Pågår det en islamisering av Norge?

Det kan se ut til at de som roper høyest om islamisering er farlig nær ved å mene at muslimer bør forfølges. Det er her den viktige grensen går, mellom islamkritikk og muslimfiendtlighet.

STORTINGET: Man må gå i rette med personer som sprer myten om islamiseringen av Norge, en myte som har fotfeste langt inn i landets nasjonalforsamling, skriver innsenderen. Foto: HÅVARD BJELLAND

  • Politisk Blogger
  • Jurist
  • Tomas Lægreid
Publisert:

I løpet av de siste to ukene har jeg brukt en del tid på å lete opp høyreekstreme nettsider. Jeg har gått inn i et par Facebook-grupper som proklamerer motstand mot det de kaller islamiseringen. Jeg har funnet helt ferske innlegg med synspunkter man ikke skulle tro var mulig å opprettholde etter terroren 22. juli. Det nødvendiggjør at man går i rette med personer som sprer myten om islamiseringen av Norge, en myte som har fotfeste langt inn i landets nasjonalforsamling.

De muslimene som snakker høyest i media, eller som media fokuserer på, sier mye om islam som påkaller mer enn en sunn skepsis. Mye av det som er kommet frem står i motsetning til liberale verdier, som det store flertall av det norske folk har felles. Ta kvinnesynet, synet på voldsbruk, synet på homofile. Eller synet på demokrati og menneskerettigheter.

Les også

[No available link text]

Lov å kritisere

Det må være fullt lov å kritisere både dette, og innholdet i religionen islam. Det er ingen betingelse for å delta i en slik diskusjon at man er medlem av den menighet hvis syn man diskuterer. En katolikk må kunne mene noe om protestantisme, og en kristen må kunne mene noe om islam. En muslim må også kunne mene noe om kristendom, hvis han har talerett, og det har alle i et samfunn med ytringsfrihet.

Men det er et langt steg fra å snakke om forskjeller og likheter mellom muslimske og andre religioners verdier, til å snakke om at muslimer og islamvennlig politikk brer om seg i et slikt omfang at Norge er i ferd med å bli islamisert. Og det er også en veldig stor forskjell på å snakke om det negative ved politisk islam, islamisme, og å si at islamistene er i ferd med å overta Norge. Jeg vil nå forsøke å illustrere denne forskjellen. Først noen tall fra Statistisk sentralbyrås nettsider. Mine utregninger på basis av disse tallene kan derfor meget enkelt etterprøves av den som vil.

To sider av samme sak

Antall medlemmer i muslimske trossamfunn utgjorde i 2010 til sammen 98.953 personer, eller 2,04 prosent av det samlede folketallet i Norge samme år. Statskirken hadde 3. 835.477 medlemmer. Kristne trossamfunn utenfor statskirken hadde 245.664 medlemmer, mens ulike livssynssamfunn (som Humanetisk Forbund) hadde til sammen 82.890 medlemmer i 2010.

Les også

[No available link text]

Det innebærer at antall medlemmer av statskirken og andre kristne trossamfunn utgjorde over 40 ganger så mange mennesker som antall medlemmer i muslimske trossamfunn i 2010. La oss så se på utviklingen de fem foregående årene. Mens man i 2005 hadde 0,018 muslimer pr. kristen i Norge, hadde man 0,024 muslimer pr. kristen i Norge i 2010. Videre hadde man 0,017 muslimer pr. ikke-muslim i 2005, og 0,020 muslimer pr. ikke-muslim i Norge i 2010. Som vi ser, er det to sider av saken: Muslimene er blitt flere, men er samtidig forsvinnende få sammenlignet med resten av befolkningen. Å snakke om en "islamisering" av det norske samfunnet er, i beste fall, å ta meget hardt i.

Buddhister økte mest

En annen illustrerende sammenligning kan understreke dette, fortsatt med tall fra Statistisk sentralbyrå: Mens antall medlemmer i muslimske trossamfunn økte med netto 29,1 prosent i perioden 2005 — 2010, så økte antall medlemmer i buddhistiske trossamfunn med netto 41,2 prosent i samme periode. Altså har den prosentvise veksten av buddhisme i Norge vært mye større enn økningen av medlemmer i muslimske trossamfunn. Likevel er det ingen eg har hørt som snakker om buddhifiseringen av Norge. At muslimske talspersoner eventuelt forsøker å stille krav som buddhister ikke ville stilt, betyr verken at kravene blir innfridd eller at samfunnet stiller færre krav tilbake.

Ingen økning

La oss til slutt sammenligne medlemsøkningen i muslimske trossamfunn med netto innvandring til Norge de siste seks årene. I perioden 2005–2010 var netto innvandring av utenlandske statsborgere 208.369 personer. I samme periode økte antall medlemmer i muslimske trossamfunn med 22.332 personer. Etter å ha tatt høyde for ukjente faktorer, betyr dette at minst 90 prosent av nettoinnvandringen til Norge de siste seks årene ikke har resultert i økning av antall medlemmer i muslimske trossamfunn i Norge.

Dermed er det ikke tallmessig grunnlag for å si at Norge er i ferd med å bli islamisert. Likevel finnes det tusenvis av medlemmer i ulike nettfora og Facebook-grupper som mistenkeliggjør norske politikeres agenda, og snakker om hvor naive de er. At de burde foretatt seg mye mer og gått drastisk til verks for å få bukt med muslimene.

Den viktige grensen

Arbeiderpartiet blir i flere Facebook-grupper sammenlignet med Quisling og landssviket som medvirket til at Norge ble okkupert under annen verdenskrig. I Norge i dag hersker det full enighet på Stortinget om at nazismen aldri må få fotfeste i Norge igjen. Årsaken er at ingen av partiene på Stortinget vil forfølge mennesker på grunnlag av tro eller etnisk bakgrunn, slik jødene ble forfulgt. Men det kan se ut til at de som roper høyest om islamisering, er farlig nær ved å mene at muslimer bør forfølges. Det er her den viktige grensen går, mellom islamkritikk og muslimfiendtlighet. Grensen er nok spesielt vanskelig for de av våre stuerene politikere som ut av det blå frir til de kristne, og tror at Jesus setter pris på valgkampstrategier og doble agendaer.

Synspunkter? Si din mening.