Sukker er ikke sunt, men det er heller ikke farlig

Når man begynner å diskutere om banan kan sammenlignes med Cola, mister man nyansene.

Publisert Publisert

MYE SNOP: Tidligere var snop vanlig en gang i uken, og det var ikke noe man spiste seg mett på. Nå selges godterier i små bøtter, skriver kronikkforfatterne.

  • Uib)
  • Aslaug Drotningsvik (phd-kandidat Ved Klinisk Institutt 1
  • Oddrun Anita Gudbrandsen (forsker Ved Klinisk Institutt 1
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Hvorfor er folk så hysteriske for sukker? Det går knapt en uke uten at noen forteller om egne eller nære familiemedlemmers dårlige erfaringer. Senest i et debattinnlegg i BT 12. februar skriver Øygunn Kallevik at hun opplever at barnet sitt ble syk av snop.

I motsetning til det mange tror, anbefaler ikke Helsedirektoratet et høyt inntak av sukker. Maksimalt 10 prosent av energien bør komme fra tilsatt sukker. Det betyr ikke at sukker i seg selv er farlig, men for å oppnå god helse bør søtsaker være unntaket heller enn regelen i hverdagskosten.

Det er ingen som er uenige i at for høyt sukkerinntak er usunt, både for helsen og for midjemålet. Det er heller ingen (håper vi!) som tror at sukkerholdig godteri er sunt og kan erstatte vanlig mat. Så hvorfor gnåles det om dette igjen og igjen?

Vidar fikk sparken. Én uke senere var han i ny jobb.

Les også

Les hvordan det gikk for seg.

Tidligere spiste folk litt snop maks en gang i uken, og det var ikke noe man spiste seg mett på. Nå selges godterier i små bøtter. I butikkene er det mye større utvalg av sjokolade enn frukt og grønt, og et slikt rikholdig utvalg av hverdagssjokolade ser man sjelden utenfor Norges grenser. I sofistikerte land som Frankrike er sjokoladeutvalget begrenset og har større innslag av kvalitetssjokolade. Det er kanskje hverdagssjokoladen vi bør komme til livs.

Sukker får gjerne også skylden for uønsket oppførsel hos barn. Det er «allment kjent» at barn gires opp av høyt sukkerinntak. Selv om det ikke finnes støtte for det i vitenskapelige studier, lever fremdeles myten om at mye sukker kan gi hyperaktiv atferd.

Det skrives mye om sukker. Noen, som lege Berit Nordstrand, påstår at sukker er gift. Vi ønsker selvsagt ikke å promotere et kosthold med mye tilsatt sukker, men å sammenligne sukker med gift, er å dra litt for langt i motsatt retning. Ifølge Store norske leksikon er gift et stoff som i små mengder, fra brøkdeler av milligram til noen gram, virker kjemisk skadelig eller drepende på levende organismer. Å hevde at sukker har giftige egenskaper, blir da meningsløst. Alt er giftig i store nok mengder, også vann.

Debattant:

Les også

Vi trenger flere som politibetjent Geir Fjeldstad

Fedon Lindberg og brystkreftpasient og ukebladspaltist Lisbeth Pettersen anbefalte i 2013 at kreftpasienter bør spise ketogen kost (ekstrem lavkarbodiett) «for å ikke mate kreftcellene» siden de er storforbrukere av glukose. Det ble straks støttet av Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. Problemet er at disse menneskene er så gode formidlere at de kunne solgt sand på stranden. Fagfolk har ikke tid til å møte flommen av påstander som skyller over landet hver uke, og derfor blir slikt ofte stående uimotsagt.

De første treffene når vi googler sukker og kreft, er nettopp fra disse menneskene. Det er dessuten ikke vitenskapelig tradisjon å angripe forskere på den måten som Lindberg, Pettersen, Poleszynski og Mysterud gjør her, og de relativt spake forsøkene fra kreftspesialister på å tilbakevise påstandene var knapt hørbare.

BT mener:

Les også

Kostbare mobbeprogrammer gir skinn av handlekraft, men spørsmålet er om de har effekt

Det er ikke publisert særlig mye forskning om hvordan ekstrem lavkarbodiett påvirker prognosen for kreftpasienter, men det er hittil ikke noe som tyder på at det hindrer utviklingen av kreft. Det er gjort beregninger som viser at i en pasient på 70 kilo, som spiser 250–300 g karbohydrater pr. dag og har en egenproduksjon av glukose på ca. 200g, så vil en stor svulst på 500g forbruke rundt 10g glukose pr. dag, dvs. en pitteliten del av det totale glukoseforbruket i kroppen.

