døden. Vi vil derfor ikke anbefale noen å ta seg en dukkert i Lille Lungegårdsvann!

Ultralyd uten virkning

Bergen kommune har forsøkt ulike tiltak, men uten synlig resultat. Siste ut er ultralyd. I dag ser vi ingen effekt av dette. Det kunne vi sagt før det ble gjennomført. Forskning viser at ultralyd har effekt på cyanobakterier, men det er bare dokumentert i laboratorium. Den energien som skal til for å redusere algemengden i Lille Lungegårdsvannet er enorm. Det finnes imidlertidig andre muligheter. Siden næring i sedimentene er en viktig årsak til oppblomstringene, kan man grave ut og fjerne dette. Imidlertid er det grunn til å tro at dette er svært dypt, og en omfattende jobb å fjerne.

Dessuten viser analyser fra 2008 at sedimentet inneholder høye konsentrasjoner av miljøgifter som gjør at det må behandles som spesialavfall. Da er det mer realistisk å dekke til sedimentet med duk og fylle masse oppå. Et forslag kommunen jobber med, er å åpne en ny kanal mellom Lille og Store Lungegårdsvannet. Dette ser fint ut på planskisser, men vi vil advare mot de konsekvensene dette får for vannkvaliteten i Lille Lungegårdsvann. Med mindre man lager kanalen 6 meter dyp, vil tilførsel av sjøvann forsterke problemet med oksygenfritt bunnvann.

Sett ut ørret

Det beste for vannkvaliteten er at man fullfører planen om å gjøre Lille Lungegårdsvann til et rent ferskvann. Planen om lede overflatevann til vannet er god, men det ser ikke ut til at nåværende vannmengde er tilstrekkelig. Det fører til at man ikke blir kvitt det salte bunnvannet og at man får næringsrikt og varmt overflatevann som gir god algevekst. For å øke tilsiget må man se etter nye vannkilder, som for eksempel å legge et rør fra bekken fra Starefossen.

Uansett kilde, mer rent ferskvann vil være den enkleste og beste løsningen på miljøutfordringene i Lille Lungegårdsvann. Naturen selv kan bidra ved at dyreplankton beiter på algene. Men i dag er det lite dyreplankton i vannet fordi stingsild effektivt reduserer mengden. Stingsilda har ingen fiender i vannet, men ved å forbedre vannkvaliteten noe, kunne man sette ut ørret på nytt. Ørreten vil redusere stingsildbestanden, og dermed bidra til mindre alger. La vakende ørret i Lille Lungegårdsvann bli ny attraksjon og stolthet for Bergen.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Politiet på Vestlandet får 57 nye stillinger: Her skal de jobbe

Politiet i Voss og Os har ikke vært bemannet om natten med aktive patruljer. Det blir det slutt på.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Hundrevis samlet utenfor Ikea: – Folk står klynget inntil hverandre

  2. Fra mandag kjører Tide åtte busser, men de vet ikke hvilke ruter de vil dekke

  3. Hun sier gjentatte ganger: «Du må ikke se ned. Du må ikke se ned, Morten» ... Men jeg har allerede sett det.

  4. – Direkte arrogant, sier fylkespolitiker om Abid Rajas besøk i Bergen

  5. Åtte nye smittede i Bergen

  6. Flere koronasmittede har reist på tvers av landet med fly og tog