Et liv uten språk

Vi vet det har store konsekvenser at et barn ikke utvikler språk. Nattland skole skal gi den støtte som skal til for at de hørselshemmede barna skal utvikle sitt språk optimalt.

Publisert Publisert

Tegnspråk er et fullverdig språk, og ethvert barn skal få støtten som skal til for å utvikle språket optimalt. Foto: KNUT ERIK KNUDSEN

  • Ole Henry Halleraker
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Den siste tiden har det vært en diskusjon om kommunens inkludering av elever med hørselshemming som i dag går på Hunstad skole. For at denne overgangen skal bli god, arbeider Nattland skole med å heve sin kompetanse og forstå hva det vil si å ha en hørselshemming.

Å være hørselshemmet eller døv innebærer langt mer enn en språkvansker, da mennesket orienterer seg gjennom samlingen av sine sanser. Sansetap er dramatisk og griper inn i alle livets områder.

Hørselshemming betyr ikke at det blir stille. De fleste har resthørsel. Dette kan være til hjelp, men kan også være plagsom støy. Skaden kan være medfødt eller oppstå gjennom sykdom eller ulykker. Hos enkelte forsvinner hørselen gradvis, mens andre mister den over natten.

Kan ikke identifisere stemmer

Lyd er orientering. Ord farges med tonefall og lydstyrke. Vinden rasler i løvet. Vann drypper, renner og klukker. Det lekende barnet blir stille, og vi sjekker at alt er i orden. Lyd er informasjon. Brannalarmer, meldinger, stoppested for buss og bane. Lyd er identifisering. Stemmene våre er unike, men alvorlig hørselshemmede kan ikke identifisere etter stemmen.

Les også

Dette er vi døve er så altfor godt kjent med

På Nattland Oppveksttun, som står ferdig i januar 2016, er byggeplanene kvalitetssikret av fagpersoner innen akustikk, lys— og hørselsteknikk. Rektor har hevet disse kravene og har drevet gjennom prinsippet om at alle våre elever skal kunne fungere i en hvilken som helst del av bygget, ikke bare i utvalgte rom. Bygget har areal for større og mindre grupper. Disse har det nyeste og beste innen hørselsutstyr. Storrommene har egen spot som følger tolken.

Et fullverdig språk

Et menneske uten språk blir lukket inne i seg selv og blir sperret ute fra fellesskapet. En kjenner lett på ensomhet og utenforskap. Tegnspråk er et fullverdig språk, og må læres på lik linje med andre språk. Det har alle kjente språktrekk, med eget ordforråd, egen grammatikk og setningsbygning.

Et menneske uten språk blir lukket inne i seg selv og blir sperret ute fra fellesskapet.

Det skiller seg fra andre språk fordi en bruker hender, mimikk og kroppsspråk når en kommuniserer, og mottaker oppfatter gjennom å se. Nybegynnere kan kommunisere med hverandre på et enkelt plan. Språket blir da endimensjonalt, konkret og sakte. Derfra bygger en ut språket med ordtilfang og forståelse for språkets struktur. Gjennom øvelse øker en ordforråd og forståelse, hurtighet, presisjon og flyt. Dette er en livslang læringsprosess på alle språk.

For elever som har vedtak etter § 2- 6 i Opplæringsloven, har tegnspråk en dobbel funksjon. Det er et språk som både skal læres, utvikles og settes i historisk-kulturell sammenheng, men det er også verktøy for læring av andre fag, slik språk er for oss alle. Derfor vil begrepsinnlæring, språkpraksis og -fellesskap ha en sentral plass i undervisningen. Et begrep må brukes i minst fem sammenhenger før det blir aktivt hos eleven.

Vi skaper et språkmiljø

I halvannet år skal Nattland skole undervise i Hunstad skoles lokaler. Det blir tilsatt en stab på 18 personer med tegnspråk som skal sikre at våre 18 fulltidselever får en god skolegang også fra høsten av. Siden september 2013 har alle ansatte på Nattland ukentlig lært noen tegn fra tegnspråket for å skape et språkmiljø. Dette arbeidet fortsetter. Fra august 2014 gjør vi det samme med alle elever på Nattland - det arbeides med å definere et ordforråd for hvert trinn i 10 år.

Lærere oppmuntres til å videreutdanne seg i tegnspråk, og denne kompetansen søkes i alle utlysninger.

Les også

Misvisende om tilbudet til hørselhemmede

Hørselshemmede barn som vokser opp i et hjem med hørselshemmede foreldre får tegnspråk som morsmål, fordi de plukker opp foreldrenes språk. Hørende barn av hørselshemmede foreldre får tegnspråk som førstespråk, men de utvikler også talespråk.

Hørselshemmede barn av hørende foreldre får en særlig språklig utfordring. Barnet hører ikke foreldrenes språk, og får dermed ikke norsk som morsmål. Foreldrene må lære seg tegnspråk parallelt med barnets språkutvikling for å kunne kommunisere med sitt barn.

Inkluderes i større språkmiljø

Vi vet at det har veldige konsekvenser at et barn ikke utvikler språk, uansett årsak. Disse konsekvensene handler om identitetsdanning, kommunikasjon og sosial tilhørighet, men kan også handle om mental helse. En har ingen måte å sette ord på følelser og opplevelser, en kan ikke forme tanker og ideer, en har ikke mulighet til å uttrykke seg. Dette kan gi store emosjonelle forstyrrelser.

Det har veldige konsekvenser at et barn ikke utvikler språk

På Nattland vil hørselshemmede elever bli inkludert i et større språkmiljø fra 2016. De vil ha sin formelle tilhørighet på sitt trinn, og kan ha felles kontaktlærer med sine jevnaldrende. Det vil også blir dannet aldersblandede tegnspråkgrupper hvor elevene får videreutvikle sitt språk. Elevens behov avgjør hvor stor del av dagen de tilbringer i hvilken gruppe.

Elever som har språklige utfordringer, har behov for en visuell hverdag. Dette handler om alt fra dagtavle til bruk av ikoner, konkreter og virkelighetsnær undervisning.

Må beherske tegnspråk

Klasseledelse med tydelige forventninger, stram struktur, varmt læringsklima og mestringsorientert undervisning er viktig. Forutsigbarhet gir trygghet, og derfor skal læreplanene foreligge for et halvt år om gangen. Dette arbeidet er i gang.

Foreldrene avgjør om deres hørselshemmede barn skal få opplæring i faget tegnspråk og få sin opplæring i skolens øvrige fag på tegnspråk. Denne retten får de som resultat av vedtak etter § 2— 6 i Opplæringsloven. På Nattland vil dette bety at undervisningen skjer på tegnspråk, og ikke at en tolk skal oversette undervisningen som skjer på norsk. Dette øker også lærertettheten pr. elev. Alle som står i læringsarbeidet tett på eleven, må beherske tegnspråk.

Enten barnet har norsk talemål som språk, eller det har tegnspråk som språk, viser det som er skrevet ovenfor hvor fullstendig avgjørende det er at barnet har gode språkmodeller og dyktige lærere som kan gi opplæring, som kan forstå barnets utfordringer, som kan tilpasse, motivere og utvikle. Språket er vår sterkeste identitetsdannende faktor, og ethvert barn skal ha de muligheter og den hjelp og støtte som skal til for å utvikle sitt språk optimalt.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Ansatte døve-sjef som ikke kan tegnspråk

  2. Lovbrudd, mener døve-foreldre