**Det undrer meg** at «lærde» folk har flammende innlegg om hvor rent og ufarlig sjødeponiet til den planlagte gruven ved Førdefjorden vil være. Det har også undret meg at Nordic Mining (NM) fikk tak i rettighetene til det de kaller Engebøgullet. De har blitt beskrevet som et rent spekulativt papirselskap uten nødvendig realkompetanse verken på gruvedrift eller i fjordsystemets økologi [(BT 24/11 2014)](http://www.bt.no/meninger/debatt/Ingen-miljoskandale-3248094.html).

Oljeselskapet Conoco hadde rettighetene. De var eid av det amerikanske multikonsernet Du Pont. De så muligheter og startet forsøk for å vurdere utvinning ved å trekke ut rutil av knuste masser fra Engebø, uten bruk av kjemikalier. Uttrekket ble ikke drivverdig. For å få nok mengde rutil ut av massene måtte disse males ned til kornstørrelse mindre enn 0,07 mm (som hvetemel), og i tillegg måtte det brukes kjemikalier i separasjonsprosessen. Da ble det klart at miljøkonsekvensene ville bli for store og Du Pont trakk seg ut i 1997.

Conoco fant ingen nye partnere til prosjektet. Naustdal kommune hadde håpet på utvinning og dannet en «rutilgruppe», med oppgave å finne mulige kandidater. Slik kom NM på banen. De fikk overta rettighetene, og støttet av Naustdal kommune har de gått hardt inn for å få utslippstillatelse. Historikken rundt Du Pont-perioden og hvorfor de trakk seg ut har aldri bekymret tilhengerne. Underlig er det også hvorfor ingen erfarne gruveselskap grep sjansen da Engebøgullet var på billigsalg.

Nevnte forsøk av Du Pont ble gjort for å vurdere drivverdigheten. Ikke for å vurdere svevestøvets påvirkning i fjordens økosystem. Når ordføreren og lederen for Norsk Bergindustri fremholder at Du Pont gjorde fullskalaforsøk med teknologiske prosesser og tilhørende utslipp, er det i beste fall dette de sikter til. Med andre ord en stor usannhet. En slik pilotstudie har vært et krav for å få konsesjon og utslippstillatelse. Den glimrer fremdeles med sitt fravær.

Det har vært lite åpenhet om konsistensen i avgangsmassene som skal i sjøen. Først het det grus, senere sand. Nå er det støv med kornstørrelse som i fint mel eller leire. Av hele fjellet er 3— 5 prosent rutil. Altså skal mer enn 95 prosent av fjellet males til mel og sendes ned i sjøen. I separasjonsprosessen skal det brukes ferskvann og kjemikalier.

I tillegg skal det bli tilsatt Magnafloc i avgangen. Dette stoffet inneholder kreftfremkallende akrylamidog brukes for at støvet skal klumpe seg og synke. Hvordan støvet bindes i avgangen er usikkert i og med at dette ikke er utprøvd i aktuell skala. Dermed er mengdene Magnafloc også usikre, men at det er behov for store mengder er det ingen tvil om. Avgangsmassene har en støvmengde på 11 tonn pr. minutt. Tilsatt ferskvann og kjemikalier skal de pumpes ned i sjøen gjennom et rør. De siste 50 til 100 meterne skal denne slamblandingen finne veien selv. Det må et kraftig pumpesystem til for at slammassen skal presses ned og ut av røret. Stor hastighet må det også være, for i neste minutt er 11 nye tonn på vei til avgangen. Og slik skal det fortsette i jevn strøm i 50 år.

Det drøftes også om giftigheten i oppgitte kjemikalier. Det hjelper meg lite at kjemikere prøver å fortelle hvor ufarlige stoffene er. 1200 tonn svovelsyre og 1000 tonn fosforsyre pr. år, rett i fjorden, får nakkehårene mine til å reise seg. Hadde jeg ved behov kastet noe tilsvarende på sjøen ville jeg neppe blitt tilbudt soning med fotlenke.

Min største bekymring er de enorme massene som til enhver tid vil fosse ut av røret i avgangen. Å tro at «klumpemiddelet» skal temme slike mengder, i den hastigheten, er for meg utopi. At støvpartikler av ovenfor nevnte størrelse vil sveve i vannmassene vet de fleste som har sett anleggsarbeid i vannkanten. Med aktuell partikkelstørrelse vil store deler av avgangsmassene sveve i dager og uker.

At fjordene våre er en viktig del av dette økosystemet synes å være glemt av noen krefter.

Tilhengerne av deponiet mener at det nesten ikke er strøm i dette området av Førdefjorden. Nye målinger viser et snitt for alle dybder på fem cm pr. sekund. Noen mener fremdeles at dette ikke er strøm av betydning. Enkel regning forteller meg at svevestøvet kan flyttes 180 m pr. time og 4,3 km pr. døgn. Jeg kaller dette strøm av betydning. Nå snakker vi ikke lenger om et område utenfor Engebø, men hele Førdefjorden.

De som mener det ikke er vertikale strømmer i området kan en stille dag legge båten sin over terskelen inn til Redalsviken. Da kan de studere et oppkomme i vannflaten som viser oppadgående strøm fra dypet utenfor. Dette har kjentfolk visst i generasjoner. Sommeren 2014 var den strømmen fortsatt aktiv.

Det argumenteres med at finstoff likt det som skal dumpes allerede ligger på fjordbunnen, fraktet dit i millioner av år. Avsetning fra fjell er en naturlig prosess. Her snakker vi ikke om en naturlig prosess. Hadde naturen hatt det like travelt som Nordic Mining, ville det ikke vært noe liv i Førdefjorden, ei heller noe Engebøfjell. Den naturlige prosessen er godt utprøvd og fungerer perfekt. Det er derimot ikke prosessene med sjødeponiet.

Norges stolthet, fjordene våre, blir nå utsett som dumpeplasser for store mengder avgangsmasser.

Mineralsatsingen i Norge blir nevnt som den nye oljen. Norges stolthet, fjordene våre, blir nå utsett som dumpeplasser for store mengder avgangsmasser. «Miljønasjonen» Norge bruker flere milliarder årlig for å redde regnskog og får anerkjennelse internasjonalt for det arbeidet. At havet som økosystem er like viktig som regnskogen er det bare å håpe at regjeringen som snart skal avgjøre saken har forstått.

At fjordene våre er en viktig del av dette økosystemet synes å være glemt av noen krefter. For tilhengerne er det utenkelig at svevestøv kan fraktes ut til kyststripen. Det er visst bare Havforskningsinstituttet som forstår at fiskeriene langs kysten er avhengig av fjordene. At fiskerinæring og turistnæring går imot ser jeg som helt naturlig.

Så lenge teoriene ikke er utprøvd er det velbrukte uttrykket «føre var» det eneste som gjelder. Her står både Norges miljø omdømme og flere etablerte næringers omdømme på spill. Gruvenæringen må bruke ressurser på å finne bedre løsninger enn sjødeponi. Det må være et krav.