Kreativ, mangfoldig og solid

En filosof som kan skrive kompetent om moderne fysikk, sannsynlighetsteori, statistikkens historie, psykologi og psykiatri, for å nevne noen eksempler, finnes det ikke mange av. Årets Holbergprisvinner Ian Hacking er en slik.

Denne artikkelen er over 13 år gammel

Årets Holbergprisvinner Ian Hacking har publisert et stort antall bøker og artikler, om et mangfold av emner, fra fysikk til psykiatri. Spesielt i hans senere arbeider har menneskelige og samfunnsmessige sider ved vitenskap stått sentralt.

Et gjennomgående tema, som minner om Sartres eksistensialisme, er at mennesket skaper seg selv gjennom sin egen vitenskap — for å si det noe forenklet.

For kameler, fjell og mikrober spiller det ingen rolle hvordan vi beskriver dem eller om vi klassifiserer dem på den ene eller andre måten. Mennesker, derimot, blir påvirket av hvordan de blir beskrevet.

Patologisk turisme

Dette blir særlig tydelig når menneskelig atferd blir diagnostisert. Dette er tema i blant annet bøkene Rewriting the Soul (1995), som handler om fenomenet multippel personlighet, og Mad Travelers (1998) som handler om en svært spesiell mental lidelse med diagnosen «dissosiative fugue» («reisegalskap»). De som hadde lidelsen, ble grepet av en uimotståelig trang til å reise. Ofte gikk de til fots, men de benyttet også forskjellige transportmidler, som tog og båt.

Hacking har funnet frem til den første pasienten som fikk diagnosen, i Bordeaux rundt 1880. Han viser også hvordan sykdommen gjenspeilte viktige trekk ved datidens samfunn, blant annet en økende reiselyst hos middelklassen. (Lidelsen kan dermed karakteriseres som «patologisk turisme».)

Den spredte seg som en epidemi, fra Bordeaux til Paris, til resten av Frankrike, og deretter videre til Italia, Tyskland og Russland. Det ble skrevet vitenskapelige artikler om lidelsen, og den ble behandlet på psykiatriske konferanser. Men etter et par tiår avtok epidemien, og så forsvant den helt. Diagnosen finnes imidlertid fremdeles.

Forbigående fenomener

Hacking trekker linjene til dagens situasjon og diskusjonen omring fenomener som PMS (premenstruelt syndrom) og ADHD. Er slike fenomener også forbigående? Han antyder selv at svaret er ja.

Hackings første arbeider var om sannsynlighet og statistikk. Dette kan virke tørt og filosofisk uinteressant. Men vi må huske på at i løpet av den andre halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet forandret teorier om sannsynlighet og statistikk vitenskapene. For eksempel er sannsynlighetsbegrepet sentralt i den viktigste teorien i moderne fysikk, kvantemekanikken, og statistikk er grunnlaget for en av de mest brukte metodene i empiriske vitenskaper, randomiserte forsøk.

Historisk sammenheng

Allerede arbeidene om sannsynlighetsbegrepets og statistikkens historie er sterkt påvirket av den franske filosofen Michel Foucault. Som Foucault har Hacking en usedvanlig evne til å trekke frem fenomener som tilsynelatende er perifere, og bruke dem til å belyse viktige trekk i samfunnet.

I The Taming of Chance (1990) viser han hvordan sannsynlighetsteori og statistikk bredte seg til alle områder av den menneskelige tilværelse, og at de blant annet påvirket debattene om fri vilje, og forandret vårt syn på forbrytelse og selvmord. Boken kom på The Modern Librarys liste over de hundre beste fagbøker på engelsk i det tyvende århundre.

I Hackings mangfoldige produksjon er det én grunnleggende idé som går som en rød tråd: Vitenskap er et menneskelig foretagende. Vitenskapelig aktivitet foregår alltid i en historisk sammenheng, og for å forstå hvorfor dagens vitenskap er som den er, er det ikke tilstrekkelig å vite at den er sann eller bekreftet. Vi må kjenne den historiske situasjonen som frembrakte den. Hackings tilnærming er derfor historisk, tverrfaglig og - må det føyes til - alltid høyst original.

Brobyggeren Hacking

Det er nesten ikke noe som provoserer vitenskapsfolk mer enn at forskere, for eksempel fra feltet vitenskapsstudier, trekker vitenskapen ned fra sin platonske himmel og påpeker at kulturelle, økonomiske og sosiale forhold har betydning for vitenskapen. Man skulle da tro at Hacking ville være et angrepsmål. Men det sier noe om hans soliditet at Nobelprisvinner i fysikk, Steven Weinberg, som har stått på barrikadene til forsvar for vitenskapens renhet, har uttalt seg meget anerkjennende om hans arbeider.

Derfor er Hacking også blitt kalt en brobygger, mellom forskjellige fag og forskjellige tradisjoner. En filosof som kan skrive kompetent om moderne fysikk, sannsynlighetsteori, statistikkens historie, psykologi og psykiatri, for å nevne noen eksempler, finnes det ikke mange av.

Filosofi og vitenskap

Mange filosofer mener at de kan behandle vitenskapelige grunnlagsproblemer med bare minimale kunnskaper om vitenskap. De begrenser seg til å undersøke det de selv mener er grunnleggende problemer. Imidlertid fører dette ofte til at de bruker tid på oppkonstruerte problemer som er helt irrelevante for vitenskapen. I motsetning til dette tar Hacking alltid utgangspunkt i problemer som vitenskapsfolk selv betrakter som grunnleggende.

Dette ser vi kanskje klarest i boken Representing and Intervening (1983). Her viser han blant annet at vitenskapsfilosofer stort sett har redusert vitenskap til teorier, og har oversett kanskje de viktigste sidene ved vitenskapelig aktivitet, som å konstruere og bruke vitenskapelige instrumenter og å utføre vitenskapelige eksperimenter. Denne boken har hatt en innflytelse som kan sammenlignes med Kuhns The Structure of Scientific Revolutions.

Fantasifull filosof

Kuhns teori om paradigmer og vitenskapelige revolusjoner var en viktig inspirasjonskilde for det nye fagfeltet vitenskapsstudier, som vokste frem på slutten av 1960- og utover på 1970-tallet. Dette feltet var nærmere kontinental filosofi enn den analytiske filosofien som hadde dominert vitenskapsfilosofien og vitenskapshistorien.

Selv om Hacking hadde stått solid plassert i den analytiske filosofien, med en PhD i filosofi fra Cambridge University, var han åpen også for den typen kontinental filosofi som de fleste analytiske filosofer holdt seg langt unna. Det var derfor ikke unaturlig - selv om det kom som en overraskelse på mange - at han i 2001 ble utnevnt til professor i filosofi ved College de France. En slik ære er ikke blitt mange utlendinger til del.

Hacking er en svært fantasifull filosof, og hans virksomhet kan karakteriseres som kreativ, mangfoldig og solid. Noen vil nok være uenig med ham på enkelte punkter, men få vil være uenige i at Holberg-prisen er vel fortjent.

Synspunkter? Si din mening!