Forskere som synser

Hvis brun skog på Vestlandet skyldtes Fukushima-ulykken, ville det vært sensasjonelt. Problemet er bare at det er feil.

Publisert Publisert

INGEN SAMMENHENG: « ... det er påfallende at trærne i Norge er angrepet hver vinter etter 2011, etter atomulykken i Japan. Det må være en sammenheng». Nei, det må det ikke være. Dette er det som kalles koinsidens, altså at to hendelser som observeres til omtrentlig samme tid, skriver kronikkforfatteren. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

  • Ph.d. I Radiokjemi
  • Tom Christian Holm Adamsen
  • Ph.d. I Kjernefysikk
  • Njål Brekke
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

«Store områder med granskog er blitt brunsvidd de siste årene. Forskere mener årsaken er atomulykken i Fukushima i Japan i 2011» er å lese som overskrift i BT 22. juni. Ved å lese tittelen kan man få inntrykk av at det er en vitenskapelig konsensus bak denne påstanden, slik som ofte er tilfelle når større vitenskapelige oppdagelser presenteres i aviser, som for eksempel oppdagelsen av en ny elementærpartikkel ved CERN.

Det er det selvfølgelig ikke. Det er de to forskerne Sergio Manzetti og Olle Johansson som kommer med påstanden. Den ene en biokjemiker, den andre en nevrobiolog. Ingen av disse ser ut å inneha noen ekspertise innen verken skogforskning eller radioaktivitet. Likevel velger de å uttale seg skråsikkert om nettopp dette. Uttalelsen til Hans Nyeggen ved Norsk Institutt for skogforskning, som vi kan anta innehar slik kunnskap, velger de å avfeie.

« ... det er påfallende at trærne i Norge er angrepet hver vinter etter 2011, etter atomulykken i Japan. Det må være en sammenheng». Nei, det må det ikke være. Dette er det som kalles koinsidens, altså at to hendelser som observeres til omtrentlig samme tid.

Søkt sammenheng

En kan ramse opp andre ting som også skjedde i 2011, for eksempel ble Osama bin Laden drept. Dette betyr derimot ikke at det er noen årsakssammenheng mellom disse begivenhetene (eller kausalt forbundet som også heter). At bin Laden har noe med fenomenet å gjøre, vil folk flest raskt forkaste, fordi vi kan ikke tenke oss noen mekanisme hvorpå et drap i Pakistan kan føre til at skog i Norge blir brunsvidd.

Derimot kan det virke naturlig at radioaktivt nedfall kan gi negative effekter på naturen. Dette kan man for eksempel observere i skogen utenfor Tsjernobyl. Men også her må man være forsiktig med å trekke konklusjoner. Det er enorme forskjeller i radioaktivitet i jordsmonnet mellom skogen i Norge etter Fukushima, og skogen rett utenfor Tsjernobyl. Fra naturens side finnes det radioaktivitet overalt, og nedfallene etter Fukushima er så lave at de knapt er målbare over denne bakgrunnsstrålingen.

Trenger høyere strålenivå

Strålevernet har uttalt at «De radioaktive utslippene fra Fukushima-ulykken var målbare i Norge, men nivåene var svært lave og har ikke noen konsekvenser for Norge.» Utenfor Tsjernobyl kan strålingen derimot være opptil 1000 ganger den naturlige bakgrunnen. Mengden stråling som skal til for å danne misdannelser på trær, for ikke å snakke om det enormt høye strålenivået som skal til for å drepe trær, er langt, langt, høyere enn det som kan måles her til lands. Det virker derfor ikke sannsynlig at Fukushima har noe mer med brun skog i Norge enn at bin Laden har det.

Effekter av stråling hos mennesker kan deles i to kategorier. Akutt strålingssyke og langtidseffekter. Akutt strålesyke ser en kun ved enorme (langt over 1000 mSv) stråledoser. Utslag gjør seg gjeldende timer eller dager etter bestråling, med effekter som blødninger, organsvikt og død. Heldigvis har ytterst få mennesker i historien blitt utsatt for dette.

