De palestinske flyktningene var i leirer i Midtøsten, de vietnamesiske båtflyktningene var i Sør-Kinahavet og turistene i Middelhavet. Slik er det ikke lenger. Nå er flyktninger fra Syria blitt båtflyktninger i Middelhavet.

På den greske øyen Kos får turistene nå selskap av afrikanske migranter til frokost på terrassen. Daglig ankommer tusenvis Lampedusa, Malta og Sicilia. På strendene langs Middelhavet flyter det ikke bare i land søppel og plastposer, men døde barn og voksne.

Flyktninger og migranter er ikke lenger et annet sted, de er blant oss. De er ikke lenger en lidende menneskemasse avbildet på uskarpe svart-hvitt bilder i gamle aviser. De nye båtflyktningene kommer mot oss i overfylte båter på det asurblå Middelhavet i full HD: på TV, mobil og nettbrett.

Les også:

Bare en av fire syriske flyktninger bor i leirer. De nye flyktningene slår seg ikke ned i leirer, de forlater eller passerer dem. De vil videre, mot Europa og vi kan for første gang følge dem i «real-time». De er flyktninger 2.0. Palestinere opplever sin tredje flyktningkrise. Den første var i 1948, den andre i 1967. Nå rammes de igjen. Mahmoud er palestinsk flyktning og oppvokst i Yarmouk, den store flyktningleiren i Damaskus som Assad-regimet sultet ut til å bli det verste stedet i Syria. Når jeg intervjuer ham i Tyr (Sør-Libanon), er Mahmoud uten gyldig oppholdstillatelse, uten jobb og uten inntekt. Han og familien på fire overlever på penger fra UNRWA, FN-organisasjonen for palestinske flyktninger.

Han tar opp mobiltelefonen og viser meg bildet av sin bror. De ligner hverandre; storvokst, kraftige armer, bredt smil. Drept av snikskyttere under gateprotester mot Assad-regimet. Mahmoud kysser bildet av broren mens tårene renner. Tenner en ny røyk. Det blir stille, ord blir fattige. Jeg har ikke flere spørsmål.

Les også:

Mahmoud har flere brødre, en er i Sverige, en annen er fengselet i Ukraina i et mislykket forsøk på å komme seg til Europa. Han viser meg meldingene på WhatsApp fra broren i Ukraina, og vi hører på den siste desperate talemeldingen han la inn idet han ble arrestert. Mahmouds eneste fremtidsplan å komme seg til Sverige.

FNs flyktningkonvensjon er ikke bare under press, den er i ferd med å kollapse. Den er ikke tilpasset det 21. århundre og beskytter bare «ekte flyktninger», ikke alle de som flykter fra generell vold, undertrykking og fattigdom. Disse er de nye migrantene, og de blir stadig flere. I dag er millioner på flukt.

Siden 2000 er antallet flyktninger, internt fordrevne og asylsøkere blitt femdoblet, fra 12 millioner til nesten 60 millioner. Grunnene er mange, men sammenhengen mellom krig og flukt er entydig: Jo mer vold, jo flere flyktninger og internt fordrevne. Borgerkrig (Syria), intervensjonskrig (Irak) og stater som kollapser (Jemen, Libya) har skapt nye flyktningkatastrofer. Den Islamske Staten (IS) har også ført til nye flyktningstrømmer.

Les også:

I dag møter migranter og flyktninger en mur rundt Europa. Da EUs indre grenser forsvant i Schengen-samarbeidet, måtte den ytre grensen kontrolleres og bevoktes. Slik begynte jakten på «irregulære migranter», først båtflyktninger fra Marokko til Kanariøyene, senere langs rutene over Middelhavet, spesielt fra Libya, landet som kollapset etter den arabiske våren og er blitt det største transittlandet for båttrafikken over Middelhavet. På flukt til et nytt liv, nye muligheter og aller helst til Sverige, det eneste landet som gir asyl til alle syrere på flukt.

Aviser, nyhets— og sosiale medier har sammen gjort dette til en interaktiv flyktningkrise. Nå kan du være «flyktning for en dag». Aftenposten viser i en videodokumentar hva som møter deg ditt første døgn som flyktning i Zaatarileiren, nå Jordans tredje største by. BBC tilbyr en interaktiv rundtur i leiren, mens FN i samarbeid med Samsung og andre har laget verdens første «virtual reality»-film der man kan følge 12 år gamle Sidra hjemme, på skolen og fotballbanen.

Les også:

Avisen Guardian har laget en multimediedokumentar der vi ser, hører og følger en syrisk flyktning og familiefar som drar fra Egypt, over Middelhavet og videre til Sverige. Vil man forstå flyktningkrisen, forklarer YouTube-videoen til Sveriges mediefenomen Hans Rosling hvorfor syriske flyktninger ikke kan søke visum til Europa, men er tvunget til å immigrere ulovlig og der de etterpå, helt lovlig, kan søke asyl.

Migrantene blir stadig flere og med bedre kunnskap om alternativer, ruter og priser; 30.000 kroner for å nå Middelhavet, 10.000 for turen over havet, 5.000 for å unnslippe internering i Hellas og nye 10.000 til Norge eller Sverige. Smugling er derfor ekstremt lønnsomt; en synkeferdig båt med 300 migranter kan gi smuglere en nettogevinst på nesten en halv million kroner.

Smuglerne er også blitt mer media— og markedsorienterte. Noen selger sine tjenester på Facebook og sender oppdateringer på WhatsApp til engstelige familiemedlemmer under den farefulle reisen over Middelhavet. Men langt fra alle migranter lykkes, mer enn 3500 druknet i 2014. Det er omtrent like mange som døde til sammen i årene 1990-2013, viser en ny database. Men risikoen er likevel verdt det. De har ingenting å tape.

Les også:

Slik er det nye klasseskillet: De fattigste i de dårligste og overfylte båtene, de som oftest synker eller senkes av mannskapet. Det er de ansvarlige smuglernettverkene EU vil knuse med militærmakt. Båter skal senkes og smuglere fengsles. Men smuglingen lar seg ikke enkelt stoppe, verken med militærmakt eller ved oppretting av lovlige og sikre «migrasjonskanaler». Så lenge det er stor etterspørsel etter slike tjenester, vil smuglere finne nye kunder. EU må derfor ta et større ansvar.

Irregulær migrasjon er ikke bare annonsert, kjøpt og betalt. Den er også svært risikofylt. I de lovløse ørkenområdene i Sahara og Negev blir migranter kidnappet, torturert og drept.

Dette er en ny versjon av en klassisk tragedie, slik den ble dramatisert i den arabiske filmen «De Bedratte» («The Dupes», 1972). Tre palestinske krigsflyktninger satser sparepengene sine på å nå det forjettede land, oljerike Kuwait. I stedet omkommer de innelåst i en glovarm ståltank når sjåføren på lastebilen svikter dem og senere etterlater dem livløse i ørkensanden.

Dette moralske sviket møtte oss igjen på verdens flyktningdag 20. juni: Hvorfor svikter vi migrantene som drukner i Middelhavet når vi burde reddet og beskyttet dem?