Språktester uten mening

KRONIKK: Selv om man innfører en språkprøve for å motivere til norskopplæring og fremme integrering, kan konsekvensene bli diskriminering og segregering.

Publisert Publisert

SPRÅKTEST FOR STATSBORGERSKAP: - Vi har ingen forskning som underbygger at språkkrav for statsborgerskap fremmer integrering, skriver artikkelforfatteren. Foto: ARKIV

  • Cecilie Hamnes Carlsen
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Den nye Høyre/Frp -regjeringen har allerede varslet en strengere innvandringspolitikk. Et ledd i denne politikken er å innføre krav om bestått norskprøve ved søknad om norsk statsborgerskap. Tanken om at de som ønsker å bli norske statsborgere innfrir krav om norskferdigheter, virker rimelig nok, men ordningen er problematisk både fra et testfaglig og et etisk ståsted.

Det er vanskelig å bestemme en passende vanskelighetsgrad på en prøve med denne funksjonen, og det er en overhengende risiko for at ordningen diskriminerer nettopp de gruppene som har størst behov for den beskyttelsen norsk statsborgerskap gir.

Kan gi trygghet

I 2012 var det til sammen 12 384 personer som fikk norsk statsborgerskap etter søknad, tilsvarende vel halvparten av alle som innfrir de formelle kravene til statsborgerskap. Tall fra SSB viser at det særlig er flyktninger og familieinnvandrede som velger å skifte til norsk statsborgerskap, og de fleste nye statsborgere de siste 20 årene kommer opprinnelig fra Afrika, Asia og Øst-Europa.

Som norsk statsborger kan man stemme ved stortingsvalg, og man kan velges inn på Stortinget. I tillegg til at statsborgerskap gir mulighet for politisk og demokratisk deltakelse, gir det trygghet og beskyttelse, blant annet ved ubetinget rett til opphold og arbeid i Norge og garanti mot utvisning.

Mange flyktninger kan, selv etter mange år i Norge, frykte at de vil bli arrestert og nektet å reise hjem igjen til Norge hvis de besøker familie og slekt i opprinnelseslandet. Med norsk pass vil et slikt besøk være tryggere. Og dessuten: Barn av norske statsborgere får automatisk norsk statsborgerskap.

Stenge dører

Vi vet ikke så mye om hvorfor noen velger å skifte til norsk statsborgerskap, mens andre velger å la være, men når man ser på hvem som velger å bytte, ofte kvinner som har flyktet fra krigsherjede land, virker det sannsynlig at ønsket om beskyttelse for en selv og barna veier tungt.

Prøver og prøvebevis kan åpne dører, men prøver kan også stenge dører. Før man velger å innføre en ny prøve med en så avgjørende betydning som en norskprøve for statsborgerskap, bør man derfor stille spørsmålet om man virkelig trenger en slik prøve. Hva ønsker man å oppnå, og hvor sannsynlig er det at prøven får de tilsiktede konsekvensene? Hvilke positive og negative følger kan prøven få? Hvem tjener, og hvem taper på ordningen?

For å bli norske statsborgere må man allerede i dag innfri en rekke krav. Man må ha klarlagt identitet, ha bodd i Norge i til sammen syv av de siste ti årene og ha til hensikt å fortsette å bo her, fylle vilkår for permanent oppholdstillatelse, ikke være straffedømt eller dømt til tvungent psykisk helsevern og gi avkall på tidligere statsborgerskap. Det er imidlertid ikke et krav om norskferdigheter på et bestemt nivå i dag, men et krav om at søkeren må ha gjennomført minst 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Svært ulike utfordringer

Det er en viktig prinsipiell forskjell på å kreve dokumentasjon på deltakelse på norskkurs og dokumentasjon på ferdighetsnivå. Mens alle kan delta på kurs, har ikke alle samme forutsetninger for språklæring. Det er mange faktorer, både ved den som lærer et nytt språk og ved rammene rundt språklæringen, som påvirker hvor raskt en person lærer språk, og hvor godt sluttresultat han eller hun oppnår.

