En promille av oljefondet til miljøfond!

Hvor mange miljøkatastrofer må ramme oss mennesker og hvor store må de være før vi innser at vi er medskapere av dem?

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 15 år gammel

På mindre enn ett år har vi opplevd to enorme naturkatastrofer. Først tsunamien i Asia og nå sist orkanen Katrine ved New Orleans. Dette kommer i tillegg til et økende antall små og store miljøkatastrofer rundt om i verden. Ja, også her hjemme har vi fått merke naturkreftene slå til i Bergen og på Vestlandet. Flere og flere forskere er nå sikre på at forurensningen av jordkloden har innvirkning på miljøet. En innvirkning som får konsekvenser. Med andre ord, det vi gjør mot naturen slår til syvende og sist tilbake på oss selv. Og det er nettopp det som skjer nå.

Etter tsunamien bevilget den norske stat en milliard av oljefondet til hjelpearbeid og gjenoppbygging i de berørte områder i Asia. Et tilsvarende beløp fra oljefondet bør nå brukes til å opprette et internasjonalt miljøfond! En promille av oljefondet tilsvarer ca. en milliard og det er ikke mye når oljefondet er på over 1000 milliarder og samtidig øker raskt. Er det ikke nå på tide å gi noe tilbake til verdenssamfunnet? Har vi samvittighet til å ruge på enorme pengesummer når vi har mulighet til å forebygge og forhindre fremtidige katastrofer, noe som også kan ramme oss i Norge? Eller skal vi være som Onkel Skrue, sitte på en enorm pengebinge og ikke dele med andre? « Beklager min venn, men du kan nok ikke få noen penger, jeg må nemlig spare til pensjonen min!» Over en kvart million døde i tsunamien i Asia og alt vi ga var en promille. Det kaller jeg å gi smuler til de fattige.

NETTOPP DETTE MED Å forebygge burde vært prioritert atskillig høyere enn tilfelle er i dag. Vi må forebygge og tenke langsiktig, veldig langt frem i tid, ikke bare noen få år. Egentlig er det enkelt. For å bruke et bilde: alle vet at verker man i en tann er det lurt å gjøre noe med det. Altså gå til tannlegen, og jo før jo bedre. Men det aller beste er selvfølgelig å forebygge slik at man må gå minst mulig til tannlegen. Og det oppnår man bl.a. ved å endre kostholdet. Det du spiser i dag får konsekvenser for kroppen langt inn i fremtiden.

Konklusjonen er at hvis vi fortsetter å ignorere miljøproblemene og ikke begynner å gjøre noe straks (endre måten vi behandler miljøet på) vil vi i årene som kommer oppleve verre miljøkatastrofer enn de vi har opplevd det siste året. Her er USA med Bush i spissen et grelt eksempel. USA er den største forurenseren av klimagasser i verden og den som kanskje gjør minst for miljøet. Bl.a. har USA nektet å underskrive Kyoto-avtalen (en avtale som skal bidra til å redusere verdens utslipp av skadelige klimagasser). Jeg regner nå med at tonen vil bli en annen etter orkanen.

Hvordan dette internasjonale miljøfondet skal fungere og organiseres, hva det skal gjøre, hvor det skal settes inn ressurser osv. er opp til kompetente aktører å finne ut av. Det viktige er å opprette fondet og sette i gang! En av rådgiverne for dette miljøfondet burde være GRID i Arendal som jo nettopp er eksperter på miljøet. Der er det et internasjonalt fagmiljø som arbeider med å dokumentere verdens miljøproblemer. Nettopp dette med å spre informasjon og opplysninger vedrørende miljøet er særdeles viktig. Andre ting er for eksempel å støtte opp under forskning på alternative energikilder. Man kunne være med på å finansiere internasjonale miljøkonferanser. Eventuelt starte nye. Opplyse utviklingsland så de ikke gjør samme feil som de rike land har gjort osv. Det mangler i hvert fall ikke på arbeidsoppgaver!

SPØRSMÅLET VI ALLE I NORGE burde stille oss er om vi har samvittighet til å tjene så masse penger på katastrofen (grunnet de økte oljeprisene) og ikke gi noe igjen til verdenssamfunnet. Etter min mening har vi et ansvar. Jeg blir nesten litt flau av å tenke på at pengene suser inn i oljefondet nettopp nå pga. lidelser andre steder i verden. Spør du meg burde vi gitt hele overskuddet fra de økte oljeprisene tilbake til verdenssamfunnet.

La oss i det minste gå foran som et godt eksempel. Det er blitt sagt at til dem det er blitt gitt mye blir det også forlangt mye av. Norge er et slikt land som er blitt gitt mye. Det er nå på tide at vi b e gynner å gi noe igjen!

Henning Jon Grini

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Har gjenskapt hvordan Bergen så ut i 1320

Nå kan du på film og bilder se hvordan Bergen trolig så ut i middelalderen.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Det ble jul, nyttår, korona og en fødsel, men alt er borte. Det familien husker er skabben. – Alt handlet om å hindre smitte.

  2. Koronavaksine kan være klar i november

  3. – NRKs «Innafor» bommer grovt, igjen

  4. På syv år prøvde Øystein fem jobber og tre utdanninger. Så traff han blink.

  5. Veien åpnet igjen etter ulykke på Askøy. - Fremdeles litt kø.

  6. Frigir navn etter ulykke i Luster