Bergen henger ikke etter

Bergen har særlig gode forutsetninger for å dyrke frem gründerstudenter.

ENTREPRENØRSKAP: Masterstudenter har mulighet til å jobbe med egen forretningsidé i tett samarbeid med Bergen Teknologioverføring (BTO). De kan også jobbe videre med eksisterende forretningsideer sammen med fagpersoner fra HiB og BTO som mentorer. Roar Christiansen

  • Anders Haugland
  • Stig-Erik Jakobsen

Bergens Tidende har nylig rettet søkelyset mot student-entreprenørskap, og hevder at Bergen «henger etter»(11. nov.) og er «i bakevjen» (12. nov.). NTNU og Trondheim trekkes frem som stjerneeksemplet på hvordan utdanningsinstitusjoner kan bidra til utvikling av studentbedrifter. Vi er enige i at NTNU gjør mye riktig, men vi tror ikke at Bergen nødvendigvis bør kopiere Trondheims løsninger. Kopier blir ­sjelden like bra som originalen.

I utgangspunktet kan man tenke seg to hovedmodeller for student­entreprenørskap. Den ene er en «smal» modell som baserer seg på en «technology push»-tenkning. Dette innebærer at kommersialisering av forskning og utvikling av nye bedrifter skjer gjennom en lineær prosess: Man begynner med en forskningsidé og avslutter med markedsintroduksjon.

I en slik modell er det viktig å utvikle mekanismer som sikrer at studentene knyttes opp mot relevant forsknings­aktivitet, samt at de får forståelse og kunnskap om den stegvise prosessen fra idé til kommersialisering. Studentene gis anledning til å dyrke egne ideer, men da gjerne med utdanningsinstitusjonenes forskningsmiljøer som sparringpartnere. Ett av de bærende elementene ved denne modellen er at man har god tilgang på forsknings— og forretningsideer. NTNU/Sintefs omfattende forskningsaktivitet, og da særlig den anvendte forskningen ved Sintef, gir Trondheim svært gode forutsetninger for å lykkes med en slik tilnærming.

NHH:

Les også

Vil starte «Innovation School» ved Berkeley

Men man kan også tenke seg en annen tilnærming: den «brede»/integrerte ­modellen. Dette er en tilnærming som treffer Bergen bedre enn «technology push»-tenkningen. Utgangspunktet for en bred modell er at utvikling av nye bedrifter skjer gjennom et samspill ­mellom ulike aktører i et såkalt «regionalt innovasjonssystem».

I dette systemet inngår forsknings— og utdanningsinstitusjoner som én av flere viktige aktører, og modellen vektlegger også eksisterende næringsliv, finansielle institusjoner, det offentlige virke­middelapparatet og politikkutvikling som sentrale bærebjelker. Modellen avgrenser ikke studententreprenørskap til «kun» å videreutvikle ideer som har sin opprinnelse i forskningsmiljøer. Også ideer som utvikles i samarbeid med ­eksisterende næringsliv og offentlig sektor må inngå i en slik satsing, og studentene vil da få bryne seg på aktører som sitter tett på markedet eller brukerne. Det er disse som kjenner kravene til nye produkter og tjenester.

Vi åpner altså opp for å forstå entreprenørskap som noe bredere enn (videre) utvikling av kommersialiserbare ­forskningsideer. Gjennom sine klassiske studier introduserte Joseph Schumpeter oss for entreprenøren, og hennes/hans betydning for innovasjon og økonomisk utvikling. Schumpeter skilte mellom «uavhengige entreprenører» og ­«avhengige entreprenører», hvor de første er de «klassiske» entreprenørene eller gründerne som introduserer sin forretningsidé i markedet gjennom å ­etablere en ny bedrift. De avhengige ­entreprenørene, derimot, er de som bidrar til innovasjon i eksisterende virksomheter. Disse blir omtalt som intraprenører, og man må ikke undervurdere deres rolle i næringsutvikling og om­stilling.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tre av fire nye arbeidsplasser skapes gjennom utvikling og innovasjon i ­eksisterende virksomheter. Dette forsterker behovet for en tilnærming hvor man ikke bare teller nye studentbedrifter, men også utvikler modeller der våre nyutdannede kandidater kan bidra til utvikling og omstilling i eksisterende virksomheter. Det må arbeides for å utvikle holdninger, kultur og kunnskap for og om innovasjon og entreprenørskap. Studentene skal ikke bare bli entreprenører i klassisk forstand, de skal også utdannes til å kunne endre eksisterende næringsliv. Bergen har ­særlig gode forutsetninger for å dyrke - og styrke - denne brede modellen for studententreprenørskap.

Nytt program for studentinnovasjon:

Les også

Kombinerer middag med fremtidens arbeidsplasser

Høgskolen i Bergen (HiB) har etablert to masterprogram innenfor innovasjon og entreprenørskap, samtidig som at alle ingeniørstudentene ved høgskolen tar et obligatorisk emne i nyskaping. ­Bergensregionen har også noen av landets sterkeste næringsklynger innenfor olje/gass, sjømat, maritim sektor og media. Klyngeorganisasjonene som ­jobber med å utvikle disse klyngene (GCE Subsea, NCE Seafood og NCE Media), har uttrykt et ønske om forsterket innsats på entreprenørskap, blant annet gjennom tettere koblinger mot utdannings­institusjonene. Sammen med klyngene jobber vi med konkrete tiltak for å styrke disse relasjonene ytterligere. ­Eksempelvis har masterstudentene i innovasjon og entreprenørskap ved HiB praksis i klyngebedriftene, hvor de jobber med konkrete innovasjonsutfordringer i eksisterende bedrifter.

Masterstudentene har også mulighet til å jobbe med egen forretningsidé eller studentbedriftsetablering, i tett sam­arbeid med Bergen Teknologioverføring (BTO). En tredje mulighet for studentene er å jobbe videre med eksisterende ­forretningsideer hos BTO. I dette arbeidet er fagpersoner fra HiB og BTO inne som mentorer. Til sist har BTO og HiB sammen utviklet ACCEL Student, som er et skreddersydd inkubasjonsprogram for bergensstudenter som ønsker å etablere studentbedrift eller jobbe med en forretningsidé. Det er tatt opp rundt 25 studenter fordelt på seks student­grupper/bedrifter til den første runden med ACCEL Student som nå pågår.

Arbeidet med studententreprenørskap hviler altså på en sterk, regional infrastruktur for innovasjon og entreprenørskap. En særlig viktig aktør i denne sammenheng er Nyskapingsparken Inkubator, som driftes av BTO, og hvor blant andre HiB, UiB og NHH er inne som finansielle støttespillere. I sitt arbeid med å rekruttere nye gründerbedrifter jobber Nyskapingsparken mot både ut­danningsinstitusjonene og nærings­klyngene i regionen, og har som ambisjon å bli et regionalt inkubasjonssenter. Her inkluderes også studentbedrifter, som har et eget co-working space i Ny­skapingsparken. Dette gir student­bedriftene unik mulighet til å lære av mer erfarne gründere, studentene settes i kontakt med virkemiddelapparatet, og de får hjelp og støtte til å følge opp sin forretningsidé. De blir slik en del av det regionale innovasjonssystemet.

Over 300 millioner kroner mer til gründere:

Les også

Camilla må ha penger til sin dusj-oppfinnelse.

Bergensregionen er på god vei til å utvikle et robust regionalt innovasjonssystem. Vi anser den brede inngangen til studententreprenørskap som det beste alternativet for at våre studenter skal kunne være en ressurs for innovasjon, omstilling og vekst i regionen, både som klassiske ­entreprenører og/eller som intraprenører. En forutsetning for å lykkes med denne fellessatsingen er god koordinering og rollefordeling mellom de de sentrale aktørene. Denne koordineringen hviler på utviklingen av effektive mekanismer for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. UiB og NHH har signalisert at de ønsker å bli med på denne satsingen, noe som vil bidra til et ytterlige løft i tiden som kommer.

Vi tror at en tilnærming til ­studententreprenørskap som bygger på våre behov, styrker og fortrinn er det mest hensiktsmessige. Vi kan ikke ­kopiere for å innovere.