De ni viktigste månedene

Helsekroner skal gi flere mennesker friske leveår. Da bør fosterlivet prioriteres høyt.

Publisert Publisert

SKADELIG: Evolusjonen har ikke forberedt oss på sukkeroverflod og et stillesittende liv. Vår livsstil er et gigantisk biologisk eksperiment, skriver overlege. Arkivfoto: Lennart Nilsson

  • Agnethe Lund
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

De fleste kjenner til hvordan gener preger oss og former den vi blir. Vi er født med våre arveanlegg, og det er lite vi kan gjøre for å endre dem. Men ny innsikt nyanserer dette bildet. I fosterlivet og de tidlige barneår påvirkes genuttrykket og tilpasser seg miljøet vi vokser opp i. Kan vi ta kontroll over våre barns arvemateriale? Med riktige helsepolitiske prioriteringer kan vi dra nytte av kunnskapen om arv og fosterutvikling til det beste for kommende generasjoner.

Hypotesen om en sammenheng mellom barns levekår og senere sykdom var det først en norsk lege som formulerte. Anders Forsdahl var distriktslege i Finnmark i perioden 1963 til 1974. Han så grupper med økt forekomst av hjerte— og karsykdom og beskrev: «… det er berettiget å anta at dårlige leveforhold tidlig i livet etterfulgt av overflod, er en potensiell risikofaktor.»

Agnethe Lund.

James Barker utviklet ideen til også å omfatte fosterlivet. Dyreforsøk har vist at fosteret er tilpasningsdyktig. Vekst, stoffskifte og hormoner endres dersom det er begrensede ressurser i graviditeten, fosterets genuttrykk preges med varig virkning. Barker hevdet at dette også er tilfelle for mennesker. Tilpasningene i fosterlivet kan få konsekvenser for voksne individ, noen ganger over flere generasjoner. Dette er kjent som Barkerhypotesen. En viktig hendelse illustrerer teorien: den nederlandske sultperioden i 1943 til 1947. Detaljerte opplysninger om vel 2400 barn, født av mødre som sultet under svangerskapet, er brukt i en oppfølgingsstudie. Barna vokste opp i etterkrigstidens Europa, uten sult og under forhold som kan sammenlignes med andre vestlige land. Som voksne hadde disse individene økt forekomst av en rekke sykdommer.

Medisin mot kvalme: Sultet mor tidlig i svangerskapet var risikoen høyere særlig for stress, høyt kolesterol og hjertesykdom. Det ble også vist at disse menneskene har større tendens til å velge en usunn livsstil.

Les også

- Bare en av ti gravide får

Dersom den gravide sultet gjennom siste del av svangerskapet var barna små ved fødsel, men hadde senere mer overvekt og diabetes.

Barkerhypotesen går ut på at fosteret tilpasser seg forhold som for eksempel redusert ernæring. Kroppen blir da programmert til å skaffe seg tilgang til og lagre mest mulig fett, fosteret forbereder seg på sult. Men etter fødsel er det mer enn nok mat, «programvaren» er feilslått og gir sykdom snarere enn økt overlevelse.

I slike overganger, som fra sult til overflod, kan de biologiske mekanismene få uheldige konsekvenser. Nettopp dette foregår i store befolkningsgrupper i dag. Har du sett Hans Roslings populære TV-forelesninger om hvordan milliarder av mennesker kommer ut av ekstrem fattigdom? Det er selvsagt ønskelig. Men uten en bevisst folkehelsepolitikk vil en tsunami av livsstilssykdommer ramme de samme milliardene om 30 til 40 år.

Kaci Kullmann Five om

Les også

morsarven

I Norge er sult sjelden et problem i svangerskapet. Rundt 33 prosent av kvinner som blir gravide er overvektige, 12 prosent er definert som fete (BMI over 30). Svangerskapsdiabetes er tredoblet bare de siste 15 årene. Dessverre er også disse tilstandene forbundet med økt risiko for sykdom. Nå trenger vi mer kunnskap om hva som skjer i fosterkroppen når det er sukker— og næringsoverskudd i graviditeten, og konsekvensene dette har for senere helse.

Evolusjonen har nemlig ikke utstyrt oss med programmer som forbereder kroppen på sukkeroverflod og et stillesittende liv. Vi er de første som lever og formerer oss under slike forhold og vår livsstil er et gigantisk biologisk eksperiment. Vi ser allerede begynnelsen av bølgen - en mangedobling av fedme og diabetes. Dette er godt nytt for firma som produserer blodtrykksmedisin og insulin. Og det er jo slik vi er vant til å behandle sykdom, etter at den har oppstått. Men denne strategien er kostbar og fungerer mest som plaster på såret.

Selv om vi ikke forstår alle mekanismene som påvirker sykdomsrisiko, er Barkerhypotesen en anerkjent teori. Den ligger til grunn når WHO formulerer sine målsettinger for helseprioriteringer og svangerskapsomsorg.

Toppidrett under svangerskapet:

En betydelig andel helsekroner bør gå til forebygging. Vordende mødre er ofte motivert for en sunnere livsstil. Svangerskapet kan brukes som en gyllen anledning til å informere den enkelte kvinne, men løsningen ligger også på det politiske plan. Sykdommers opphav er ofte fattigdom og sosial status, dette går i arv på så mange måter.

Det er lov til å drømme om optimal folkehelse for de milliarder av mennesker som endelig er på vei ut av ekstrem fattigdom. Nasjonalt kan vi håpe at samfunnet tør å satse på forebygging gjennom fokusert svangerskapsomsorg og sunne tilbud til alle barn.

Lokalt har vi ved Haukeland universitetssykehus anerkjente miljø innen foster— og barnehelse. Men vi har langt fra nok ressurser til å jobbe målrettet sammen. Forebygging vil spare menneskelig lidelse og samfunnet for utgifter. Det bør derfor satses mer på klinisk samarbeid og forskning i vårt nye Barne- og ungdomssykehus. Slik kan vi bidra til en dypere forståelse av fosterlivet og hvordan man kan forebygge sykdom allerede før fødsel.

Helsekroner skal gi flere mennesker friske leveår. Fosterlivet preger oss og er kanskje de mest betydningsfulle ni måneder av våre liv. Få grupper kan være viktigere når ressursene skal fordeles. La oss forme fremtiden til våre barns beste.

Publisert