Væråret 2003 - mot normalt?

Det sies at vi nordmenn er så opptatt av været. Det er kanskje fordi vi har så mye av det og at mange er avhengige av det. Hva husker vi så best fra væråret 2003? spør Atle Nesje ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Publisert Publisert

KRONIKK

ATLE NESJE

Var det den kalde januarmåneden, drømmepåsken, den kjølige forsommeren, rekordvarmen i juli, den store nedbøren i september, eller uværet i begynnelsen av desember?

I 2003 ble en rekke værrekorder slettet over hele landet og det var i enkelte perioder store variasjoner i temperatur og nedbør fra en måned til den neste. Oversikten fra Meteorologisk institutt viser at i 2003 var gjennomsnittstemperaturen for Norge sett under ett 1,3 grader over normalen (gjennomsnittet for perioden 1961-90) og året var det 6. varmeste året siden Meteorologisk institutt begynte sine målinger i 1867. Det varmeste året i Norge siden målingene begynte var 1990 (1,7 grader over normalen). De andre årene som var varmere enn 2003 var 1934, 2000, 1938 og 1989. For Bergen er året 2003 det varmeste som er målt, sammen med årene 1990, 1934 og 2000, alle med en middeltemperatur på 8,8 grader (1,2 grader over normalen). De høyeste årstemperaturene kom langs kysten fra Hordaland til Vest-Agder. Bergen, Slåtterøy fyr og Hellisøy fyr var varmest med 8,8 grader (henholdsvis 1,2 grader, 1,2 grader og 1,5 grader over normalen). De laveste årstemperaturene kom på Finnmarksvidda. Sihcajavri var kaldest med -1,5 grader (1,6 grader over normalen). Den høyeste maksimumstemperaturen i 2003 kom i Nesbyen med 33,1 grader den 10. august. Den laveste minimumstemperaturen kom i Karasjok med -42,5 grader den 1. februar. Basert på observasjoner fra værstasjonene er årsnedbøren for Norge 110 % av normalen. Store deler av Nord-Norge samt deler av Trøndelag fikk betydelig mer nedbør enn normalt.

Takle i Sogn fikk mest nedbør av værstasjonene med 3241 mm (104 % av normalen) etterfulgt av Kvamskogen med 3181 mm (103 % av normalen) og Bergen — Florida med 2630 mm (119 %). Cuovddatmohkki fikk minst nedbør av værstasjonene med 350 mm (93 % av normalen). Mandal målte den største døgnnedbøren i 2003 med 107,8 mm den 6. mars. Globalt sett ble 2003 det tredje varmeste året siden pålitelige målinger startet på 1860-tallet. Beregninger viser at året ble rundt 0,45 grader over gjennomsnittet for normalperioden 1961-1990. Bare 1998 (0,55 grader over normalen) og 2002 (0,48 grader over normalen) var varmere. Store deler av Europa opplevde rekordvarme sommeren 2003, med månedstemperaturer omkring 5 grader over det normale, og med maksimumstemperaturer over 40 grader enkelte steder. I august nådde Storbritannia for første gang i historien den magiske grensa på 100 F, dvs. 37,8 grader.

I Alpene sank tykkelsen på isbreene med gjennomsnittlig 3m, nesten dobbelt så mye som i det tidligere rekordåret 1998. Det er estimert at mer enn 20.000 dødsfall i Europa hadde sammenheng med den uvanlige varmen. Også andre områder på den nordlige halvkule, som for eksempel Canada, USA, og deler av Kina og Russland, hadde høyere temperaturer enn normalt. Vinteren på den nordlige halvkule var kald i Russland, Mellom- og Øst-Europa.

Hvordan var været før i tiden? Det er ikke ofte «manns minne» strekker til, og hos de fleste er «manns minne» bare noen få år når det gjelder å huske hvordan været var. Folk i Sør-Norge har imidlertid hørt foreldre- og besteforeldregenerasjonen snakke om de kalde somrene på begynnelsen av 1920-tallet, de varme somrene på 1930- og 40-tallet, de kalde somrene på 1960-tallet, kalde vintrer på begynnelsen av 1940-tallet, på 1960-tallet og slutten av 1970-tallet/begynnelsen av 1980-tallet.

Før de systematiske meteorologiske målingene startet på midten av 1800-tallet finnes det historiske dokumenter og nedtegnelser, f.eks. gårdsdagbøker, som forteller om hvordan været var. Når det gjelder varme somrer fra 1700-tallet og frem til i dag peker både 2002 og 2003 seg ut sammen med 1933, 1947 og 1997. Av kalde somrer er 1802, 1836, 1839, 1921, 1923 og 1928 verdt å merke seg. På Vestlandet var det spesielt kalde vintrer i 1870/71, 1878/79, 1880/81, 1941/42 og 1978/79. Historiske kilder antyder et gunstig klima et par hundre år etter AD 1000. Da Håkon Håkonsson ble konge i Norge i 1217 ble frukten moden to ganger i året og trekkfuglene fikk frem to kull. På 1300-tallet ble imidlertid været mer variabelt og fra 1300 og utover var det perioder med dårlig vær. 1440 ble rapportert som et kaldt år i Vest-Norge. På begynnelsen av 1500-tallet steg imidlertid temperaturene, men mot slutten av hundreåret var det lave temperaturer, noe som førte til uår (avlingene feilet) over Nord-Europa. I Vest-Norge ble det rapportert om sammenhengende regn i hele 23 uker i 1566. I 1600 var Østersjøen fullstendig isdekket, mens årene 1602/03 var harde i Vest-Norge.

