Gir svar på livets store spørsmål

Verken fisk eller planter kan leve i sodasjøene i Etiopia. Men en grøde av mikroorganismer trives der, blant annet bakterier som kan bryte ned giftige molekyler. Sjøene kan også gi nye svar på hvordan livet oppsto på jorda.

  • Uib
  • Institutt For Biologi
  • Grete Alice H. Lindtjørn
  • Stipendiat
  • Katrine Lekang
  • Professor
  • Lise Øvreås
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ti år gammel

I de etiopiske sodasjøene er pH-verdiene så høye at det utfordrer vår kunnskap om betingelsene for liv på jorden. I disse sjøene er det aller meste av det vi forbinder med vanlig liv fraværende. Men her, hvor «ingen skulle tru at nokon kunne bu», florerer det med mikrobielt liv. Det viser seg nemlig at helt spesielle mikroorganismer trives meget godt i disse ekstreme omgivelsene. Forskere mener i dag at livet i disse sjøene kan gi oss svaret på hvordan livet oppsto på jorden, og om det finnes liv på andre planeter.

Nå er Etiopia i ferd med å ødelegge denne eventyrlige kilden til kunnskap om livets store spørsmål. Som et av verdens fattigste land, men med verdens femte raskest voksende økonomi, sier det seg selv at Etiopia er interessert i rask vekst og rask velstand.

Forurensning truer

Langsiktig forskning som kan skape økonomisk vekst på sikt nedprioriteres, og forurensende industri som truer livet i sodasjøene øker. En stor del av organismene i sjøene er uoppdagede arter med egenskaper som er helt essensielle for at mer avanserte livsformer skal overleve.

Evner vi å ta vare på dem, før det er for sent? Norge har som det første land i verden satt i gang et forskningsprosjekt som skal studere det biologiske mangfoldet i disse spennende innsjøene.

Utvikler etiopisk forskning

Siden 2007 har vi forsket på organismer som lever i disse miljøene. Forskere fra Etiopia, Sør-Afrika og Norge har samarbeidet, og viktige egenskaper (arvemateriale og enzymer) hos mikroorganismer er blitt undersøkt. Prosjektet er finansiert av NUFU, som støtter forskningssamarbeid mellom forskere i Norge og utviklingsland, med den hensikt å etablere bærekraftige forskningsmiljøer og stimulere til utdanning av nye forskere i utviklingslandene.

Det vil si at i tillegg til at det genereres viktig kunnskap, utdannes det en ny generasjon forskere i Etiopia som skal kunne drive forskningen videre når NUFU-prosjektet er over. Alle reisene til og fra Etiopia og møter med mennesker som bor rundt sodasjøene, og har sitt livsgrunnlag der, har gjort sterkt inntrykk på oss.

Fine å koke egg i

Parallelt med at vi samler inn prøver til våre vitenskapelige analyser, tilbereder lokalbefolkningen middagen i de varme kildene som spyr ut kokende vann med temperaturer over 100°C. Disse kildene fungerer dermed som et praktisk kjøkken for bl.a. å koke maiskolber og egg. Litt lenger borte, hvor vannet har kjølt seg, står buskapen og drikker, mens noen av de unge barna benytter anledningen til å ta seg en dukkert i vannet som holder en pH mellom 10 og 11. Dette er med andre ord et økosystem som vi mennesker ser på som ekstremt, mens de mikroorganismene som har dette som sitt naturlige levested, har måttet utvikle helt spesielle tilpasningsformer med et batteri av ulike proteiner og enzymer. Disse mekanismene er svært viktige for selve organismene, men de kan også ha et stort bioteknologisk potensial.

Blant annet kan mikroorganismer fra miljøer med høy pH benyttes i produksjon av vaskemidler og til å fremstille nye antibiotika og krefthemmende medisiner i farmasøytisk industri. Videre har det vist seg at mikroorganismer isolert fra tilsvarende miljø også kan brukes til å produsere elektrisitet i biologiske brenselsceller. Her brukes de som katalysatorer for å omdanne organisk materiale til elektrisitet.

