Er bøker farlige?

Julegudstjenester i skolens regi har i mange år skapt diskusjoner, som regel på grunn av at ikke-kristne foreldre ser disse som problematiske og ekskluderende i forhold til egne barn.

Publisert Publisert

JESU FØDSEL: Fødselen er omtalt både i Bibelen og Koranen, men ikke alle likte at sogneprest Klara Vogl på Ellingsrud i Oslo ville at noen skolebarn skulle lese et lite utdrag fra Koranen som omhandler Jesu fødsel. Bildet viser et relieff fra 1400-tallet.

  • Uib
  • Stipendiat I Religionsvitenskap
  • Mona Helen Farstad
  • Post.doc. I Religionsvitenskap
  • Gina Dahl
iconDenne artikkelen er over ni år gammel

I år fikk denne problematikken en ny vri som reiser flere interessante problemstillinger. Sogneprest Klara Vogl på Ellingsrud i Oslo skapte sterke reaksjoner da hun ville at noen skolebarn skulle lese et lite utdrag fra Koranen som omhandler Jesu fødsel. Teksten det dreide seg om er fra kapittel 19 i Koranen, som har tittelen Maryam (Maria). Denne inneholder det som ifølge presten er en «veldig vakker fødselsfortelling».

Foreldrene raste over at de ikke var blitt spurt på forhånd, og mente at barna deres ble satt til å forkynne islam dersom de skulle lese fra Koranen. Enkelte foreldre fortalte at de ville melde seg og sine barn ut at kirken som en reaksjon på dette, fordi de med dette hadde mistet all tillit til kirken. Siv Jensen kom selvsagt fort på banen: «Man forventer at kirken er et hyggelig sted å sende sine barn, da skal man ikke risikere å oppleve denne typen ting. Det handler om å fremstå så tolerant at det blir misforstått og dumt», sier hun i et intervju som er gjengitt på NRKs nettsider (16.12).

Gjenfortelling akseptabelt

Mandag (20.12) var biskop Ole Christian Kvarme på banen med en kort kommentar in NRKs nyhetssending. Ifølge ham var det greit å gjenfortelle historier fra Koranen i den hensikt å belyse Jesu fødsel. Men lesing fra den hellige skrift derimot skulle forbeholdes Bibelen. Selve lesingen ble altså tillagt en sentral religiøs funksjon; gjenfortelling av et innhold var derimot akseptabelt. Det hele endte også med at presten selv flettet den koranske historien om Maria og Jesu fødsel inn i sin preken.

Men debatten stoppet ikke der. Mange har ønsket å diskutere problematikken videre, blant annet på nettstedet www.verdidebatt.no. Her, som ellers, er kommentarene sprikende, og gir alt fra støtte til kritikk av biskopen. Vi kan si at kommentarene har sentrert seg rundt tre poler, den første av en mer «modernistisk» art. Hva går så disse denne typen kommentarer ut på? Kort sagt dreier disse uttalelsene seg om det soknepresten i Ellingsrud kirke selv viste til, nemlig at muslimer og kristne deler en felles kulturarv, og at det bare er fint å vise dette frem for de barna som tilhører det kristne fellesskap.

Gjensidig forståelse

Når det gjelder forholdet mellom islam og kristendommen, så finnes det flere mulige plasser for en meningsfull samtale og en gjensidig forståelse. Fortellingene om Maria og Jesu fødsel er nettopp et slikt potensielt møtested. Den katolske kirke har lenge vært oppmerksom på den høye status Maria har innenfor islam, og refererte til og med til dette i et av de dekretene som ble utstedt i forbindelse med det andre Vatikankonsilet på 60-tallet. Ettersom innholdet i den koranske fortellingen reflekterer en kristen folkereligiøsitet, har den naturligvis visse fellestrekk med den kristne lære: Hovedtrekkene i den koranske fortellingen går ut på at Jesus var født av jomfru Maria, og at han sto i en helt spesielt særstilling. Samtidig er det nettopp her islam og kristendommen skiller lag: Innenfor kristendommen er Jesus Guds sønn, og en del av den treenige Gud, mens han innenfor islam kun er et menneske som står i en spesiell posisjon i forhold til Gud. Frelsen innenfor islam er altså ikke oppnåelig ved Jesu død på korset for våre synder— selve kjernen i den kristne tro.

