Etisk hampeforbruk

Nordmenn liker å kle seg i bomull, men kjenner de til bomullens økologiske og helsemessige baksider? Og er folk flest klar over at avisene og bøkene de leser i er produkter av nedhogde skoger? Og vet nordmenn at hampeplanten kan være en del av løsningen på disse problemene? spør Sondre Båtstrand, talsperson for De Grønne.

Publisert: Publisert:

Organisasjonene Fremtiden i våre hender, Natur og Ungdom, Changemaker og SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond) arrangerer i uke 43 Etisk forbruksuke her i Bergen. I den forbindelse mener jeg det er viktig å sette søkelys på et etisk og miljøvennlig alternativ til bomull, tømmer og petroleum. Jeg tenker selvsagt på hamp.

I dag er det dessverre slik at mange bare assosierer hamp med en eksotisk, forbudt plante som brukes til å ruse seg på. Jeg har som mål å være med på å endre denne oppfatningen, for hampeplanten er så enormt mye mer enn basis for hasj og marihuana. Hamp handler om miljøvern, og da snakker jeg om «industriell hamp».

Det som kalles industriell hamp, er naturlige varianter av arten Cannabis sativa som ikke kan gi noen ruseffekt. Til det er innholdet av det rusgivende stoffet THC altfor lite. Du kan røyke så mye industriell hamp du vil, men det eneste du oppnår er trolig en real hodepine ... Forskjellene mellom industriell og rusgivende hamp ses også på dyrkemåte og rent visuelt. Likevel definerer det norske lovverket alle hampevarianter — også industriell hamp - som narkotika, og dette gjør planten ulovlig å dyrke i Norge.

Her til lands ble det innført forbud mot all dyrking av Cannabis sativa etter at de lette narkotiske stoffene hasj og marihuana gjorde sitt inntog på 1960-tallet. Før dette har norske bønder hatt en tusen år lang tradisjon med hampedyrking! I Osebergskipet, lagt i grav ca. 850 e. Kr., ble det således funnet fem hampefrø, og vikingskipenes seil og tauverk var trolig laget av hamp. Tradisjonelt har tau vært synonymt med hamp, og det var med hvite hampeseil og 80 tonn hampetauverk Columbus nådde Amerika i 1492. Hampeplanten har på mange måter opplevd en renessanse de siste årene. Land som tidligere hadde forbud mot dyrking, har nå opphevet det. Blant disse landene kan jeg nevne Canada, Storbritannia, Tyskland og Danmark, mens Sverige fjernet hampeforbudet for bare et halvt år siden. Frankrike, Østerrike og landene i Øst-Europa har aldri hatt noe forbud, så da er det snart bare Norge og USA som holder på forbudspolitikken.

Innledningsvis hevdet jeg at hamp er en stor miljøressurs, og nå skal jeg utdype litt. Hvordan kan økt bruk av hamp hjelpe oss med å gjenopprette den økologiske balansen? De miljømessige fordelene gjelder både hamp i jordbruket og i ferdige produkter. La oss begynne med jordbruket.

Hampeplanten er meget motstandsdyktig mot både skadedyr og sykdommer, og derfor blir miljøfiendtlig sprøyting overflødig i de fleste tilfeller. Planten vokser svært raskt og er kraftig og skygger slik at ugress ikke blir noen plage. I Danmark har f.eks. ikke hampebøndene lov til å bruke noen som helst ugressmidler på plantene sine. I tillegg forbedrer hampen jorden rundt seg og trenger lite gjødsling. Vi kan dermed si at hamp passer ypperlig i økologisk jordbruk.

Dermed kan vi vel være enige om at hampens eventuelle gjeninntog i jordbruket vil være positivt for jorden den vokser på, men det er slett ikke alt. Det er ikke minst produktene vi kan lage av hamp, som gjør planten så heldig for miljøet.

Her i Norge har vi dyrket hamp helt siden vikingtiden, og vi har nyttiggjort oss av hampeproduktene like lenge. På tross av det nåværende dyrkeforbudet er ikke produktene laget av hamp forbudt, så lenge det altså ikke er mulig å ruse seg på dem og plantene ikke er dyrket i Norge.

Hva slags hampeprodukter er det så vi kan få tak i dag? Hamp brukes i alt fra papir, tauverk, tekstiler og plast til kosmetikk, lerret, maling, drivstoff, såper og bygningsmaterialer. Andre bruksområder for hamp er som husdyrstrø og næringsrik føde for mennesker og dyr, bare for å nevne noe. Verdt å nevne er også at hampfrøolje lenge var den viktigste ingrediensen i grønnsåpe, og at det er av hampeoljens grønnlige farge at grønnsåpen har fått sitt navn.

