Ti løsninger på trafikkorken

Her er Bergen Næringsråds plan for å løse trafikkproblemene i Bergen.

Publisert Publisert

KØ: Våre analyser viser at 50 prosent av trafikantene over Danmarkplass heller ville kjørt på en ringvei om Arnatunnelen var bygget, skriver Bergen Næringsråd. Foto: Elias Dahlen

  • Marit Warncke
  • Atle Kvamme
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

**Samfunnet trenger** gode og velfungerende transportårer for at bedriftene skal fungere, vokse og utvikle seg. Bergen Næringsråd kartlegger jevnlig hva som er viktigst for våre bedrifter i bergensregionen og på Vestlandet, og «bedre infrastruktur» topper hver gang.

Bergen Næringsråd har en egen transportgruppe med næringslivsledere og transporteksperter. Gruppen har utviklet en egen handlingsplan med tiltak som er viktige for næringslivet. Reduksjon av trafikkbelastningen i sentrale byområder, redusert sårbarhet i veinettet og økt fremkommelighet er prioriterte tiltak i planen. Her følger våre ti viktigste tiltak.

Les også

Kommunen kan velja betre luft

1. Ringveisystem fjerner biler i bykjernen

Over 100.000 biler står i kø hver dag i bergenstrafikken, de fleste inn mot den innerste bykjerne. Dette er personer på vei til jobb, eller transport av varer og tjenester til byen og regionen.

En stor del av denne trafikken skal ikke til bykjernen. Våre analyser viser at 50 prosent av trafikantene over Danmarkplass heller ville kjørt på en ringvei Fjøsanger-Arna-Nordhordland om Arnatunnelen var bygget. Bergen trenger et komplett ringveisystem utenom bykjernen for trafikk fra Sotra til Arna eller Kokstad til Åsane. Ringveier vil i tillegg redusere sårbarheten i dagens trafikksystem hver gang Fløyfjellstunnelen er stengt.

2. Egne kollektivtraseer fra bydelene

Bergen er nesten fri for kollektivtrasèer. Når ringveiene er etablert, vil ett felt på hver av dagens motorveier inn til sentrum kunne frigjøres til kollektivtrafikk. Det vil gi betydelig økt fremkommelighet for bussene, og gjøre reisetiden kortere. Økt busskapasitet og økt regularitet vil også øke attraktiviteten. Da kan vi nå målet om at all vekst i trafikken skal skje via kollektiv, og Bergen vil få 50 prosent statlig finansiering til kollektivtiltak.

3. Bybanen til alle bydeler

Bybanen skal ta nærtrafikk og trafikk i den innerste bykjerne. Derfor må Bybanen fullføres til Åsane, Fyllingsdalen/Loddefjord og Haukeland/Minde. At Bybane også bygges mot nord og vest, er viktigere enn hvilke traseer som velges. Bybanens suksess skyldes forutsigbarhet, regularitet og frekvens, og medfører også betydelig byutvikling langs traseen. Økt bybaneutbygging gir økt fortetting av boliger og næringsaktører langs traséen, og redusert bilbruk.

Kombinert med mer bybane og økt busstilbud må det tilrettelegges for bedre innfartsparkering i bydelene.

På sikt må det også tilrettelegges for egne kollektivtraseer til Bergen sentrum fra Sotra, Knarvik og Os. Her er ikke Bybanen rette løsningen. Fra bygdebyene bør det satses på ekspressbuss eller tog.

Les også

Slik vil de fjerne annenhver bil fra Danmarks plass

4. Gang— og sykkelveinett

Bergen er i dag i bunnsjiktet av norske byer på sykkelbruk. I kombinasjon med modernisering for økt kollektivtrafikk, må det også tilrettelegges for flere gang- og sykkelstier. Økt andel arbeidsreiser med sykkel vil frigjøre kapasitet på kollektiv- og veinett, og gjøre Bergen til en mer attraktiv by.

5. E39 Kyststamveien

Fergefri kyststamvei må ha førsteprioritet blant veistrekninger i Norge. Regjeringen har lovet 150 milliarder kroner til Kyststamveien, men byggingen gjenstår. For oss er strekningen Bergen-Stavanger viktigst. Det binder sammen Norges nest største byer. Bergen-Os starter opp nå i 2015. Regjeringen må innfri løftet om oppstart av Hordfast i 2018 (Os-Arsvågen). Første mål er å få prosjektet inn i Nasjonal Transportplan i 2017. Det er også en god ide å legge E39 utenom Bergen sentrum slik at Arnatunnelen og Nyborgtunnelen blir en del av dette.

