Vidunderlige nye tenåringshjerne

Vi har gått med en forestilling om at det meste er over for unge som er på avveier, det beste vi kunne håpe på å oppnå var å bremse farten nedover skråplanet. Alt dette er feil, viser ny forskning: Det er lysende muligheter i sikte.

Publisert:

Kronikk av Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

Når Bergens Tidende nå har startet en viktig serie om «barnevernets barn» aner vi allerede fra starten av at den kommer til å veksle mellom de få meget gode eksemplene, og det store flertallet av unge som det ikke går så bra med. Det vil ikke overraske folk flest.

Vi vet i dag mye om langtidsvirkningene av en turbulent og uforutsigbar oppvekst med skadet tilknytning, og om en tidlig etablert forventning om at verden er ond. Dessuten har kunnskapen fra hjerneforskningen jevnlig fyrt av skremmeskudd om at mye er ferdig i treårsalderen, og at de fleste tog er gått på hjernens 6-årsdag. Det er ingen grunn til å avfeie det nye alvoret som dreier seg om at utviklingen av hjernen er bruksavhengig. Sentrale strukturer og nettverk bygges i hurtigtogsfart i et intimt og intenst samspill mellom genene og erfaringene. I en periode de første leveårene dreier det seg om 250. 000 nye oppkoblinger i timen, og aldri senere er det så hektisk som i hjernen på en treåring. Betydningen av tidlig intervensjon har aldri vært bedre dokumentert.

Nytt hurtigtog

Det betyr likevel ikke at alt håp er ute. Ny hjerneforskning kan fortelle oss at det blir satt opp et nytt hurtigtog i tenårene med overproduksjon av hjerneceller klar for nettverksbygging. Samtidig kan amerikanske forskere fortelle oss at deler av tenåringshjernen på dette tidspunkt (15-16 år), er så lite utviklet at de overhodet ikke er hjemfalne til lovens strengeste straff — døden. De bærer på en medfødt formildende omstendighet. De områdene i hjernen som har ansvar for impulskontroll, sinnemestring, bedømmelse og fremtidsplanlegging gjennomgår en omfattende omstrukturering og fullføring mellom 16 og 21 år.

Det gode budskapet

Hvor er det gode budskapet? Det kommer her: Gjennom hele tenåringsalderen leveres ny hjernemasse (gray matter) i store mengder, og svært meget av den er beregnet nettopp for frontallappene hvor sunn fornuft og risikovurdering skal bygges ut til voksen standard. Mye av denne forskningen har gått under overskriften «din andre, og siste sjanse». Uansett er det en stor og unik sjanse for de unge dersom vi voksne nå gjør det riktig til rett tid, enten vi er foreldre som strever eller barnevern som bruker 10 milliarder kroner til sammen på alle tiltak. Forskerne har to viktige budskap: For det første har vår oppmerksomhet, dog mer enn viktig, på de første leveårene skygget for og delvis fratatt oss håpet for de unge i rivende vekst og utvikling. Vi har gått med en forestilling om at det meste er over for de unge på avveier. Det beste vi kunne håpe på å oppnå, var å bremse farten nedad skråplanet. Alt dette er feil. Det er lysende muligheter i sikte. Forskerne bruker setninger som gir assosiasjoner til Barack Obamas valgtaler: «There is a tremendous capacity for change!»

Forandringsfabrikken

Den nye forandringsfabrikken i tenåringshjernen er knyttet til leveringen av ny hjernemasse og dermed utbygging via nye nettverk. Men, og her kommer det avgjørende punkt, nemlig at det må være aktivitet på rett sted i hjernen. Dersom den unge lever i asosial trening i den kriminelle gjengen, og i kamp- og fluktposisjon med foreldre, lærere, politi og andre autoriteter, da er det krigssonen i hjernen som blir bygget ut. Hjernen er bruksavhengig. Det er erfaringene som bygger hjernen. Og da er det selvsagt, gjennom hele oppveksten, avgjørende at hjernen blir tilbudt de beste erfaringene vi har å by på, og at den fremfor alt blir beskyttet mot de verste. De sistnevnte kan oppsummeres som krig i hjemmet og krig i hjemlandet. Det er på denne bakgrunn at jeg har forsøkt å lansere begrepet «barnehjernevernet».

