Det mangler kurs som kan støtte og styrke den enkelte student

For mange år siden var jeg vitne til noe som i dag ville blitt tatt grundig tak i. Den gangen ble det forbigått i stillhet.

Publisert Publisert

BEVISSTGJØRING: Dersom man har fått en mulighet til å bli kjent med seg selv og sin posisjon, vil man være bedre skodd til å stå imot ulike former for trakassering og krenking, skriver Torild Jacobsen i dette innlegget. Foto: Dmitri Ma, Shutterstock/NTB scanpix

  • Torild Jacobsen
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Det kanskje viktigste med #metoo-avsløringene er nettopp det at ulike, hårreisende historier kommer frem, men gjøres det nok? Hanne Østli Jakobsen etterspør det samme: «Å bryte stillheten er viktig, men det er ikke nok» (Morgenbladet nr.47).

Jeg savner å høre om tiltak som styrker kvinnenes selvtillit og egenverd, og vi er flere som tenker i denne retningen. «Vi tillitsvalgte kommer til å sette inn noen tiltak, som bedre kursing i temaet og å ha et opplegg for denne problematikken», sier lege Guro Haugen Fossum (Aftenposten 8.11.17).

I 2004 holdt jeg et kurs for siste års kvinnelige medisinstudenter ved UiB som hadde vært utsatt for trakassering i løpet av det siste året. Målsettingen var å skape et rom hvor den krenkede fikk fortelle med egne ord hva vedkommende hadde vært utsatt for og å undersøke sammen hva som kunne vært gjort annerledes ved en eventuell neste gang. Bakgrunnen for kurset var dette:

På denne tiden var jeg stipendiat ved Det medisinske fakultetet, UiB. I den forbindelse var jeg med på kommunikasjonsundervisning for siste års medisinstudenter sammen med professor Anders Bærheim. Ett av temaene vi underviste i var «den aggressive og pågående pasienten». Det skulle vise seg at dette var et tema som vekket mye hos mange av studentene.

Les også

Oppgjørets time for akademia?

Torild Jacobsen Foto: Privat

Mange hadde opplevd å bli oversett, trakassert og/eller latterliggjort fordi de var (unge) kvinner. Vi oppfattet dette som et såpass omfattende og viktig problem, så etter oppfordring fra studentene, laget jeg et kurs i hvordan mestre situasjoner av ulik grad av trakassering.

I forkant av kurset sendte vi ut spørreskjemaer med spørsmålene: Hvor ofte har du blitt oversett, passivt oversett siste året? Hvor ofte har du blitt aktivt trakassert, fått ubehagelig oppmerksomhet siste året? Hvor ofte har du blitt seksuelt trakassert, fått ubehagelig seksuell oppmerksomhet siste året?

Les også

Hvis du ikke vet forskjell på flørt og ufinhet, bør du oppsøke hjelp

Det ble gitt flere svaralternativ, både «hvor ofte…» og «av hvem…». Det som blant annet kom frem i undersøkelsen var at flere av studentene hadde opplevd grov seksuell trakassering fra leger og annet sykehuspersonell.

For meg var det viktig at den enkelte fikk mulighet til å formidle sin historie. Gruppene var aldri over ti deltagere pr. gang. I den første delen av kurset benyttet jeg velprøvde metoder fra drama/teaterpedagogikk. Vi startet med å gå inn i historien ved at vedkommende som hadde opplevd det, fremsto som seg selv og brukte sine medstudenter som andre aktører som var til stede under hendelsen.

Vi kjørte gjennom/spilte situasjonen uten avbrekk. Deretter tok vi det hele fra begynnelsen. Denne gangen med stopp der situasjonen toppet seg. I dette «frys»-øyeblikket kom alle med innspill om hva den utsatte hadde av muligheter til å gjøre noe for å unngå trakasseringen. Alle deltok i denne diskusjonen. Slik gikk vi gjennom hver eneste historie.

Ved å fremstille situasjonene fikk vi også en mulighet til å undersøke kroppsspråket og komme med forslag om hvordan man med kropp og stemme kunne hatt bedre kontroll på situasjonen. Dersom vi kun hadde snakket oss gjennom situasjonene, hadde vi mistet denne muligheten.

Les også

#Metoo: Ikke glem politiet

Del to av kurset handlet om bevisstgjøring av egen styrke og selvfølelse, for, som gynekolog og professor i samfunnsmedisin Johanne Sundby påpeker i Aftenposten 8.11.17, handler trakassering om maktstrukturer. Jeg er helt enig. Mitt budskap var at dersom man har fått en mulighet til å bli kjent med seg selv og sin posisjon, vil man være bedre skodd til å stå imot ulike former for trakassering og krenking.

En av studentene skrev i sluttevalueringen: «bevisstgjøring av hva som er herskemetoder, vil bli lettere å kjenne igjen neste gang og dermed lettere å takle fordi jeg vet mer og skjønner også hvorfor jeg reagerer så sterkt». Den som kjenner til hersketeknikkene vil letter kunne oppdage og definere dem for å gjennomskue personen som bruker dem, for så å kunne ta det opp med personen som benytter seg av teknikkene og forstå hvorfor det gjør vondt å utsettes for dem.

Les også

UiB-rektor Dag Rune Olsen: Vi har ikke vært gode nok

Kvinnelige medisinstudenter og nyutdannede er særlig sårbare på grunn av ansettelsessystemet og den høye bruken av midlertidige stillinger, sier tillitsvalgte Marie Klem Funderud (Aftenposten 8.11.17). Ja, vi er vel flere som er klar over at det er ikke bare faglig dyktighet du kommer langt med, og det kan straffe seg å være ærlig.

At en ung, kvinnelig medisinerstudent er underdanig med hensyn til status i forhold til en overlege er åpenbart. Vi varslet daværende ledelse om resultatet av spørreskjemaundersøkelsen, men ingen valgte å følge det opp den gang. Kurset ble avsluttet fordi jeg ble for travelt opptatt med min avhandling om læring og kommunikasjon mellom lege og pasient.

Det var synd, for i evalueringene var det flere som fremhevet at det var bra det var en kursleder som ikke var fra legemiljøet fordi jeg så andre ting fra et annet perspektiv, hevdet de. Jeg er utdannet skuespiller med hovedfag i drama/teaterpedagogikk.

Rektor ved UiB vil ved studiestart over nyttår ha klar en webside der også medisinstudenter kan melde fra om trakassering. Godt er det, men det mangler vel fremdeles et kurs som kan støtte og styrke den enkelte student i kampen mot nye trakasseringer?

Publisert