6. Intercity-tog på Vestlandet

Å bygge infrastruktur er å utvikle større bo- og arbeidsmarkeder, noe som er avgjørende for samfunnsutviklingen. Ny veiforbindelse Bergen-Stavanger gir tre arbeidsmarkeder med pendleravstand på en time: Bergen, Haugesund/Stord og Stavanger.

Et fremtidig IC-tog Bergen-Stavanger skaper ett bo- og arbeidsmarked for én million mennesker. Vestlandet er det eneste området i Norge som kan bli et tyngdepunkt på linje med Oslo. Da øker vår attraktivitet, konkurransekraft og tiltrekningskraft. Moderne og miljøvennlige byregioner er som trekkpapir på vår tids urbane arbeidstakere. Øresundforbindelsen, med tog mellom Danmark (København) og Sverige (Malmø), er blitt en bo- og arbeidsregion, og har gått fra null til 12 millioner årlige togpassasjerer i løpet av få år.

7. Tverrforbindelser til E39, og to øst-vest korridorer

Utbyggingen av E39 gir rom for at det også etableres gode tverrforbindelser inn til europaveien. Sotrasambandet er sikret gjennom OPS (offentlig-privat-samarbeid). I Sunnhordland må det sikres gode tverrforbindelser mot Austevoll og kommunene i øst.

Bergen Næringsråd ønsker to øst-vest korridorer. E134 blir naturlig valg for trafikken sør i Hordaland. Men samtidig går i dag to tredjedeler av trafikken øst-vest i en av de fire øst-vest-veiene ut fra Bergen, og det kommer nye veier Bergen-Voss og Oslo-Hønefoss. Hardangerbroen er alt bygget, og da er det naturlig også å bygge Hardangerviddatunnelen og gjøre RV7 til den andre øst-vest-traseen.

Les også

- Slik vil godshavnen ødelegge naturidyll

8. Bergensbanen på fire timer

Bergensbanen står i dag for 70 prosent av godstrafikken Bergen-Oslo, men da er kapasiteten sprengt. I dag går mer og mer av transporten på vei. Jernbanestrekningen må utbygges med flere kryssingsspor for at banen kan ta mer gods. Det gir både miljøgevinst og økt forutsigbarhet for næringslivet.

Bergensbanen må totalt oppgraderes slik at reisetiden Bergen-Oslo kommer ned i fire timer. Da må vi få på plass prosjektet med felles vei og bane til Voss, der togreisen Bergen-Voss er på kun 30 minutter. Og parallelt med dette må vi få oppstart på Ringeriksbanen i 2019. Da vil man i 2024 kunne reise Oslo-Bergen på fire timer.

9. Ett logistikknutepunkt

Bergensregionen trenger ett logistikknutepunkt. I dag har vi en jernbaneterminal midt byen, en godshavn midt i byen, og fire til fem ulike bilterminaler. Av hensyn til miljø, kostnader, effektivitet og byutvikling, må det tilrettelegges for et logistikknutepunkt utenom Bergens indre kjerne. Sentrum får da nødvendig areal til byutvikling og fortetting.

Jernbaneverket har fått ansvar for å utarbeide en konseptvalgutredning om lokalisering til våren 2015. Vi forventer at det enes om en felles terminal for alle transportformer, og lokalisert i nærheten av det framtidige vei— og jernbanenettet.

10. Bergen Lufthavn: Rullebane 2

Bergen Lufthavn Flesland er svært viktig for vårt sterkt internasjonaliserte næringsliv. Gjennom FLYBGO er Bergen blitt en betydelig sterkere internasjonal flyplass med over 30 direkteruter. Bergen Lufthavn Flesland er endelig i gang med en nødvendig terminalutbygging. Med dagens rullebane er det rom for 40 flybevegelser i timen og inntil ni millioner passasjerer. Dette holder maksimalt i ti år. Derfor må det sikres areal for rullebane 2, og det bør vurderes en forlengelse av Bergensbanen til Flesland.

Publisert