Av langtidseffekter kan man observere økt risiko for utvikling av kreft, som oftest med latenstid på åtte år eller mer. I dette tilfellet er det også snakk om stråledoser langt over det normale (over 100 mSv) før man klarer å påvise en økt risiko hos befolkningen. Utslippene fra Fukushima har ikke gitt noen økning av den gjennomsnittlige årsdosen som hver enkelt nordmann mottar på ca. 4— 5 mSv, og som i all hovedsak skyldes naturlig forekomst av radon.

Manzetti og Johansson rapporterer om «unormalt stor utbredelse av luftveissykdommer som lungebetennelse, influensa og allergier». En slik sammenheng ville vært sensasjonell (og svært overraskende), da dette er ikke symptomer som forbindes med radioaktiv stråling. Ei heller er «utmattelse, konsentrasjonsvansker, kvalme, diaré og søvnproblemer».

Sensasjonelle påstander

Det skal også nevnes at Manzetti tidligere har påstått at samme symptomer kan forårsakes av elektriske installasjoner i hus. Dette har heller aldri er blitt påvist, og strider mot dagens forståelse av elektromagnetisme og dens effekter på biologisk vev. Det er altså ikke første gang disse to er ute med sensasjonelle påstander som de ikke har belegg for.

«Samtidig er langvarige spredninger av isotoper ikke studert nøye siden Tsjernobyl-ulykken [ ...]» sier Manzetti. Dette er direkte feil. Norge, som de fleste andre land, overvåker radioaktive isotoper i luft kontinuerlig. Leser man Statens strålevern sine rapporter, ser man at man kunne observere utslippene fra Fukushima etter ni dager, det vil si den tiden det tok strålingen å nå oss med vinden. En har god kontroll over strålingsnivå utover den naturlige bakgrunnsstrålingen, og hvor den kommer fra.

Økt radioaktivitet i jordsmonnet her til lands, må ha kommet hit via luften. Målinger i luft kan derfor antas å samsvare godt med eventuell økning av radioaktivitet i jordsmonnet. Med andre ord ville den mengden radioaktivitet som eventuelt hadde forårsaket brun skog fra Sørvestlandet til Nordland, for øvrig et enormt område, blitt oppdaget og kartlagt.

Ut ifra at de ikke kan gi noe data som kan støtte oppunder påstanden deres, og at det heller ikke finnes noen forklaringsmodell for hvordan noe slik skulle kunne skje, er det all grunn til å forkaste påstanden deres. Ikke bare mangler det data for å sannsynliggjøre synet deres, men det finnes store mengder data som tilsier at det er direkte galt. Det hele fremstår da som ikke mer enn ufaglært synsing, uten forankring i virkeligheten.

Blottet for fakta

Selv om notatet fra disse forskerne er forskrekkende dårlig vitenskapelig forankret, velger aviser å trykke dette. Det er i dag et pågående problem at media ønsker å være nøytrale ved å gi begge parter like mye eksponering. Det blir som om klimaskeptikernes verdenssyn presenteres som en likeverdig hypotese til menneskeskapt global oppvarming (slik en ofte ser i amerikansk media), selv om hele 97,1 prosent av alle vitenskapelig publiserte artikler støtter det sistnevnte.

I dette tilfellet er det to forskere som omtaler et felt utenfor sitt eget, helt blottet for data, kilder og mulig årsakssammenheng. Disse blir så ansett som likeverdige til den samlede vitenskapelige konsensus. I dette tilfellet om at utslippene fra Fukushima ikke utgjør noen miljø eller helsefare for oss her i Norge.

Mediene fremstår ofte som talerør for pseudovitenskap, og fremstiller dette som vitenskap og god forskning uten å vurdere det vitenskapelige grunnlaget. Bergens Tidende bør gå foran og ta ansvar for god forskningsjournalistikk. Leserne ville satt pris på det.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. 60 evakuert, fem skadet: – Åpne flammer og store mengder røyk

  2. Bilbergeren: – Bileieren sier sjåførens kone må selge privat­bilen for å betale regningen

  3. – Tror det flyter som normalt nå

  4. Her var det vanskeligst og lettest å komme inn

  5. – Hvis dere ønsker å svartmale, synes jeg det er veldig rart

  6. WHO: – Verden skal forstå sannheten om det som skjedde