Det er godt dokumentert at personer med lang skolebakgrunn og et morsmål som ligner norsk, lærer norsk raskere og får et bedre sluttresultat enn personer med liten eller ingen skolebakgrunn og et morsmål som er svært forskjellig fra norsk. Det å lære seg norsk og å klare en norskprøve byr derfor på svært ulike utfordringer for ulike personer. Et krav om språkferdigheter på et bestemt nivå, kan for noen lukke døren til fullverdig deltakelse i det norske samfunnet.

Negative konsekvenser

Jeg har ikke til hensikt å trekke den nye regjeringens gode intensjoner om integrering i tvil, men fra et etisk ståsted er det viktig å påpeke at selv om intensjonene bak innføring av en prøve er de aller beste, kan språkprøver få utilsiktede negative konsekvenser. Selv om man innfører en språkprøve for å motivere til norskopplæring og fremme integrering, kan konsekvensene bli diskriminering og segregering.

Selv om vi for et øyeblikk legger de etiske motforestillingene mot norskprøve for statsborgerskap til side, er det likevel store faglige utfordringer med en slik ordning.

Det er nemlig ikke lett å avgjøre hvor vanskelig en slik prøve bør være. Hvis prøven overhodet skal ha en funksjon, for eksempel å sikre at nye statsborgere har tilstrekkelige språkkunnskaper til å stemme ved stortingsvalg, må det kreves et rimelig høyt nivå. Hvis man legger listen der, vil det være svært mange som aldri vil klare prøven.

Ulike språkkrav

At det er vanskelig å finne passende nivå på språkprøver for statsborgerskap, vitner også den svært ulike praksisen i Europa om. Mange land i Europa stiller språkkrav i tilknytning til statsborgerskap, og flere undersøkelser i regi av Europarådet avdekker betydelige forskjeller mellom landene når det gjelder hvor strenge krav de stiller. Flere land stiller ingen krav om språkferdigheter for innvilgelse av statsborgerskap.

Dette gjelder flere søreuropeiske land som Spania, Italia og Hellas, og dessuten Sverige. En rekke land stiller svært moderate krav, noen litt strengere. Det er lett å sammenligne kravene, fordi de fleste land i Europa knytter sine prøver til nivåbeskrivelsene i Det felles europeiske rammeverket for språk.

Vi har ingen forskning som underbygger at språkkrav for statsborgerskap fremmer integrering

Vi vet for lite

Når den nye regjeringen har antydet at Danmark er et forbilde i integreringspolitikken, er det nødvendig å gjøre oppmerksom på at Danmark har hatt det desidert strengeste kravet til språkferdigheter for statsborgerskap i Europa de siste årene. Danmarks krav tilsvarer det vi i Norge, og de fleste andre europeiske land, stiller for opptak til universitet og høyskoler. Ingen andre land i Europa har et tilsvarende høyt krav, noe Danmark også er blitt kritisert for.

Prøven de har brukt i Danmark, er en prøve som er laget for innvandrere med lang eller mellomlang skolegang fra hjemlandet. Det sier seg selv at personer som har flyktet fra et krigsherjet land der utdanningssystemet ligger nede og analfabetismen er høy, vil ha vansker med å klare et slikt krav.

De internasjonale undersøkelsene som er gjort av språkkrav for statsborgerskap, konkluderer med at vi foreløpig vet for lite om konsekvensene av å stille denne typen krav. Vi har ingen forskning som underbygger at språkkrav for statsborgerskap fremmer integrering. Både fra et testfaglig og etisk ståsted kan man derfor ikke gjøre annet enn å advare mot å innføre en språkprøve for statsborgerskap.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Åpner for reiser til Danmark - Sverige fortsatt til vurdering

  2. Ho var imot at hennar eigen son skulle få gifte seg

  3. – Vi får sårende spørsmål som ingen andre foreldre får

  4. – Nå blir det ikke mer regn denne måneden

  5. Dette stedet får full pott av BTs matanmelder

  6. Forren om Brann: – En spennende klubb