Ressurser og muligheter

En helt sentral formulering fra dem som forsker på tenåringshjernen gir all grunn til optimisme for arbeidet med de unge: «Tenåringene har ressurser og muligheter til å bestemme utviklingen av sin egen hjerne». De kan velge bort hele skråplanet og ta med seg hjernen sin på vei oppover. At det utvilsomt er en motbakke vi tilbyr dem, særlig til å begynne med, det vet vi fra før, men vi har fått mange sterke grunner til å satse alt på gå opp den nye ruten sammen med dem. Hvis vi plasserer dem på institusjon med andre asosiale med tynn voksenbemanning, tilbyr vi tenåringshjernen ren risikosport. Slik jeg tolker den nye forskningen advarer man mot heftige barnevernstiltak for dem som allerede har levd et vilt liv.

Epokegjørende observasjoner

Hvor finnes disse forskerne? Først og fremst er det veteranen på området dr. Jay Giedd ved det amerikanske, nasjonale instituttet for mental helse. Du finner ham og hans forskergruppe på nettet under NIMH - National Institute of Mental Health. Sammen med ham nevnes nesten alltid dr. Elizabeth Sowell ved University of California Los Angeles (UCLA). I tillegg har Deborah Yurgelun-Todd ved Harvard kommet med nye og epokegjørende observasjoner av tenåringshjernen under utvikling.

Stimulerende aktiviteter

Slik jeg tolker de nye funn om tenåringshjernen for veiledning inn i hjemmene og til barnevernet, dreier det seg om å finne alle typer stimulerende og motiverende aktiviteter som aktiviserer de høyere lag av hjernen med ganske kompliserte ting. Det avgjørende er slett ikke pensum og eksamensrelaterte aktiviteter, men at det de beskjeftiger hjernen med fremmer bedømmelse, risikovurdering, moralutvikling og verdilæring. Rollespill, teater, skjønnlitteratur er utmerkede startpunkter.

Ønsket og løftende

Men skolen må være ønsket og løftende, og ikke en utvalgt motstander for kamp, flukt og utbyggingen av krigerhjernen. Det er nemlig slik at det er ti ganger så mye testosteron i produksjon hos guttene, og fem ganger så mye østrogen hos jentene. Siden kroppene nå er blitt kjønnsmodne gjelder det også innholdet i den nye hjernemassen, og den heftigste diskusjonen nå går på hvilke hjerneavdelinger som blir styrket hos jentene fordi østrogenmottakerne i hjernen roper på dem og hvilke områder hos guttene heier på mer testosteron. Genetisk sett er det en viss fare for at guttene trekker det korteste strået i et utdannelsessamfunn hvis kampavdelingen lokker med sine testosteronmottakere, mens østrogenreseptorene til jentene kanskje favoriserer hukommelsesfunksjonen. Men løpet er ikke kjørt. Guttene kan meget gjerne få en ny giv via hjernemasse til skoleavdelingen, men da må den være aktiv. Use it or lose it, bruke eller miste, er et sitat som går igjen i denne sammenheng.

Hjernens U-sving

Hvorfor har vi vært så pessimistiske på vegne av de unge når hjernen deres siden tidenes morgen har fått denne andre sjansen?

Forskerne forklarer det med at deres voksne kropp har gitt oss falsk forventning om at hjernen også var ferdig. For min egen del vil jeg påpeke en brist i vår kultur som består i at vi har så lett for å se ned på og sverte ungdom på ville veier. Og her kan pressen gjerne ta noen runder med seg selv og dempe ramaskrikene mot de unge. Det går jo meget bra med de fleste. Det går faktisk bra med mange blant dem som har hatt det aller verst dersom de får hjelp til å følge opp hjernens U-sving i tenårene.

Foto: SCIENCE MUSEUM, LONDON (arkiv)

Publisert: