Bergen bør også få byregjering

Oslos nye byregjering er ikke bare symbolpolitikk. Bergen burde plukke hansken og vise at bergensere heller vil bære egne urbane klær enn nasjonale tvangstrøyer.

Publisert Publisert

TORBJØRN TUMYR NILSEN

BYTTE NAVN? Bergen har alltid vært mer utadvendt, egenrådig og handelsorientert. Kanskje kan et navnebytte være aktuelt for Schjelderup også? Foto: Jan M. Lillebø

  • Torbjørn Tumyr Nilsen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

En navneendring på Østlandet skaper for tiden splid i landet. Raymond Johansen (Ap) ønsker å kalle sitt rødgrønne byråd i Oslo for «byregjering», men fikk 10. mars nei fra kommunelovutvalget til kommunalminister Jan Tore Sanner (H). «En by kan ikke kalle byrådet for byregjering», er beskjeden fra utvalget.

TORBJØRN TUMYR NILSEN

Oslo-politikerne argumenterer for at det er mer pedagogisk og dekkende å bruke «byregjering». Navnet skal også være et slags symbol på en ny åpenhetskultur i kommunen. Blant motstanderne blir navneendringsforslaget omtalt som pompøst. Statsminister Erna Solberg har tvitret humoristisk om at hun «flytter Norges regjering til Bergen» om Oslo får byregjering. Men vi kan også forstå navnedebatten som et ønske om en statusoppgradering av lokalpolitikken. Og som en erkjennelse av at byene er i ferd med å ta tilbake makt fra nasjonene.

Denne vendingen mot det urbane analyseres av CNN-kommentator og globalstrategiker Parag Khanna, som i april kommer med boken Connectography. Han skriver i Foreign Policy: «Det 21. århundre vil ikke bli dominert av USA, Kina, Brasil eller India, men av byene. I en tid hvor verden blir stadig mer ustyrbar, er det byene heller enn statene som blir øyer av politisk styring hvor fremtiden blir bygget.» På FN-dagen for byer i 2015 understreket FNs generalsekretær Ban Ki-moon at byene er avgjørende for å «hjelpe i kampen mot klimaendringer og redusere omfanget av katastrofer.»

Sven Egil Omdal:

Les også

Hallusinasjoner i hovedstaden

Navnebyttet i Oslo, og regjeringens reaksjon, er ikke tom symbolpolitikk, men varslet om en økt drakamp mellom byer og stater. Her har Bergen en spesiell posisjon i Norden. For 700 år siden, i 1316 og før Bergen ble hansaby, hadde byen over 7000 innbyggere – mer enn Oslo, Nidaros og Tønsberg tilsammen. Gjennom århundrer var Bergen Nordens største by og Norges hovedstad. Bør ikke byrådsleder Harald Schjelderup og ordfører Marte Mjøs Persen (Ap) nå kjenne sin besøkelsestid og heve Bergens status?

Løsningen på klimakrisen ligger hovedsakelig i byene. Langt over halvparten av jordens befolkning bor urbant, i 2050 vil andelen ha steget til to tredjedeler. Det er ordførere lokalt som bestemmer hvilke retning byene og dermed verden tar. Den amerikanske statsviteren Benjamin Barber argumenterer i boken If Mayors ruled the world (2013)med at det er byregjeringene som vil fatte vedtakene som gjør verden bedre. Ikke bare om miljø og klima, men også terrorisme, fattigdomsbekjempelse, narkotika og demokrati.

Barber mener nasjonalstatene og nasjonalstatsamarbeid som EU og FN ikke klarer å levere gode nok løsninger. Ordførerne står i kontrast frem som løsningsorienterte «fiksere», somer tett på problemene. Barber skriver at «nasjonalstaten svikter oss globalt, mens byene og ordførerne som styrer dem tilbyr en ny kraft innen godt styresett».

Nylig fikk Barack Obama besøk av 15 nyvalgte borgermestere. For noen tiår siden ville de kommet med luen i hånden, men denne gangen var det motsatt. Obama fikk ikke utført politikken sin med et fastlåst klima i Kongressen. Han måtte stole på de nyvalgte bysjefene for å fremme sin egen agenda. Noe av det samme ser vi i Storbritannia nå foran «Brexit»-valget 23. juni: Den populære og konservative London-ordføreren Boris Johnson leder kampen mot partifelle David Cameron for å melde byen, og England, ut av EU.

