Derfor er værvarsling så vanskelig

Vi får stadig flere og bedre værobservasjoner. Men det er umulig å registrere nøyaktig alt som påvirker været — hvem kan måle vinden fra alle sommerfuglenes vinger?

VIKTIGE VINGESLAG: Det er ikke størrelsen det kommer an på - sommerfugler har også innvirkning på været. Foto: REUTERS/SCANPIX

  • Bergen
  • Forsker Ved Storm Geo
  • Doktor
  • Erik Kolstad
Publisert:

Årets 17. mai var i hvert fall en suksess på én måte. Møkkaværet var varslet, selv om vi kanskje ikke alltid traff nøyaktig på timingen til de verste bygene. Og hvis vi ikke engang kan si hvordan været blir i neste uke, hvordan kan vi da si noe om klimaendringer mange tiår frem i tid?

Værvarselet tolker naturen

Før, som nå, handlet værvarsling om å tolke det som skjer i naturen. Hvis solnedgangen var rød, betydde det gjerne at været neste dag kom til å bli bra. Solen går ned i vest, og hvis det var skyfritt i den retningen, var det sannsynligvis ingen lavtrykk på vei.

Da telegrafen ble oppfunnet i første halvdel av 1800-tallet, kunne man hente inn observasjoner fra stadig flere steder, og ved hjelp av disse kunne man danne seg et bilde av hvilke værsystemer som var aktive og hvor de var på vei. Den erfaringen dette førte med seg, gjorde at man etter hvert begynte å få rimelig god oversikt over hvilke faktorer som styrte værutviklingen.

Bergensværet inspirerte

Under første verdenskrig ble Vilhelm Bjerknes lokket til Bergen for å bygge opp et system for værvarsling i Norge. Han forsto hvor viktig det var å hente inn observasjoner, og fikk opprettet mange nye målestasjoner langs kysten.

Store mengder data ble telegrafert inn til loftet på Geofysen i enden av Allégaten, hvor Bjerknes sine meteorologer satt og tegnet værkart. Men dette ble jo gjort av mange andre rundt om i verden også – vi får tro at det var bergensværet som ga akkurat Bjerknes og hans gruppe den inspirasjonen som skulle til for å knekke lavtrykkskoden.

Derfor dannes lavtrykk

Det Bergensskolen i meteorologi klarte, var å komme opp med en teoretisk modell av hvordan et lavtrykk dannes og hvorfor det etter en tid tar livet av seg selv. Kort sagt kan vi si at et lavtrykk dannes fordi energien i luften er i ubalanse, slik den for eksempel blir når varme og kalde luftmasser møter hverandre. Lavtrykket utligner denne ubalansen, for så å fisle stille ut, alt i løpet av mindre enn en uke.

Bjerknes sin visjon var at man kunne bruke forenklede ligninger til å regne seg frem til hvordan været kom til å bli i fremtiden. Problemet var bare at det var umulig å regne raskt nok.

Briten Lewis Fry Richardson så for seg en armé med tusenvis av «computers» — mennesker som regnet - samlet i et enormt rom, hvor hver og en av dem jobbet med å løse enkle regnestykker, og hvor noen få stakkarer fikk i oppgave å sette sammen alle svarene.

Datamaskinene kartlegger

Richardsons helvetesaktige idé ble heldigvis ikke gjennomført, men i prinsippet er det akkurat slik dagens datamaskiner blir brukt til værvarsling.

Tanken er at dersom vi vet hvordan været er akkurat nå, så kan vi forutsi hvordan det blir om en time, en uke, et år. Men i praksis er det ikke så enkelt. Dette fikk Edward Lorenz erfare rundt 1960, der han satt på kontoret sitt og lekte med en av de første værvarslingsprogrammene - eller «modellene», som vi kaller dem nå.

Sommerfugleffekten

Ved en tilfeldighet oppdaget han at dersom han varierte starttilstanden til modellen ørlite grann, for eksempel ved å bruke tall med tre desimaler i stedet for seks, så utviklet været i modellen seg forskjellig. Så små endringer var det som skulle til at Lorenz skrev: «Kan en sommerfugls vingeslag i Brasil sette i gang en tornado i Texas?».

Lorenz sin sommerfugleffekt er en viktig årsak til at vi sliter med å gi nøyaktige varsler. De målingene som blir matet inn i varslingsmodellene er ikke gode nok og mange nok til at varslene kan bli perfekte. Modellene i seg selv kan også bli bedre, men i det store og det hele er det kvaliteten og mengden på observasjonene som er mest avgjørende.

Vanskelig vestlandsvær

For oss på Vestlandet utgjør dette et stort problem, ettersom det meste av været vårt kommer fra havet i sørvest - et område nesten uten observasjoner.

Værets kaotiske natur og mangelen på gode nok observasjoner gjør at værvarsler for lengre enn noen dager eller en uke frem i tid bør tas med en klype salt. Faktisk er det lettere å varsle langt frem i tid. Men da varsler man klimaet i stedet for været.

Simulerer naturfenomener

Klimamodellene har mange fellestrekk med de dataprogrammene vi bruker for værvarsling, men i tillegg til været, simulerer de også havstrømmer, sjøis, karbonkretsløpet i naturen, isbreer og andre ting som endrer seg over lang tid. Med en klimamodell varsler man hvordan alt dette kommer til å utvikle seg i fremtiden, alt etter hvor store endringer vi gjør i atmosfæren.

På de siste 50 årene har vi økt CO2-innholdet i luften med omtrent 25 prosent, og det er lite som tyder på at den utviklingen kommer til å snu med det første.

Ikke til å stole på

Klimamodellene er veldig dårlige på å forutsi hvilket vær det skal bli på en gitt dag i fjern fremtid. Ikke stol på noen hvis de forteller deg hvilket vær det skal bli på 17. mai i år 2050. Men det er da heller ikke derfor de er laget.

Gjennom å simulere hundretusenvis av 17. mai-er med et økende CO2-innhold i atmosfæren, kan klimamodellene med stor grad av sikkerhet si at fremtidens 17. mai-er i snitt vil bli varmere enn de er i dagens klima. Dette er fordi CO2 er en så dominerende faktor i klimasystemet.

Våtere høst

På samme måte blir den gjennomsnittlige høsten i fremtiden våtere enn det som er vanlig i dag, selv om vi kommer til å få enkeltstående kanonhøster, da som nå. Snø på julaften får vi også av og til, om enn sjeldnere enn nå for tiden. Det eneste som virker sikkert, er at vi ikke kommer til å klare å fortelle deg om det før noen dager i forveien.

Stoler du på værmeldingene? Bruk kommentarfeltet.