Sjøene gir oss nye svar

En bedre kunnskap om disse ekstreme mikroorganismene er også spesielt viktig da den kan gi innsikt i både utviklingen av tidlig liv på jorda og i mulighetene for liv på andre planeter i vårt solsystem. I vinter har en gruppe forskere fra USA dyrket fram en bakterie der fosfor er erstattet med arsen som byggestein i livets viktigste molekyl, DNA. Denne bakterien er isolert fra en ørkensjø (Mono Lake) i California (USA) som har store likhetstrekk med sjøene i Etiopia.

De konkluderer med at liv både på jorda og andre planeter kan være satt sammen av andre stoffer enn det vi hittil har antatt å være essensielt for alt liv. Naturmangfoldet og all denne potensielle kunnskapen som ligger i de etiopiske sodasjøene gjør dem derfor ikke bare verdifulle for menneskene som lever rundt dem. Det gjør dem også til en del av både de nasjonale (etiopiske) og globale naturmangfoldsressursene vi bør ta vare på.

Vi finner nye bakterier

Foreløpige resultater fra forskningen vår viser at både det biologiske mangfoldet og potensialet for å identifisere nye, ukjente arter er stort, og at mange av organismene har egenskaper som gjør dem svært interessante innen bioteknologi. I sjøene er det bl.a. påvist metanproduserende mikroorganismer, og mikroorganismer som fanger opp CO2 (primærprodusenter). Disse er svært viktige bidragsytere i karbon kretsløpet og ikke minst viktige produsenter og konsumenter av drivhusgasser som i neste omgang påvirker klimaet rundt om på kloden.

I våre studier har vi også funnet bakterier som er svært like de funnet i sodasjøer i USA, og som dermed kan være med å støtte teorien om at liv på andre planeter, og på jorda er satt sammen av andre stoffer enn det en frem til nå har trodd er essensielt for alt liv.

Kan rense avfallsvann

Vi har også funnet flere bakterier som er i stand til å bryte ned avanserte giftige molekyler ved høy pH, og denne egenskapen kan dermed effektivt utnyttes til å rense industrielt avfallsvann som kan være skadelig for miljøet og forårsake store helseproblemer. Avfallsvann fra industrien er et økende problem i Etiopia, og det slippes ofte ut i elver som leder til flere av sodasjøene, uten at vannet blir renset.

Våre funn viser at mikroorganismer fra sjøene dermed kan bidra til å løse enkelte av hovedutfordringene Etiopia står overfor, som miljøproblemene den stadig mer omfattende industrien skaper, helseproblemer i befolkningen og bosettingsspørsmålene, som blir vanskeligere når sodasjøene blir forurenset og befolkningen dermed mister livsgrunnlaget sitt. Deltakelse i — og satsing på bioteknologien kan også sette Etiopia i stand til å påvirke og styre denne utviklingen.

Bioteknologi skaper vekst

Mikroorganismene viser ofte et stort potensial innen bioteknologi og vil følgelig generere inntekter. De er helt sentrale, men ofte ukjente aktører i biogeokjemiske sykluser i alle økosystemer. Likevel ignoreres vern av dem og områdene de lever i. Uten mikroorganismene vil alt annet liv på jorda forsvinne.

Og for at noe av det uutnyttede potensialet i sodasjøene i det hele tatt skal kunne realiseres, må sjøene og livet i dem vernes før det er for sent. Kompetansebyggingen og forskningen må fortsette - det vil gi en bærekraftig utvikling, hvor veksten ikke ødelegger naturmangfoldet. Og fremtidige generasjoner, både i Etiopia og Norge, får muligheten til å benytte seg av viktige og verdifulle naturressurser, som en dag kan gi oss svar på livets store spørsmål.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Advokatfirma har fått over 30 klienter. – Flere av historiene er hjerteskjærende.

– Dette er ikke et Bergen fengsel-problem lenger, men et nasjonalt problem, sier advokat. Nå varsler hun sak mot staten.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – Mange er urolige. Nabolaget er preget.

  2. Over 200 barnehage­barn i karantene

  3. Koronababyer er ikke helt som andre babyer

  4. Fant gjenstander i sjøen: – Må undersøke dette nærmere

  5. 39 nye smittede i Bergen. Tre nye skole­trinn i karantene.

  6. «Flau». «Tamt». «Møtte ikke opp».