Fra verdens eldste bystat Ur i dagens Irak til greske Athen, fønikiske Kartago, hansabyen Bergen og italienske bystater i renessansen: Det meste av menneskelig utvikling, demokrati og makt har vært bybasert. Den nasjonale epoke har dominert fra midten av 1800-tallet, og gjort mye bra for verden, men nå er det slutt, mener Barber. Fremtiden er mer Singapore enn Storbritannia og Spania, som har nok med å holde på skotter, walisere, katalanere og baskere. Nasjoner blir mindre viktig i en verden styrt av det urbane. Barber tar til orde for et globalt byråd, et FN for byer.

Ordførerjobben er preget av en transpolitisk pragmatisme som bør inspirere flere enn Schjelderup. Til nettstedet Ozy sier Barber at «uansett hvor de står politisk, er de mest suksessfulle ordførerne opptatt av konsensus. Fra Michael Bloomberg til Bernie Sanders prioriterer de pragmatisme og problemløsning foran høytsvevende ideer og partipolitikk».

Eller som den tidligere New York-ordføreren La Guardia sa det: «Det finnes ikke en demokratisk eller en republikansk måte å fikse kloakken på.»

Politiske forskjeller vil nok ikke forsvinne på lokalt plan. Men «hands-on»-effekten viser seg i den nye C40-gruppen, der verdens største byer har gått sammen i en klimaallianse. Byer står for 70 prosent av verdens utslipp av klimagasser. C40-gruppen ligger an til å nå målet om redusere utslippene med 248 millioner tonn innen 2020. John M. Eger, direktør for Creative Economy Initiative, påpeker i Huffington Post at de hundre største byene i USA står for 2/3 av BNP. Det er derfor en selvfølge at «byene, av alle de geopolitiske institusjonene, er i ferd med å gjenoppfinne seg selv for en ny global tidsepoke».

Maktforskyvningen til byene møter naturlig nok motstand fra nasjonale myndigheter. I Oslo er det konflikt mellom kommune og stat om dieselforbud på statens veier i sentrum. Det vil få nasjonale konsekvenser dersom Bergen begynner å bortviseforurensende supplyskip fra Vågen. Vi ser også at lokalsamfunn hyppig står opp mot sentral flyktningpolitikk, som da Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort (H) dro til Oslo tingrett for å støtte 11-åringen Yalda i hennes kamp for ikke å bli utvist av et asylapparat styrt av Hjorts egne partifeller.

Byene får økt makt. Og i en slik sammenheng kan navnedebatten rundt en byregjering forstås. Ikke som en direkte trussel mot den nasjonale regjering, men som en konsekvens av det er til det lokale nivå vi er nødt til å vende oss for å få mer global politikk.

Om Ap, MDG eller SV er bevisst slike perspektiver, vites ikke. Men for oss som venter på handling fra norske politikere, er navneskiftet alt annet enn tom symbolpolitikk. Vestvendte Bergen har alltid vært mer utadvendt, egenrådig og handelsorientert enn styrt av Østlandets nasjonalromantiske grensesettinger. Kanskje kan et navnebytte være aktuelt for Schjelderup også. Hvor globalt og bergensk tør en fanabu tenke?

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

- Forsto at det var alvor

Lørdag kveld ble en ung kvinne funnet død i en leilighet. En ung mann var også til stede og ble sendt sykehus.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Skyss frykter mer trengsel tirsdag morgen. Det har én spesiell grunn.

  2. – Ja, det vil bli kaos i Åsane

  3. Ruth Grung tapte i Bergen, men gir seg ikke: – Jeg står løpet ut. Jeg er en fighter.

  4. Hun håpet brann­alarmen skulle gå, så hun fikk slippe. Til slutt bestemte Weronica (19) seg.

  5. Øygarden har ikke kontroll over smitten. – Kommunale tjenester kan bli rammet.

  6. «Skal sjåførane få høgare løn, må du og eg betale meir»