I dyrestudier vokser svulstene seg ofte så store at de utgjør en mye større andel av kroppsvekten og dermed av glukoseforbruket, og det er noen studier som viser at lavt glukoseinntak kan hindre vekst av kreftsvulster i slike dyremodeller. Det er derimot flere studier som viser at ketogen kost faktisk forverrer helsetilstanden til kreftpasienter ved å føre til mangel på vitaminer og mineraler, dårlig appetitt, kvalme, forstoppelse, vekttap, lavt blodsukker, dehydrering, hyperlipidemi, acidose og trøtthet. Kreftceller er også storforbrukere av glutamin, men det betyr da ikke at kreftpasienter bør la være å spise kjøtt, egg og meieriprodukter!

På lesetoppen:

Les også

Storesøster: - Vondt å se på utestengingen

Så hva er sukker? Begrepet brukes ofte om alt som er søtt. Men hvis man skal være korrekt, så skal sukker brukes kun om karbohydratet sukrose, som er et disakkarid som består av ett molekyl glukose og ett molekyl fruktose som er bundet sammen. Når vi spiser sukrose, spaltes det til glukose og fruktose i tarmen og tas opp i blodet.

Vi blir født med egenskapen til å elske den søte smaken av sukker. Morsmelken inneholder godt med energi og næringsstoffer for spedbarn som skal vokse seg sterke, og smaker søtt og deilig av melkesukker. Glukose i blodet kalles også for blodsukker. Melkesukker er også et disakkarid, og består av glukose og galaktose. Disse små karbohydratene smaker søtt og gir mye energi pr. vektenhet, og gir økning i blodsukkeret etter inntak.

Godt lest på debatt:

Les også

Hva er det pornoen lærer oss?

Glukose kan også bindes sammen i lange kjeder som i stivelse. Små karbohydrater fordøyes raskt og kommer kjapt over i blodbanen, men jo lengre og mer forgreinet og krøllete en karbohydratkjede er, jo lengre tid bruker kroppen på å bryte ned og ta opp karbohydratene – hvis de i det hele tatt kan brytes ned før de kommer til bakteriene i tykktarmen og blir til gass.

Matvarer med de lange karbohydratkjedene stivelse og fiber bør ha førsteprioritet i et sunt kosthold. Disse får vi fra grove kornprodukter, grønnsaker, bønner, linser, frukt, frø og nøtter. Store kostholdsundersøkelser viser at det er en sammenheng mellom høyt inntak av disse matvarene og lavere forekomst av livsstilsykdommer som diabetes type 2, hjertekarsykdom, kreft og fedme.

Men hva med karbohydrater i mat? Enkelte sidestiller brød og brus, men heldigvis forstår de fleste at her må det nyanseringer til.

Pensjonert lektor:

Les også

Jo, jeg vil «undergrave» din kompetanse

Glykemisk indeks (GI) er et mål på hvor mye blodsukkeret øker etter inntak av 50 gram karbohydrater i en matvare, og ses i forhold til ren glukose som har GI på 100. På denne måten kan vi få informasjon om hvordan en matvare påvirker blodsukkeret. Men som alt annet innen ernæring er det ikke så enkelt. Glykemisk indeks tar nemlig ikke høyde for hvor stor mengde mat en må spise for å få i seg 50 gram karbohydrater. Gulrot, for eksempel, har høy glykemisk indeks, men skal du innta 50 gram karbohydrater fra gulrot må du tygge deg gjennom en halv kilo. Dersom vi i stedet bruker glykemisk belastning, tar vi mengden karbohydrater i en normal porsjon med i regnestykket, og det gir et mer realistisk bilde av hvordan en matvare påvirker blodsukkeret.

Vi vil ikke leke med folks helse. Vi kan ikke lage anbefalinger ut fra enkeltpersoners faglige overbevisning, det må solid dokumentasjon til før man kan endre råd. Når man begynner å diskutere om banan kan sammenlignes med Cola, på grunn av karbohydratinnhold, mister man nyansene.

Sukker er ikke sunt, men det er heller ikke farlig. Dagens helseutfordringer er komplekse, og tett knyttet opp mot livsstil, inkludert kosthold. Grove forenklinger som peker ut et enkelt næringsstoff som synderen, er ingen tjent med. Det fører bare til mer forvirring, og de gode rådene som tilnærmet alle ernæringsfagfolk stiller seg bak, drukner i støyen rundt bananer, hvetemel og poteter. Det er ingen tjent med på sikt.

Publisert
BT anbefaler

«Da alt var over, spilte Lars Arne Nilsen til 10 på børsen. Sjefene hans, derimot ...»

Lars Arne Nilsen avsluttet raust, ydmykt og med storsinn.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. En privatperson fikk stanset vogntoget som skadet flere E16-tunneler. Politiet skal «ta en alvorsprat med sjåføren».

  2. Døde på sykehuset etter trafikkulykke

  3. – Mann falt fem-seks meter ned, var bevisstløs

  4. Apoteka førebur seg på ekstremsal av munnbind: – Vi følgjer situasjonen nøye

  5. Her er Branns krav til ny trener

  6. Stor eksplosjon i Beirut