**Bergen 2030** fremstår som pasienten Kristopher Schau skriver om. Vi mener en plan for Bergen 2030 må begynne med å stikke fingeren i jorden og ta inn over seg dagens realiteter. Det er ingen hyggelig øvelse og vi skjønner godt at politikerne vegrer seg. Men nettopp det er kanskje det største problemet i Bergen, vegringen. Som velforeninger møter vi ofte stor velvilje fra politikerne, men når det kommer til beslutninger, skjer det lite.

En viktig faktor er at kommunen er fattig. Det skjer først noe når aktører med økonomiske interesser presser på, og da ender som regel bomiljøene opp som taperne. Politikerne synes å mene at de ikke har råd til å si nei, men fortsetter de slik, er det til slutt bare spekulantene Bergen blir attraktiv for.

Politikerne synes å mene at de ikke har råd til å si nei. Men fortsetter de slik, er det til slutt bare spekulantene Bergen blir attraktiv for.

Vi ser mange tegn til det allerede. Når utbyggere skjønner at de kan tøye reglene, få dispensasjoner, overkjøre kommunedelplaner og eksisterende bomiljøer, takker de ikke med å tilby stedstilpasset arkitektur av høy kvalitet. Tvert imot. Byens identitet langs sjøsiden er endret med sterile masseproduksjon-prosjekter som Sandviken Brygge og Nøstet Panorama, mens de historiske bomiljøene bakom bokstavelig talt er lagt i skyggen. De blir mindre attraktive for barnefamiliene og de langsiktige beboerne, de historiske bomiljøenes viktigste vaktmestre. Når byrådet snakket om å ta vare på byens særpreg, er de i ferd med å jage ut de som har gjort den jobben i hundrevis av år.

I 2001 vedtok bystyret kommunedelplan sentrum. Mange velforeninger brukte mye tid på å gi innspill, og det ble en bra plan. Mye av det som står i Bergen 2030 står også i kommunedelplanen, men med den forskjell at kommunedelplanen er mye mer konkret og ambisiøs. Et godt råd er å ta frem den planen og begynne å følge den.

I § 10 i kommunedelplanen heter det at familieboliger skal prioriteres. I innledningen til planen står det: «Maks 20 prosent av bygningene kan omgjøres til hybler i boligområdene og maks 30 prosent i blandede sentrumsområder.» Dette er i liten grad fulgt opp. Politikerne sier de ikke har hatt virkemidler mot hyblifiseringen, men departementet har laget retningslinjer de kan bruke, om de vil.

I § 2.2 i kommunedelplanen står det «Tillatelse til igangsettelse av riving skal ikke gis før rammetillatelse for nytt tiltak foreligger.» Hadde man fulgt det i Jonsvollskvartalet, ville ikke kvartalet ligget som et åpent sår i så mange år. Hadde man fulgt det i Neumannskvartalet, ville ikke Carte Blanche og Teatergarasjen vært husløse i årevis. Det var mange rimelige hybler og kontorer i disse kvartalene, til glede for unge og kreative mennesker. Ikke gjør den tabben igjen. Da slipper dere også flere Ekserserhus-saker.

I § 2.2. står det «Parkering på rivings— eller branntomter tillates ikke.» I kronikken om Tilfeldighetens by skriver far og sønn Høyersten at folk kan google Vaskereleven 13. Tenk alternativ bruk av denne tomten, for eksempel at Bærekraftige liv fikk tomten til eieren var klar til å bygge noe. Det ville vært et viktig statement fra byens side.

Grønne lunger og lekeplasser er mangelvare i Bergen sentrum. De bør vernes om, ikke bygges ned. Derfor bør byrådet starte veien mot Bergen 2030 med å trekke planforslaget om å gjøre den midlertidige barnehagen i Nygårdsparken permanent. Og de bør trekke forslagene om å redusere kravene til barns uteareal.

Når byrådet snakket om å ta vare på byens særpreg, er de i ferd med å jage ut de som har gjort den jobben i hundrevis av år.

Et hovedgrep i byrådets plan er fortetting og befolkningsvekst i området fra Sandviken til Kristiansborg. Dette er et område som rammes mest av den dårlige byluften. Giftluften var en hovedutfordring i forrige kommuneplan i 1996. Siden har deprimerende lite skjedd.

Havnen er en vesentlig kilde til luftforurensningen. Politikerne kan pålegge havnen å innføre miljødifferensierte avgifter, slik de fleste andre storbyene i Norge har. Det at havnen har mottaksplikt betyr ikke at alle supplyskip og cruiseskip må få plass i Vågen eller Dokken. Bergen havneområde omfatter mange kommuner. Skip kan sendes andre steder skip på kalde dager med dårlig luft.

Godshavnen er annen hovedutfordring for byluften. Det virker bakvendt å foreslå dieselavgift og lavutslippssoner i sentrum uten å først fjerne landsdelens største trailerterminal, som ligger på Dokken, midt i sentrum. Godshagen og trailerterminalen må ut av sentrum. Frigjøring av disse arealene løser mange av bysentrums utfordringer, for eksempel mangelen på studenthybler. En flytting vil gi en umiddelbar positiv effekt på byluften og i seg selv bidra til å gjøre det mer attraktivt for folk å bo i hele sentrum. Man kan hvert fall begynne med å flytte Bring-terminalen i stedet for å utvide den. Og man bør gjøre strakstiltak for å redusere forurensning og støy fra havnen.

Bergen er fattig, men det betyr ikke at man trenger å være dum. Bergen kommune må lære seg bedre samspill med frivillig sektor. Ta Nygårdsparken som eksempel. Parken ble stengt i 2014 etter stort folkelig engasjement. I hele 2015 vil øvre del være avstengt og utilgjengelig for alle. Gang på gang har velforeninger og andre spilt inn forslag og dugnadsvilje, og blitt møtt med den berømmelige kommunale veggen av velvilje og handlingslammelse. Når de på toppen lider av beslutningsvegring, smitter det nedover.

Her er 10 tiltak mot mer brakkesyke:

1. Følg kommunedelplan sentrum.

2. Vern om grønne lunger og lekeplasser.

3. Bruk de tiltak mot hyblifisering som fins.

4. Frigjør areal i randsonen av sentrum til studenthybler, nå!

5. Innfør miljødifferensierte havneavgifter.

6. Flytt supplybåtene ut av sentrum på dager med dårlig luft.

7. Start arbeidet med å flytte Bring-terminalen ut av sentrum.

8. Lag mål om å få godshagen ut av sentrum før 2030. 9. Lag flere friluftsbad i sentrum, som Sydnes sjøbad.

10. Bruk engasjerte beboere som dugnadsressurs.

Pasienten trenger ikke hvile, men frisk luft.

KRONIKKFORFATTERE: Nygård vel ved Steinar Bjørseth, Nygårdshøyden vel ved Birgitte Hestad, Møhlenpris vel ved Ole Ragnar Pedersen, Sydnes og Nøstet vel ved Tormod Carlsen, Nygårdsparkens Venner ved Evy Singstad, Nøstet Verftet og Klosteret vel ved Gisle Andersen, Stølestrøkenes vel Frode Sjursen, Hødden vel ved Roy Strøm, Lille Øvregaten vel ved Nikolina Søgnen, Kroken vel ved Trinelise Toska.