Symbol på Kirkens stilling

At en sokneprest vil tillate lesning av Koranen i kirken er et symbol på kirkens stilling i det moderne Norge: Koranens fremstilling av jomfrufødselen er ikke radikalt annerledes enn den kristne. Det står ingenting i selve fødselsfortellingen fra Koranen at Jesus ikke er Guds sønn, dette bli derimot sterkt understreket i en umiddelbart påfølgende polemisk sekvens. Forslaget om å bruke en fortelling fra Koranen i Ellingsrud kirke kan derfor ses på som et virkemiddel for å få frem fellestrekk mellom kristendommen og islam, noe som ville gitt deltakerne en annen opplevelse enn den mer tradisjonelle. Kanskje drar vi argumentasjonen litt vel langt når vi sier at dette virkemidlet kan betraktes som et i rekken av flere andre som også blir brukt for å gi tilhørerne en annen type opplevelse, gospelmusikk, for eksempel, er en annen. Denne typen virkemiddel har heller ikke alltid vært like allment akseptert, og er det dessuten heller ikke i dag bak enkelte kirkevegger.

Kritikk fra konservative

I en annen retning går den mer konservative fløyen som sterkt kritiserte opplesningen fra Koranen i kirkerommet ved å hevde at det kun er kristne tekster som skal brukes og leses her. Noen av disse røstene mener at Koran-lesingen er imot den kristne tradisjonen. Andre hevder at lesningen av Koranen ikke hører sammen med ideen om de kristne teksters eksklusivitet, og deres krav på sannhet. Andre religiøse tekster har dermed ikke noen plass innenfor den kristne kirkens vegger, verken som lest tekst eller som gjenfortalt historie. Sannheten skal ikke komme usannheter i møte. Disse motstridende polene som kommer frem i debatten viser hvor forskjellig kristendommen blir forstått i dagens Norge, både blant prester så vel som blant mannen i gaten.

Muslimsk intoleranse

Den tredje polen i diskusjonen handler egentlig verken om kirken eller kristendommen. I stedet handler den om en voksende og spent politisk kontekst i dagens Norge. Med henvisning til intoleranse i flere muslimske land vegrer man seg mot å skulle åpne opp for en samtale eller refleksjon rundt det som kan fungere som en bro mellom ulike grupper. Da risikerer man straks å bli beskyldt for «snillisme» som utgjør en fare for å utslette norsk kultur. En lesning av noen få linjer fra Koranen kan altså, ifølge et slikt syn, være med på velte hele vår kristne kulturarv.

Hvor farlig er det egentlig?

Men, hvor farlig er det egentlig å lese fra en bok? Det ironiske er at man gjennom disse ekstremt sterke reaksjonene faktisk underbygger ideen om Koranens kraft og hellighet ved at den blir anerkjent som noe mer enn «en bok»; den blir forsynt med evne til å kunne påvirke den som leser fra den så vel som tilhørerne. Kunne man ikke heller innenfor en kristen kontekst se på fødselsfortellingen fra Koranen som en historisk fortelling som i likhet med flere andre fortellinger nettopp bygger opp under den kristne troen på Jesus? Og, dersom Bibelen for de troende er en like «kraftig» tekst, hva skade kan da lesningen av noen linjer fra Koranen i et kirkerom da kunne gjøre?

Uansett så er det jul igjen. Og dette nettopp fordi Bibelen hevder at Maria fødte Jesusbarnet, uansett hvilken status denne fortellingen måtte ha i dagens Norge.

Hva mener du om saken? Si din mening.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Her står køen langt nedover fortauet: - Vi trenger at folk tar ansvar

  2. Bilbergeren: – Bileieren sier sjåførens kone må selge privat­bilen for å betale regningen

  3. Nytt koronadødsfall i Norge

  4. – Vi må kanskje tappe ned bassenget for å finne årsaken

  5. Politiet: De to som var i bilen blir beskrevet som uskadet

  6. Mattilsynet: Drep flekkbåndsneglen