Markene var snødekte fra 14. september og resten av vinteren. Avlingene var ikke høstet da snøen kom og denne vinteren døde mange mennesker og husdyr pga. sult. Sent i juli 1603 snødde det så mye i Gudbrandsdalen at snøen nådde folk til midjen. I august det året kunne de kjøre hjem lav, som de hadde samlet i skogen til å ha under husdyrene, på islagte innsjøer. På 1600-tallet og utover ble været variabelt, med lave temperaturer, avlingssvikt og mange ulykker forårsaket av skred og kraftig vind. På begynnelsen av 1600-tallet var det mange stormer. I 1625 omkom 210 mennesker på havet. I Midt-Norge var årene 1625-32 karakterisert av mye regn og flommer i sommerhalvåret. Vintrene var snørike og breene begynte å nærme seg dyrket mark. I 1679 ble 139 mennesker drept i snøskred på Møre bare på en natt. Det ble rapportert at året etter ville ikke gresset gro. 1695 var preget av kaldt vær og de norske fiskeriene var dårlige på grunn av lite fisk.

Dagbøker fra Møre indikerer at 1741-44 var dårlige år med avlingssvikt (vesentlig korn) og kraftig vind førte til mange forlis tidlig på 1700-tallet. Fra Trøndelag ble det for årene 1670-1707 rapportert om værforhold i relasjon til korndyrking; år med dårlige avlinger var 1673 (haglstorm), 1674 (regn og kjølig vær), 1675 (flom), 1684 (haglstorm), 1685 (kjølig vær), 1687 (tidlig frost), 1691 (sterk og vedvarende hete, 1695 (frost 20. august), 1695 (kjølig vær), 1701 (mye og vedvarende regn), 1702 (mye regn), 1703 (sterk varme, mye storm), 1704 (regn og kjølig vær) og 1706 (snø i mars, regn og kjølig vær, tåke og mye vind om høsten). I 1741-42 er det beregnet at det var et fødselsunderskudd på noe over 31.400 personer. I desember 1743 var det kraftig uvær på Vestlandet som førte til alvorlige skader på omtrent 130 gårdsbruk fra Boknafjorden i sør til Sunnmøre i nord. Den 12. desember raste det ut isblokker fra Brenndalsbreen, en utløper på vestsiden av Jostedalsbreen, og drepte alle (de historiske dokumentene sier ikke hvor mange) bortsett fra en 12-års gammel gutt og en tjenestedreng på gården Tungøyane i Oldedalen. Gården gikk ut av matriklene (ble aldri gjenreist).

Mellom 1710 og 1735 rykket fronten til Nigardsbreen, en østlig utløper fra Jostedalsbreen, frem ca. 2800 meter (et snitt på ca. 110 meter i året) og ødela mye av gårdene. 1765 var et annet dårlig år med orkaner og vårflommer. I mange lavlandsområder ble alle husene skadet og mange personer druknet (i ett område ble det meldt om 15 drepte). Under en orkan over kystområdene på Sunnmøre i 1779 ble mange hus skylt på havet og mange trær blåste over ende. Enda en orkan feide over kysten av Møre og Trøndelag i 1794. Den største flommen i Norge i historisk tid var den såkalte «Stor-Ofsen» i 1789. På 1800-tallet var det tre kalde perioder, 1806-13 (1812 det kaldeste), 1834-37 og 1860-tallet. Året 1868 var den store snøskredvinteren, med over 160 drepte på Vestlandet.

Noen svært høye temperaturer ble registrert i Sør-Norge tidlig på 1900-tallet og også somrene 1903, 1913-15, og flere somrer på 1930- og 40-tallet var varme. Somrene tidlig på 1920-tallet var imidlertid kjølige (1921 og 1923 de kaldeste), noe som førte til avlingssvikt.

Publisert
BT anbefaler

– Eg er skuffa over det eg såg i parken

Helsebyråd Beate Husa seier ho er uroa etter å ha sett studentane i Nygårdsparken.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Regjeringen strammer inn: Dette er de nye reglene

  2. E39-dødsulykken: Mann bosatt i Bergen omkom

  3. Høgskulen på Vestlandet forbyr alkohol på fadderarrangementer

  4. – Det var ikke ungdommen som sendte oss til syden

  5. «Takk Libero, for dei forbaska tigerbleiene»

  6. Brann-spiller i isolasjon etter å ha vist koronasymptomer