Jeg nevnte at hamp brukes til å lage papir. Det eldste papiret vi vet om, ble funnet nord i Kina, og dateres til mellom 140 og 87 år før vår tidsregnings begynnelse. Kineserne oppfant nemlig veldig tidlig kunsten å lage papir av en blanding av hampefibrer og bark fra morbærtreet. Senere ble det vanligere med rent hampepapir, og papirkunsten spredde seg til Europa, hvor for øvrig Gutenbergs bibler ble trykket på hampepapir.

Med Gutenbergs bibler kommer vi til et glimrende eksempel på hvordan hamp kan være et miljøvennlig alternativ. Det dreier seg om papir. På verdensbasis vokser papirforbruket eksplosivt. Og råmaterialet er trær. Det er greit nok med gjenvinning, men alene vil det ikke være nok. Vi trenger altså et alternativ til å hogge ned skogene. Kan hamp være løsningen?

Et hektar med hamp gir over en gitt tidsperiode like mye fibrer som fire hektar med skog. I tillegg bruker hampen bare 110-120 dager på å vokse opp, mens et vanlig tre bruker 30-40 år. Det finnes vel å merke hurtigvoksende eukalyptus-trær som bruker syv år før de er hogstmodne, men disse gir korte fibrer av heller dårlig kvalitet. Så kommer vi til et viktig punkt: Hampepapiret egner seg ypperlig til resirkulering. Fordi fibrene er svært slitesterke, vil papiret kunne resirkuleres mange flere ganger enn det som er tilfellet i dag. Dermed vil det ikke lenger være et så omfattende behov for hele tiden å tilføre nye fibrer, selv om man aldri bare vil kunne basere seg på gjenvinning.

Hamp er altså et miljøvennlig alternativ til tømmerbasert papir. Men det er ikke alt - hamp kan også erstatte bomull og mange petroleumsprodukter.

Bomullsdyrking medfører enorme miljøproblemer grunnet intensiv bruk av sprøytegifter: 25 prosent av det globale forbruket av insektmidler og 10 prosent av alle andre typer plantevernmidler sprøytes utover bomullsmarkene, til tross for at bomullen kun opptar 4 prosent av verdens dyrkbare areal. All bruken av sprøytegifter i bomullsdyrkingen utarmer jordsmonnet, foruten at det skader mennesker, dyr og miljø. Her er hamp et miljøvennlig alternativ som gir slitesterke tekstiler. Mange tenker på hamp som et veldig grovt stoff, men dette kommer helt an på behandlingen: Hamp kan faktisk gjøres mykere enn bomull, og fremstilt på riktig vis gir hampefibrene tekstiler av meget god kvalitet og holdbarhet. En av de fineste typene er særlig blitt dyrket i Italia. Disse fibrene er lyse og blanke, og italienerne har derav kalt hampen for «det hvite gull». Kanskje ikke så merkelig at nettopp motehuset Armani har satt i gang hampedyrking i Italia? Både Ralph Lauren, Calvin Klein og Armani har for øvrig tatt i bruk hamp i sine kolleksjoner.

Til sist noen ord om hamp som erstatning for petroleum. Selv om biler kan drives på hampeolje, tror jeg nok heller på plast som et godt bruksområde for hampen. Plastprodukter er i dag som regel laget av petroleum og dermed problematiske i forhold til miljøet. Det er problematisk i seg selv at de lages av en fossil ressurs, men verre blir det etter at produktene er brukt. Plasten er nemlig ikke biologisk nedbrytbar, og slik bidrar petroleumsbasert plast i negativ retning til vårt samfunns stadig voksende søppelberg. Hampebasert plast er derfor et miljøvennlig alternativ.

Hamp er med andre ord midt i blinken for miljøbevisste forbrukere, og vi bør bidra økonomisk til denne miljøvennlige industrien. Kle deg i hamp, skriv på hamp, spis hamp, vask deg med hamp - kort sagt: Bli storbruker av hamp. Det er etisk forbruk i praksis!

INDUSTRIELL HAMP: Her er artikkelforfatteren med en variant av arten Cannabis sativa, som ikke kan gi noen ruseffekt. Til det er innholdet av det rusgivende stoffet THC altfor lite. Du kan røyke så mye industriell hamp du vil, men det eneste du oppnår er trolig en real hodepine.

Publisert: