Ikke unik

Trusselen fra religiøse ekstremister er reell, og vil nok være det i uoverskuelig fremtid.

Publisert Publisert

I SORG: Jennifer Holst (tredje fra venstre) og Emelie Alm la ned blomster under den spontant oppståtte minnelunden i Trollhättan torsdag kveld. De to venninnene kjente den drepte lærerassistenten. Foto: Tor Høvik

  • Førsteamanuensis Ved Institutt For Sammenliknende Politikk (uib)
  • Elisabeth Ivarsflaten
  • Gjesteforsker Ved Institutt For Sammenliknende Politikk (uib)
  • Phd-stipendiat Ved European University Institute I Firenze
  • Lars Erik Berntzen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Svensk politi konkluderte innen et døgn at de sjokkerende drapene på skolen Kronan i Trollhättan varrasistisk motivert. Konklusjonen hviler på digitale og fysiske funn i leiligheten til gjerningsmannen, samt beskrivelser av selve handlingen. Svenske medier rapporterer at gjerningsmannen angrep mørkhudede, men ikke lyshudede elever. Øvrig bevismateriale viser at gjerningsmannen var opptatt av og støttet høyreekstreme ideer. Denne hendelsen i Sverige er dessverre ikke unik i skandinavisk sammenheng.

Angrepet klassifiseres som hatkriminalitet av svenske myndigheter. Dette er en sekkebetegnelse som rommer ulike former for lovbrudd, fra trakassering til vold, rettet mot personer på grunn av deres religion, etnisitet, kjønnsidentitet, funksjonsevne m.v. Norsk politi registrerte 223 tilfeller av hatkriminalitet i 2014. Det reelle tallet er sannsynligvis høyere. Likestillings— og diskrimineringsombudet har nylig etterlyst mer kunnskap om forekomst av, årsaker til og bekjempelse av hatkriminalitet i Norge.

I realiteten er det en glidende overgang mellom hatkriminalitet, politisk terror og skolemassakrer. Dette er spesielt synlig i skoledrapene i Trollhättan. I likhet med skolemassakrer, ser vi at den svenske gjerningsmannen valgte å angripe elever og ansatte ved en skole i nærmiljøet. Til forskjell fra dem, hadde den 21-årige morderen ifølge svensk politi ikke noen direkte kobling til skolen han angrep.

Les også:

Les også

Disse fire søsknene var alle på skolen da drapsmannen slo til

I likhet med politisk motivert terror, som den vi opplevde i Norge 22. juli 2011, ser det ut til at politisk ideologi var en viktig årsak til valg av mål i de svenske skoledrapene. I det norske tilfellet rettet angrepet seg mot regjeringen, Arbeiderpartiet og AUF. Gjerningsmannen i Sverige angrep mørkhudede elever ved en skole i Trollhättans mest innvandrerrike bydel. Det ideologiske tankegodset som ble brukt til å velge disse målene og rettferdiggjøre volden ser i begge tilfeller ut til å ha kommet fra transnasjonale høyreekstreme nettverk på internett.

Disse miljøene ser på innvandring, og i økende grad muslimer, som en eksistensiell trussel mot samfunnet. De forestiller seg gjerne at vår sivilisasjon står på kanten av et stup og at flere innvandrere vil føre samfunnet utfor dette stupet. Ifølge dette høyreekstreme forestillingsuniverset, er det derfor nødvendig å gripe inn mot innvandring for å redde vår sivilisasjon fra å gå under.

Ordinære politikere, og spesielt politikere på venstresiden, er ifølge dette høyreekstreme tankesettet en del av problemet. I de mer moderate fremstillingene hevdes det at ordinære politikere ikke forstår trusselen eller at de er ute av stand til å håndtere den. Ifølge de mest ekstreme konspirasjonsteoriene er ordinære politikere en indre fiende som aktivt bidrar til økt innvandring fordi de ønsker å ødelegge samfunnet.

Så kort tid etter hendelsene i Sverige er det umulig å si noe helt sikkert og detaljert om gjerningsmannens høyreekstreme overbevisning. Fra andre lignende hendelser i grenselandet mellom politisk terror og hatkriminalitet ser vi et mønster hvor gjerningsmennene gir tydeligere ideologiske begrunnelser for handlingene sine dess eldre de blir. Det ser ut til at de gjennomgår en slags idémessig reise fra et generelt hat mot samfunnet til stadig klarere ideologiske begrunnelser.

Les også:

Les også

- Min lillesøster så at læreren ble stukket

Idéuniverset vi finner blant svenske høyreekstreme grupper på internett kan beskrives som en sammensmeltning av klassisk høyreekstremisme (besettelse med Nazi-Tyskland og rasistiske forestillinger om den ariske rases overlegenhet) og de nyere anti-islamske bevegelsene. Her skiller Sverige seg fra mange land i Vest-Europa, hvor den «gamle» formen for høyreekstremisme er langt mindre utbredt. En viktig grunn til at klassisk høyreekstremisme i dag står sterkere i Sverige enn i Norge er trolig arven fra andre verdenskrig. Nazismen ble knust som bevegelse i Norge i krigsoppgjøret. Noe lignende skjedde ikke i Sverige.

Den gamle formen for høyreekstremisme er generelt sett mer voldsforherligende enn den nyere anti-islamske varianten. Det er derimot ikke noe enkelt forhold mellom voldsforherligende ideologi og voldelige handlinger, men det kan se ut til at sterkt apokalyptiske virkelighetsoppfatninger – undergangsforestillinger – bidrar til å legitimere vold. Videre tror forskere i dag at det konkrete innholdet i tankegodset er avgjørende for hvem volden rettes mot.

I den korte tiden siden skoledrapene i Sverige, har vi gått gjennom en del av de digitale sporene som den svenske gjerningsmannen la igjen på YouTube under navnet HipHopDestroyer666. De 1,700 videoene han likte vitner om en ung mann som deler en fascinasjon for mye som er gjengs i hans aldersgruppe – metalmusikk, strategispill og tegnefilmserien ”South Park”. Han ser ut til å ha vært opptatt av filmsnutter med anti-feministiske og antireligiøse budskap. Flere av videoene knyttet til hans profil dreier seg om Nazi-Tyskland og Hitler.

Blant våre naboland er det spesielt Finland som har vært utsatt for skoledrap og massakrer. I Norge hadde terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 flere likhetstrekk med skolemassakrer. Breivik ligner, slik også andre soloterrorister gjør, på gjerningsmennene bak skolemassakrer. De har ofte psykiske problemer og preges av en grunnleggende narsissisme. På nett vikles ulike hatideologier sammen med hyllest av massemord, der de som dreper flest får størst berømmelse. Det eksisterer en underskog av skolemassakre— og massemorderfans på internett.

Skoledrapene i Sverige ser ut til å føye seg inn i denne rekken av vold i skjæringspunktet mellom hatkriminalitet, skolemassakrer og rendyrket terrorisme. Enkle ”terroristprofiler” ser ikke ut til å forklare slik vold. Vi står oftest ikke overfor enten en politisk motivert terrorist eller en psykisk ustabil person. Oftere er det blanding av begge deler og vi ser at politisk vold og andre former for voldelig kriminalitet glir inn i hverandre.

De tragiske skoledrapene i Sverige viser, slik 22. juli gjorde i Norge, at vi lever i en tid med et sammensatt trusselbilde. Trusselen fra religiøse ekstremister er reell, og vil nok være det i uoverskuelig fremtid. Men det samme gjelder trusselen fra høyreekstreme. I første rekke kommer den høyreekstreme voldstrusselen i dag fra personer som inngår i ulike transnasjonale online-nettverk, og ikke fra tradisjonelle organisasjoner som møtes fysisk. De utgjør en ny type utfordring for samfunnet vårt som vi ikke har mye erfaring med å håndtere.

Lars Erik Berntzen er PhD-stipendiat ved European University Institute i Firenze og gjesteforsker ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB. Elisabeth Ivarsflaten er førsteamanuensis ved institutt for sammenliknende politikk, UiB. Berntzen skriver doktorgradsavhandling om høyreekstreme nettaktivister og Ivarsflaten forsker på høyreekstremisme og fremmedfiendtlighet.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Nye smittede i Vestland: Se tallene for din kommune

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Vil ikke forlenge avtaler om privat koronatesting

  2. TV 2s kraftige prishopp skaper reaksjoner: – Flere sier de vil si opp abonnementet

  3. Retten om kjøringen: – Kunne fått et katastrofalt resultat

  4. Går av som leder av Bergen tingrett

  5. Koronadødsfall i Bergen, smitte på sykehjem og over 90 Helse Bergen-ansatte i karantene

  6. Bertheussen ble grillet om printer og så datteren vitne fra London