Møte med «Styggen på ryggen»

Overdreven og ensidig selvkritikk kan utløse og opprettholde psykiske lidelser, men det finnes hjelp når kritikeren hemmer livet.

Publisert Publisert

NÅDELØS: Det er tungt å gå gjennom hverdagen med en nådeløs indre kritiker, skriver kronikkforfatterne. ILLUSTRASJONSFOTO: FRANK MAY

  • Jon Vøllestad
  • Elisabeth Schanche

«

**Styggen på ryggen»** er blitt en kjempehit, og har for alvor plassert rapperen OnklP i det nasjonale rampelyset. OnklP er en av våre store gatepoeter, en Joachim Nielsen for det 21. århundre. På samme måte som Jokke er han en mester i å skildre nedturen, eller baksiden av livsnytelsen som rock og rap ofte forherliger. Samtidig er det noe mer med denne låten, noe som gjør at den har appellert til så mange - fra fjortiser i Finnmark til Fabian Stang. OnklP tegner et bilde av menneskesinnet som mange kjenner seg igjen i.

Se for deg følgende scenario: Du har akkurat kommet hjem fra butikken, har satt varene inn i kjøleskapet, og ser frem til å lande for helgen med deg selv eller med familien. Så slår det deg: Du har glemt å kjøpe en avgjørende ingrediens til middagen dere har planlagt i kveld. Ut kommer dine favorittgloser på rekke og rad, før du avslutter med kronen på verket: «Udugelige idiot!» — eller noe tilsvarende.

Vi snakker til oss selv. Vi gjør oss selv til gjenstand for vurdering. Å ha indre standarder og krav til seg selv er viktig og nyttig. Det hjelper oss å sette mål og å finne ut hvordan vi ligger an når det gjelder å nå dem. Det er fundamentet for både moral og samvittighet. Å kjefte litt på seg selv innimellom er noe de fleste gjør, og trenger ikke å være et problem. Men blikket på oss selv kan også bli for strengt, og tabbekvoten for liten.

Nå har det ikke vært OnklP sin hensikt å starte en debatt om psykisk lidelse. Vi mener ikke her å si noe om privatpersonen OnklP. Han har vi aldri møtt og har ingen forutsetninger for å mene noe om. Derimot er fenomenet han skildrer så presist i «Styggen på ryggen» noe vi kjenner altfor godt igjen fra behandlingshverdagen.

Les også

Sjukt flink

Forskning viser at overdreven og ensidig selvkritikk kan utløse og opprettholde psykiske lidelser. I psykologien har en derfor lenge vært opptatt av å forstå hvordan slik selvkritikk oppstår, og hvordan en kan hjelpe folk å håndtere «Styggen på ryggen». Forskning på utvikling og tilknytning viser at sinnet vårt i stor grad er formet av erfaringene våre med andre. Dersom vi har kjent oss trygge fordi vi er blitt møtt med omsorg og innlevelse, vil det være lettere for oss å behandle oss selv med vennlighet. Med tidlige negative erfaringer — fra omsorgsgivere, jevnaldrende eller andre - får «Styggen på ryggen» styrke og makt.

En annen kilde til selvkritikk og følelsen av utilstrekkelighet finner vi i kulturen som omgir oss. Er jeg god nok, smart nok, pen nok, flink nok? Opplevd avstand mellom den du er og den du føler du bør være bidrar til lidelse

Hvordan kan vi så få fri fra Styggen? Hva kan vi gjøre med negative tanker som forteller oss at vi er udugelige eller ikke kommer noen vei her i livet? Dagens psykologiske behandling har ulike forslag til løsninger.

Freud, den moderne psykoterapiens opphavsmann, hadde sitt å si om selvkritikk. Hans versjon av Styggen er overjeget - en dømmende instans i personligheten som oppstår ved at foreldrenes og samfunnets krav blir internalisert gjennom oppdragelsen. I beste forstand gir overjeget oss idealene og samvittigheten vår, men i verste fall kan det bli en handlingslammede indre sabotør som vekker skyld, skam og angst. Deler av Freuds teori er blitt rettmessig kritisert, men sentrale elementer fra hans den gang nyskapende terapi preger fremdeles mange av dagens behandlingsformer.

Ett slikt sentralt element er at spor fra fortiden må utforskes og bearbeides i en trygg relasjon for at de skal miste sin forstyrrende kraft. En god terapi kan gi nye og reparerende relasjonserfaringer, som får en skakkjørt utvikling på sporet igjen. Opplevelser av forståelse, bekreftelse og passende utfordring kan bidra til å myke opp Styggen, og supplere ham med mer støttende indre perspektiver. Lenge hadde vi ikke så mye forskning på slik behandling, men moderne relasjons- og emosjonsfokusert terapi har nå opparbeidet seg solid empirisk støtte.

En annen metode er å stille direkte spørsmål ved det Styggen forteller. Kognitiv atferdsterapi er et samarbeidsprosjekt mellom terapeut og klient. Målet er å undersøke sannhetsgehalten i negative, katastrofepregede og selvkritiske tanker. Er det riktig som Styggen sier at ingen må se deg når du er nedfor? Er du langt fra den du skulle være? Er det virkelig tilfelle at livet ditt går skeis? Hva er bevismaterialet for og mot? På denne måten kan ensidig negative oppfatninger nyanseres, og følelsene vil deretter forandre seg.

Kognitiv atferdsterapi er også opptatt av at tanker må testes ut - hva vil skje om du gjør det du er redd for? Kan vi sette opp et eksperiment for å sjekke om det Styggen sier stemmer - for eksempel at andre kommer til å sende deg kritiske blikk hvis du går utenfor døren, eller at de kjeder seg når de snakker med deg?

Forskningen viser at både det å stille spørsmål ved negative tanker og å utfordre dem gjennom slike atferdseksperimenter er svært virksom behandling for mange. Det er altså mulig å komme Styggen til livs både gjennom reparerende relasjonserfaringer og direkte utfordring av innholdet i det han sier.

Det er mulig å trene på å møte Styggen med vennlig og aksepterende oppmerksomhet

Til slutt vil vi nevne en tredje metode. Det er mulig å trene på å møte Styggen med vennlig og aksepterende oppmerksomhet. Dette er kjernen i det som kalles «mindfulness». Ved å bare legge merke til og holde en vennlig oppmerksomhet på Styggen, vil kraften i det han sier kunne avta. Målet er altså ikke så mye å forandre på innholdet i de selvkritiske tankene. I stedet forsøker en å forholde seg til dem som forbigående hendelser i sinnet, fremfor sannheten om seg selv. Med andre ord øver en på å ta Styggen litt mindre på alvor. Forskning viser at det å prøve å skyve bort vonde tanker eller følelser ikke er til hjelp, uansett hvor hardt man prøver. Videoen til «Styggen på ryggen» illustrerer dette - prøver du å slåss, ender du med å få juling. Å gi det vanskelige plass, og la det komme og gå, har derimot vist seg å lindre ubehag og redusere symptomer. På slutten av videoen ser det ut til at OnklP og Styggen er blitt venner, om enn bare for en stakket stund. I et mindfulness-perspektiv er dette veien å gå.

Det er tungt å gå gjennom hverdagen med en nådeløs indre kritiker. OnklP har bidratt til å gi dette utbredte fenomenet et virkningsfullt og levende uttrykk. Nå er det selvsagt ikke slik at all selvkritikk er skadelig, men blir den for sterk kan det føre til vansker. Dette ser vi ofte i møte med våre klienter. Budskapet vårt er at det finnes effektiv hjelp når Styggen stadig spenner ben og hemmer livet.

Publisert